Torsdagens semifinale gled adskillig lettere avsted enn forgjengeren tirsdag, men til tross for Norges avansement: Noe manglet. Kanskje den store overaskelsen?

Fra NRK.

Jeg ser riktignok en del fans, merkelig nok armenske og rumenske, bestemt mener at Danmarks avansement var en overraskelse. De om det. Da tror jeg først og fremst rumenerne skal se seg litt om i Oxford Dictionary og online Learn English in 1-2-3. For der hadde den stakkars rumenske artisten en del å hente. I tillegg forstod vel ingen noe som helst mellom låtas dype budskap og Transylvania-hentydningene i scenografien.

For Armenias skuffede hjemmeboere og fans, er jeg mer enig. Dette var en helt grei låt med en helt grei fremføring, som hadde fortjent en av de plassene i finalen. Det var også en helt feil låt å plassere som åpningsbidrag i konkurransen i går, og et spark bak til produsentene for den beslutningen.

Med Armenia ute ble inntertieren min redusert til en innernier, da jeg i tipsene mine fra i går av en eller annen forunderlig grunn hadde de andre ni finaleklare landene helt riktige. Landet som "overtok" Armenias plass der, ble Albania. Og Albania i Eurovision er en farlig edderkopp som man aldri vet hvordan sniker seg inn i verkene finaler eller på resultatlistene.

Norge og Keiinos fremføring var adskillig bedre enn fra Spektrum, men det mangler ennå noe - og det er et potensiale der som ikke blir utnyttet. Jeg kunne ha sett for meg Buljo adskillig mer i bakgrunnen av fremføringen, helt til han slår til med joiken etter refreng nummer to. Da hadde vi utnyttet den oi-faktoren låta faktisk har enda sterkere.

Sverige var også skuffende. Jeg har mer sans for selve låta enn John Lundvik, men i går snudde dette. Nå var det John som bar låta, uten at totalinntrykket ble så veldig mye forbedret. Noe seier skal nok svenskene se langt etter i morgen.

Til slutt festet seg endelig favorittene Sveits seg i øregangene mine. Den har mer irritert enn fenget meg tidligere, men her satt den berømmelige pakka - og i morgen har Sveits om ikke en favorittstatus, så i alle fall en sterk outsider-posisjon. Jeg håper og tror den når høyt.

Resten av småanalyser og synsinger når det gjelder selve finalen, får jeg ta nettopp i løpet av morgendagen.

Det til en finale med en noe forunderlig, men meget spennende startrekkefølge. Og gledelig nok: Fire av de de fem nordiske landene på scenen.