De eldste gårdene 1519-1619
7. Eik
7. Eik

7. Eik

Oppdatert: 11. februar 2024

Eik må og ha vært sentrumsgården i Hovsherad: Det stedet og den gården som ga opphavet til alle andre gårder. Men der gården Eik er enkel å plassere, er de eldste slektslinjene nokså kaotiske.

Fra Eik i dag

Gården

Med Eik brytes det grensemønsteret vi ser fra Rusdal og Steinberg. Eik ligger riktignok også som disse på begge sidene av vassdraget, men det skyldes først og fremst at ved gården flater hele dalen seg ut og erstattes av grønne moer og småhøyder.

Den gode plassen og fine beliggenheten har høyst trolig gjort sitt til at folket på Eik aldri hadde behov for å ta til seg nabo- eller ødegårder: Man hadde tilgang på det man trengte. De to gårdene som er skilt ut fra Eik – Kjørberg og Hovsmo – er sannsynligvis begge nyrydninger fra 1600-tallet. I alle fall ikke mye lengre tilbake.

Bortsett fra i sørvest bærer grensene mot de andre gårdene spor av århundrer med grenseoppganger og justeringer. I nord grenset Eik kun til Steinberg og i sør til Hove. I vest hadde man store, nesten enorme, heieområder å ta av. Her møter Eik grensene til gårdene Heskestad og Ualand.

I øst (og sørøst) er det noe vanskeligere. Her møter Eik grensene til Surdal i fjellene over mot Svendstjørna. Det er ved første øyekast nesten opplagt at Surdal har vært en del av Eik, men her har trolig Mehus (LH1) rett i sin antagelse at Surdal opprinnelig var en del av Handeland.

Navn, kulturminner og alder

Man er nokså sikre på at Eik-gårdene har en sammenheng med et religiøst motiv, gjerne i form av en helligdom – en hellig eik. Det tyder på at disse gårdene er svært gamle, før den norrøne religionen satte seg.

Alle de tre Eik-gårdene i Dalane har nabogårder som spiller på dette: Eik i Sokndal har Frøyland; Eik i Ørsdalen har Hovland – og «vår» Eik har Hove. Når vi ser dette mønsteret flere steder, er det neppe tilfeldig. Professor Magnus Olsen satte Eik-gården(e) senere i sammenheng med guden Ull(r). Det fordi Ull trolig var den viktigste guden før Odin fikk plass.

Det finnes en rekke fortidsminner fra Eik, men de fleste er ikke tilstrekkelig undersøkt. Det er et gårdsanlegg ved Lunnan der deler er datert til yngre jernalder – dvs. fra 550 og ut vikingtiden. Her sees tydelig spor etter det eneste kjente langhuset fra Lund. Litt lengre nord er det streif-funn fra steinalderen, mens det finnes spor av et adskillig nyere gårdsanlegg like sør. Sistnevnte er trolig det samme som Mehus referer til i innledningen til gården i LH1.

På Hovsmo har vi spor etter en rydning fra eldre jernalder, og i samme område her har det også vært en gravrøys som ble fjernet i 1944. Spor av eldgamle røyser finnes også litt nord for Hovevegen, der enkelte funn kan være daterbare tilbake til bronsealderen.

Det er liten tvil i at Eik er den eldste gården i Hovsherad, og her kan det gjerne ha bodd folk i totusen år om ikke lengre.


Brukere 1519-1619

Navnene her er normalisert, slik at det er enkelt å finne dem igjen i andre kilder. Unntaket er Olav/Oluf, der jeg konsekvent har brukt sistnevnte variant. Trolig var uttalen i Lund-målet en mellomting, Olaf – med f. Oluf, med «u» finner vi nemlig svært sjeldent igjen i senere generasjoner.

