Det er i skrivende stund to uker til Eurovision-finalen i Tel Aviv. Samtidig som prøvene allerede har startet i Israel, har det stabilisert seg et kobbel på tre til fire store favoritter.

I mange år var det ikke så veldig spennende å kikke på odds og lister foran ESC-finalene. Favorittene seiret som regel. De store endringene skjer derimot underveis i prøvene - og i semifinalene.

Det er også ikke nok å bare gjøre en god figur på scenen, man skal nå gjennom skjermene også. Det fikk vi et bevis for i fjor, da Alexander Rybak tok både presse og bettingsetterne med storm - for å så falle gjennom selve finalekvelden.

Motsatt kom Kypros fra en litt anonym outsider-posisjon og satte bokstavelig talt fyr fra scenekanten. Det endte med en sølvplass og Kypros' sterkeste plassering noensinne i konkurransen.

Så ... Hva har vi år?

Det virker akkurat nå som det kan stå mellom tre land dette året. Jeg tar med også Russland - da denne har en forunderlig sterk odds og ligger som nummer to på samlesiden Oddschecker. Den er derimot ikke helt oppe i tetsjiktet blant fans og tilhengere.

Jeg tror bettingselskapene husker at artisten Sergey Lazarev hadde en strålende og mildt sagt påkostet opptreden i Stockholm tre år tilbake og forventer nesten noe tilsvarende i år. Sergey Lazarev, med en femten år lang og stor karriere bak seg, vil også garantert levere stemmemessig.

Om låten Scream er sterk nok til å vinne, tror jeg derimot ikke. Den er litt slik typisk og dramatisk russisk, men mangler kanskje dette umiddelbare til å hente de virkelige høye poengene.

Hadde det vært en video-konkurranse, ville derimot Sergey & Co nærmet seg noe gjennom en slags tidsriktig juniorutgave av Game of Thrones-video. Bedøm selv:

Sergey Lazarev - Scream - Russia 🇷🇺 - Official Music Video - Eurovision 2019

Nederland stormet inn som oddsfavoritt så å si i det øyeblikket musikkvideoen var lansert. Som i Russland, var dette en intern utvelgelse - ingen nasjonale finale som vår MGP eller svenskenes Melodifestivalen.

I motsetning til Russlands storstjerne, er Duncan Laurence imidlertid nokså ukjent i Nederland. Han var så vidt innom en utgave av landets The Voice, men har stort sett holdt seg i låtskriverstolen ved stiden av studier. Også Arcade er en ballade, men denne har tydeligvis det lille ekstra Russlands bidrag ikke har. I Grand Prix-klubbenes internasjonale avstemning ble den nummer tre i en solid tet-trio - og bare slått av ti poeng av vinneren under.

Dette er også min favoritt av året, og derfor vinner den ikke! Min favoritt vinner nemlig aldri.

Jeg tror derimot dette er unntaket av et år, med det forbehold at låten og Duncan gjør seg på scenen og gjennom kameraene. Til det er eventuelt er motbevist, beholder den øyensynlig det største favorittstemplet.

Dette er både stort og vakkert, og faktisk litt rørende. Men holder det med en enslig gjennomhøring?

Duncan Laurence - Arcade - Official Music Video - The Netherlands 🇳🇱 - Eurovision 2019

Sveits var en gang blant selve kremen av ESC-landene, med en bråte fine plasseringer og svært få bunnoteringer. Omtrent midt på 90-tallet fikk de seg en smell som de tydeligvis aldri kom seg fra, og siden har det med svært få unntak vært noe slik som svarte natta på resultatsiden.

I landet med fire språk har de trofast satset på engelsk de siste tiårene, og er vel også den nasjonen som sjeldent om aldri har våget å inkludere landets egen tradisjonsmusikk i bidragene. Unntaket var vel alpehorn på scenen i ikke helt ukjente Swiss Lady.

Kanskje det er derfor det i år de er inne på langt sydligere trakter og rytmer enn hva vi forbinder med Geneve og Matterhorn, og det har tydeligvis slått til. Luca Hänni er slett ikke et ukjent ansikt for tyskspråklige TV-seere, og i Sveits har hatt en riktig så fin karriere siden gjennombruddet sju år tilbake.

Låten smaker det latino av så det holder, og det kan være fallgruven. Blir jury og TV-seerne sjarmert eller forvirret over en humørfylt latino-bajas fra Sveits? Jeg er mer det siste (ikke latino-bajas, men forvirret ...), selv om jeg ser og hører hvorfor denne er så populær.

Sveits har vel bare én enslig topp 10-plassering siden 1993 eller noe slikt. Ikke noe hadde vært hyggeligere om tidenes første vinnerland igjen kunne nærme seg pallen.

Luca Hänni - She Got Me - Switzerland 🇨🇭- Official Music Video - Eurovision 2019

Italia vant Grand Prix-klubbenes avstemming og ligger for øyeblikket som nummer 3 på oddsen. Og også her er vi kanskje i litt sydligere terreng enn hvor bidraget har sin opprinnelse.

For all del, dette er italiensk som det holder, men vi hører elementer fra land på den helt andre siden av Middelhavet her. Det er kanskje ikke så rart, for Mahmoud har egyptiske røtter. Det kan høres, og det gjør også at bidraget Soldi skiller seg ut.

Italia sender alltid vinneren fra sin hjemlige stolthet og store sangkonkurranse, Sanremo. Det har de gjort med et par unntak siden comebacket i 2011. Italia var nemlig borte fra Eurovision i over femten år, etter at TV-selskapet RAI rett og slett hadde mistet helt interessen for konkurransen.

Da de kom tilbake ble landet raskt en fan-og også kritikerfavoritt. Ikke så overaskende: Man vinner ikke Sanremo uten grunn i Italia. Men tendensen har vært at låtene ofte har vært noe overvurdert i forkant av Eurovision ellers hadde man omtrent hatt landet på pallen hvert eneste år. Noe av syndenes forlatelse må riktignok være overlatt til landets koreografer, for scenebildet til de italienske bidragene har ikke alltid vært like smakfulle, kan man si.

Der tror jeg ikke Mahmoud svikter, men låten? Jeg har den i kategorien "kan gjøre det bra", men er det virkelig dette hele Europa vil stemme på? Jeg tviler litt:

Mahmood - Soldi - Italy 🇮🇹 - Official Music Video - Eurovision 2019

Bak disse fire, går landene Sverige, Island, Kypros - og Norge - igjen på veldig mange lister, inkludert oddsen. Jeg går ikke inn på disse akkurat nå, men vil en nordisk kikk utover i uken.

Men det er ikke mulig å prate om favoritter uten å nevne Ukraina. Landet var påmeldt til Tel Aviv, men trakk seg etter en brudulje uten like i hjemlandet etter den nasjonale finalen. Kort nevnt kom det ukrainske TV-selskapet med nokså bastante og urimelige krav ovenfor vinnerartisten, Maruv, og det gikk hun slett ikke med på. I sympati trakk også de andre artistene fra finalen seg - og Ukraina blir dermed ikke å se i år.

Det er synd, for Siren Song hadde vekket oppmerksomhet. Her det age restricted og et sceneshow helt på kanten av det vulgære, satt slik Madonna kunne ha funnet å komme med rundt Erotica-perioden. Musikkvideoen tar det enda et skritt lengre. PG13?

Jeg tror kanskje juryene hadde sørget for at denne ikke hadde vunnet i Tel Aviv, men vi vil bli snytt for noen TV-bilder som ville blitt gjengare i Eurovision-tilbakeblikk for mange år fremover:

MARUV -  Siren Song (Official Video)