Å normalisere navn vil si at at man bruker konsekvent én variant ikke bare for egne prosjekter, men også i bokform og publiseringer. Det er en uting, og selv ikke foreslått fra forskere, å «fornorske» navn for mye. Etternavn (patronymikon) bør skrives som -sen (Jonsen, ikke Jonsson). Unntaket, eller regelen, er der man runder 1500-tallet og bakover hvor former av den gamle taleformen (nørrønt) stadig var gjeldende. Grunnen til denne normaliseringen, er at forskere og andre interesserte verden skal kunne søke, finne og lete opp samme person uavhengig av kilder.
Det samme gjelder fornavn. Jeg har allikevel valgt å bruke formene Oluf og Torjus, fremfor Olav og Torger, da disse i Lund synes å være riktigere – og at Mehus i LH1 i alle fall delvis bruker disse navneformene.

1. JOCHILD JONSEN

I 1519 skatter Jochild 26 mark. Det betaler han med penning, sølv, kobber og smør. Det er omtrent ti ganger så mye som gjennomsnittet for Jæren og Dalane. To år senere opptrer han med solide 5 1/2 lodd sølv i tiendepengeskatten. Det tilsvarer grovt 50 mark.

I 1519-opptellingen er navnet stavet Jokell. Jeg antar dette er svært nær den lokale uttalen den gang. Det er er svært uvanlig navn, og utenom Eik har jeg kun funnet det på Grøsfjell i Eigersund, tidligere Heskestad. Navnet er derimot kjent fra vikingtiden og antas å være opphavet til gården Jakobsrød (*Jokelruð) i Nøtterø, Tønsberg.

Jochild betaler i 1522 en restskatt på 1 «mordskinn». Da er han oppgitt av en eller annen grunn til «Røselandt».. Like over denne oppføringen, finner vi en Sivert Jonsen med nøyaktig samme skatt. Sivert er oppført på «Læge», så man må nesten lure på om skriveren har tatt seg både en og to drammer for mye.
Kan Røselandt enkelt og greit være en forvansking av Rusdal?

Jeg velger uansett å stole på Jochilds oppføring, da navnet ikke opptrer noe annet sted i landet på denne tiden.

2. TORGRIM

Torgrim nevnes i 1563 med en skatt på 1 daler som «leilending». Dette betyr ikke annet at han brukte jorden han bodde på selv. Jeg vil anta at Torgrim kan være far til den senere Tosten (9), og at deres «gren» er noe adskilt fra de andre på gården.
Som vi vil se fra senere navn og brukere, utgjorde Torgrims del omtrent 1/4 av gården.

3. TORJUS OLUFSEN EIK

Da også Torjus skatter i listene for 1563, får vi et klart inntrykk av at det nå er to bruk på gården. Også han står oppført i leilendingskatten med 1 daler.

Også i Lund var det vanlig at brukerne i disse tidene bodde tett-i-tett, omtrent som disse klyngetunene som var vanlige – spesielt oppover Vestlandet. Av senere bruksdelinger på Eik, har neppe Torgrim og Torjus bodd i nærheten. Torjus må ha hatt tilhold rundt dagens sentrum i Eik, mens Torgrim må ha bodd lengre sør mot Hovsmo. På Eik har også brukene blitt flyttet over elven frem og tilbake i alle fall to-tre ganger i historisk tid. Men eiendommene bestod, og det er ut fra spor av disse like til i dag – at vi kan trekke denne beslutningen.

Farsnavnet til Torjus får vi oppgitt i en sak om Solbjørg i 1626. Der synes det som om Torjus har vært pantsetter for den ene delen av Solbjørg, og sønnen Oluf (7) krever senere odelen av gården mot at gjelden blir slettet. Det lyktes han også med.

Torjus var i 1567 noe amper og «Hug syn grannde och wor fred». Bot: 6 daler. Granden var naboen Tarald på Steinberg, for han måtte samtidig bøte 3 daler for sammenstøtet. At Torjus fikk dobbelt så høy bot, skyldes nok at han «wor fred» – det vil si, var vred – amper – rett og slett.

Av listene videre ser vi nokså klart at veldig mange av folket på Eik synes å ha forbindelser bak til denne Torjus. Da tyder mye på at Torjus og hans slekt var folket som brukte brorparten av Eik.

4. Leidang 1567

Her skatter Eik samlet behagelige 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 2 kalveskinn.

5. TORMOD

Denne Tormod vet vi ingenting om utenom at han nevnes med en liten bot i sagefallet for 1567.

De fire neste brukerne (6 til 9) har deretter brukt Eik samtidig i en årrekke fremover. I 1604 skatter disse fire felles med 3 spand talg.

6. TORJUS PÅ EIK

Dette er ikke den samme Torjus som nummer 3. Han ser ut til å leve for lenge til det. De må nødvendigvis allikevel være i samme familie. Torjus nevnes i regnskapene fra 1602 til 1612. Han er far til Atlak (nummer 13) og farfar til Jochild Atlaksen (f. 1630) som er nevnt i LH1. Det er en sannsynlig link fra Torjus tilbake til Jochild i 1519 uten at vi vet hvordan. Han er den Torjus som Mehus nevner på bruk 23 av gården i LH1.

1602 skatter han med 1 skilling i kornskatt. 1606 med 5 spand korn og samme år 1 daler i grønnlandsskatt. Skatten i 1610 og 1611 er på i daler.

I 1614 må han ut med en bot på 1 daler for å ha forsynt seg av sin nabos åker.

7. OLUF TORJUSEN EIK

Oluf skatter 1 skilling i kornskatt 1602 og 1 spand korn 1606. Grønnlandsskatten samme år er på 1 daler. Samme beløp nevnes 1610-14.

Han er sønn til Torjus Olufsen Eik (3), og det er denne Oluf (Olav) som etter hvert blir gift til og flytter til Bilstad på Heskestad. I følge Petrus Valand i boka for Heskestad nevnes han på den gården allerede i 1609, men han er tilbake på Eik året etter. Oluf ble ikke eier av Bilstad og var i utgangspunktet kun leilending på den gården.

Oluf er nevnt som bestemann av Eik, det vil si han eide mest, i jordeboken for 1617. Skatten er på 2 pund og 6 merker smør, som er det samme som naboene hver for seg på Steinberg betaler. Samlet er hele gårdens verdi dette året oppgitt til 3 geiteskinn, 2 fåreskrinn og 2 kalveskinn. Det er det nest høyeste i Lund etter Haukland, og det samsvarer med andre opplysninger om at Torjus og hans slekt har hatt kontroll over om lag 3/4 av gården.

Samme år opptrer Oluf som Oluf Bilstad i en sak på tinget i Hetland Skipreide.

Han er også av Mehus og flere andre siden høyst sannsynlig forvekslet med en sønn av Ståle Flikka i Nes (Flekkefjord). Ståle skal i 1613 ha fremmet for tinget og fått medhold i at han eide hele gårdene Eik og Surdal.

Dette stemmer ikke, da Oluf langt senere gir sønnen Lasse Bilstad 90 mark i arv fra Eik. Det vil si over halvparten av de 150 mark som opprinnelig var Olufs del av gården. 150 mark i Eik utgjorde da omtrent 3/4 av gården.

Mehus opplysning i LH1 er deretter beviselig feil, og om Ståle Flikka i det hele tatt har hatt en sønn ved navn Oluf – opptrer denne i alle fall ikke i noen andre kilder. Se mer om Ståle under (12).

8. KNUT OLUFSEN EIK

Knut skatter 1 skilling i kornskatten 1602. I 1606 er skatten på 1 spand korn og 1 daler i grønnlandsskatt. Vi finner ham også i årene 1610-17 med 1 daler. Han er for gammel til å være sønn av Oluf nevnt over, og det er mer trolig han er i generasjonen foran. Det vil si bror av Torjus (3).

I 1610 da ble han en god del daler fattigere, 20 i tallet. Det gjaldt en eskapade med hans «thieniste piige».

9. TOSTEN PÅ EIK

Også Tosten skatter 1 skilling i 1602 og 1 spand korn 1606. I grønnlandsskatt samme år bidrar han med 1 daler.

Vi har ingen indikasjoner på hvem han var, men det er sannsynlig at alle disse fire brukerne i 1602 må ha linker tilbake til de to navnene fra 1563. Da må Tosten stamme fra Torgrim (2). Jeg antar også at han er samme person oppført som «Tholeff» i 1603, da han skatter med 1 1/2 spand korn.

Tosten nevnes ikke fra 1621 og utover. Siste år (1621) betaler han 1,5 mark sammen med den trolige broren, Tore (14). Det er lite sett mot hva vi har fra årene frem til 1613. Samtidig styrker det mistanken mot to hovedgrener på Eik, der Torjus’ slekt eide brorparten. Og Tostens familie en adskillig mindre del.

10. LASSE

Han er nevnt i laveste skatteklasse som ødegårsmann med 1/2 daler 1609-21. Det tyder på at bruket hans ikke var store greiene. Lasse-navnet heller ikke vanlig i distriktet, men Torjus Eik/Bilstad (7) har en sønn med dette navnet. Det interessante er han i 1621 skatter sammen med den Brynild (Børild) som vi da finner på Eik. Se under denne på nummer 18.

11. LARS

Han skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1609 og 1611. Han er nok den samme som blir kalt som Lille Lars Eik i 1612, nok for å unngå forveksling med Lasse.

12. STÅLE ERIKSEN FLIKKA

Som nevnt under Oluf (7) krever Ståle i 1613 odel og eie for ikke bare Eik, men også Surdal. Dette skjer på tinget på Hove 15. januar samme år. Mehus antar han fikk medhold i dette, og forklarer nettopp Olufs eie av gården fire år seinere med at Ståle vant frem med dette kravet. Som allerede oppgitt under Oluf, er dette ikke riktig. Et annet bevis for at Mehus har konkludert feil, er at man ser det er folk fra Handeland som satt på Surdal. Og det står heller ingen dom i tingboken, som ennå er bevart i arkivene.

Ståle må allikevel ha hatt en grunn for å hevde seg dette kravet, og det er interessant nok til å gå noe nærmere inn på:

Ståle Flikka var en en storbonde og en nokså kranglevoren kar som visste akkurat hvor skapene skulle stå. På godt og vondt. Antok han hadde en god sak, da hadde han en god sak. Ikke alle av disse gikk like godt hjem, og til tider ble han både en og tjue daler fattigere grunnet sine helt bestemte meninger. Han var nok helt bevisst på at han var gift med ei lensmanns-datter, og dette utnyttet han. Ikke helt usannsynlig også i saken om Eik.

I Ståles farsslekt finner vi har vi ingen forbindelser til Lund, men konen var datter av lensmannen og kanskje den lokale laksemogulen Oluf Torgeirsen på Tengs i Egersund. Han var en av Dalane og Jærens rikeste menn, og vi ser med en gang samme navnekombinasjon som på Eik: Oluf og Torgeir.

Folket på Tengs kjenner kanskje flere igjen om man som har forsket på slektene bakover i Dalane. Tengs er kjent fra mellomalderen blant fra flere gamle brev, der slekten i sin tid byttet til seg gårdene Sandsmark og Bakke. De første årene av 1600-tallet eide ennå folket på Tengs hele Bakke gård samt nabogårdene.

Vi har skiftet fra lensmann Oluf på Tengs fra 1624, og der er nettopp Bakke oppgitt. Men det er ingenting der som antyder noe forbindelse til Eik. Heller ikke av tidligere brev eller hva vi kjenner fra Tengs, nevnes noen som helst forbindelse til Lund og Eik.

Ser vi da kun på likheten i navn, finnes det nok allikevel en forbindelse fra Tengs til Eik. Denne lille teorien styrkes også av Jochild-navnets som finnes vestover på Grøsfjell. Det er dermed ikke umulig at Ståle Flikka har fanget opp et slikt forhold, og deretter har forsøkt seg på en overtakelse av Eik og Surdal.

13. ATLAK TORJUSEN EIK

Atlak bøter i 1614 1 daler for et leiermål med sin «throloffuede festemøe». Dette er første gang han nevnes i kildene. Han er Torjus’ (6) sønn, og festemøen var Tora – datter av Reier på Steinberg. Han er siden nevnt i 1617-21 i laveste skatteklasse.

14. TORE PÅ EIK
Nevnt som ødegårdsmann i 1614-21 med 1/2 daler i skatt. Det er verdt å anta at han har en relasjon til Tosten (9). Trolig en bror. I 1621 betaler de skatt sammen.

15. ATLAK OLUFSEN EIK

I 1615/16 må en Atlak Olufsen «paa Egge» ut med 5 daler for å påført Peder på Heskestad en liten «ribbell» i hodet med en kniv. Dette kan være en yngre bror av Knut (8). Han er også oppgitt i skattemantallet fra 1621, og er skyss-skaffer i 1617.

16. PEDER S. EIK

S-en er fra bumerket og indikerer at han nok er en Svensen . Han eier 36 mark av gården noe senere i 1624, Han skatter 1 daler i skatt 1617-21, og 7 mark, 15 skilling i galleiskatt 1619. Han er lagrettemann 1617-20.

Peder var noe uhøflig i 1621 da han ble 1 daler fattigere for «slog it quindfolck med it Riiss». To år tidligere sonet han på Torkel Skårdals vegne for en leiermål. I 1622 er han blant Lunds lagmenn på fjerdingstinget i Egersund, det vil si det samlende tinget for hele Dalane.

Skal det gi noen mening i rekkene, må Peder ha vært gift med ei datter av Torjus (7).

17. BØRILD (BRYNILD) EIK

Også ham finner vi i listene for 1624, da med 24 mark av gården. I 1617 skatter han 1 daler i skatt. Mehus oppgir ham som en Børild, men vi finner ham stort sett omtalt som Brynild i listene. I den såkalte galleiskatten fra 1619 skatter han 7 mark og 15 skilling. Skatten fikk navn etter Christian IVs behov for en gallei til 30-årskrigen.

Han er nevnt som skyss-skaffer i 1617.

Brynild, er i følge Mehus bindeleddet videre til senere navn på Eik, da det er hans etterkommere vi kan følge videre på gården. Det er også svært interessant at han i 1621 betaler skatten sammen med Lasse (10). Disse to har da antagelig da hatt et nært slektskap. De kan ha vært brødre, svogere, eller til og med far og sønn. Skatten deres er dette året på 1 daler til sammen,

Da vi har navnet Lasse også i Oluf Eik/Bilstads videre etterslekt, kan det være en indikasjon på at Børild ikke var en helt fremmed på gården. Da kan han, og de to Lars/Lasse-ene hatt et ukjent og felles slektskap til Torjus og Jochild på slektstreet.

18. OLUF LAURITSEN EIK

Her kommet nok en Oluf, og denne Oluf er oppgitt i lensregnskapet for «odelsbønder og musketter» 1617/18. Patronymikonet antyder at han kan være en sønn av Lille Lars Eik, det vil si Lars (11).

Man skal være klar over at det er dette tiåret det slår inn et rent takras av nye folk på gårdene. Den første generasjonen som hadde overlevd en rekke av pester og uår, også gjennom 1500-tallet, var vokst opp. Disse pestene hadde kommet gjerne med sju års mellomrom, og selv i starten av 1600-tallet fant man epidemier ikke lengre unna enn Stavanger. Selvfølgelig hadde også flertallet av disse nådd Lund. Når denne vonde rekken av stadige tilbakeslag for folk og familier omsider stanset opp, var det kanskje hovedgrunnen til at man plutselig finner nokså store barneflokker i inngangen til det nye århundret.

Den nye generasjonen måtte jo ha behov for steder å bo. I Lund og Sirdal finner vi så ikke bare en mengde nyryddere i de mer perifere utkantene, men også en rekke veldig små og til tider midlertidige bosteder på de større gårdene. Flere av disse ødegårdsmennene har sannsynligvis bodd på slike mer stakkarslige bruk. Og det var noen av disse små jordflekkene som bare noen få år senere utviklet seg til de første husmannsplassene.

En navn som denne Oluf var nok sannsynligvis bare en av nokså mange utover tiåret, som måtte grunnet plassmangel ta seg til å takke med en adskillig mindre jordflekk enn den forrige generasjonen.

I 1624 er det trolig han som står oppført med et bruk på 33 mark, så noe må han allikevel ha bygd seg opp. Deretter forsvinner han ut fra historiebøkene.

19. JOCHILD OG METTE

I 1636 blir ei Mette Jochildsdatter dømt til døden for «blodskam» med sin stefar, Nils på Surdal. Mettes far Jochild må vi da anta har levd i det minste i overgangen til 1600-tallet. Denne Jochild er aldri nevnt i skriftlige kilder som vi kjenner til.


SLEKT

Som vi ser kryr det nesten over av navn fra det gamle Eik. Og i motsetning til de fleste av de andre eldste gårdene i Lund, mangler vi også spor fra gamle arveoppgjør og skifter fra disse brukerne.

I tillegg er Eik delt blant fire brukere allerede i overgangen til 1600-tallet, og som ikke det var nok: Vi har også klare indikasjoner på folk på gården som aldri nådde opp i skattelistene.

Det kan derfor virke særdeles vanskelig å koble navnene sammen, men vi skal allikevel ikke gjøre ting for komplisert. Hva som hjelper oss er skattene brukerne mellom, Torjus og Olufs slekt der det i det minste finnes noe informasjon – samt det særdeles sjeldne navnet Jochild.

På tavlen under er jeg nokså sikker på relasjonene, der alle må ha sitt utspring i den første Jochild på starten av 1500-tallet. Hvordan vet vi ikke, men linkene tilbake til ham må være der.

I tillegg har jeg utlatt Torgrim og Tosten/Tore, som jeg anser som en selvstendig gren. Det har heller ikke lykkes meg å plassere Lasse og Lille Lars på denne oversikten.

Hovedslekten på Eik var familien lengst til venstre, Torjus og Oluf. De eide mest. Brorparten av de andre var småbrukere med til tider nesten kummerlige bruk på gården. Det ser vi fra listene, da flere i alle fall tidvis blir satt i den laveste skatteklassen.

Vi vet ikke for eksempel ikke sikkert at de tre olufssønnene (Torjus, Knut og Atlak) var brødre, men alt tyder på det. Torjus beholdt som eldste odelssønn den beste parten av gården, de to andre fikk smådeler eller kanskje helst en halvpart på deling.

Vi tar til slutt med jordeboken fra 1624, da denne viser noe rart:

Peder S. Eik (16) bruker 36 mark.
Børild Eik (17) bruker 24 mark
Oluf Lauritsen Eik (18) bruker 33 mark
Osmund Eik (med sine søsken) bruker 54 mark og
Tarald Eik (med sine søsken) bruker 54 mark
og
Oluf Bilstad bruker nå kun 24 mark. Men her er det nok en sammenheng til de to nye på gården, Osmund og Tarald, som er helt ukjente navn verken før eller siden på Eik. Inkluderer vi disse sammen med Oluf, er vi omtrent der Olufs verdi av gården lå noen år tidligere.

Verdien på Eik var til sammen på hele 225 mark. Det desidert høyeste i Lund etter Haukland.

Av disse seks navnene, er det bare faktisk bare Peders slekt som kan følges videre på Eik. Foruten han, er det grenen til Torjus som lever videre på selve gården i årene som kommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *