Her er alt du behøver å vite, og litt til, foran kveldens finale i Eurovision: Forklart for deg som tilfeldigvis skulle finne på å slå på skjermen ...

Eurovision Song Contest er noe som vises på TV.

TV er en stor svart tings, etter hvert nokså flat, som veldig mange kjøper - men visstnok i følge papiravisene stadig færre ser på.

På TV kan du finne kanalen NRK1. NRK eies av Staten.

Staten er det Moxnes og Rødt er en sterk tilhenger av.

Ute i Europa finnes det mange andre land og nasjonalstater.

De aller fleste, om ikke alle, har sin egen NRK.

Det er derfor du i andre land kan møte de mest underfundige bokstavkombinajonene i hjørnet av TV-bildene. (Du husker nå hva TV var?)

Disse kanalene, eller rettere sagt selskapene, har funnet at de står sterkere sammen enn alene. Selskap er forøvrig et ord Moxnes ikke liker, men som Høyre og Erna Solberg elsker.

Disse selskapene (unnskyld, Moxnes), har slått seg sammen i organsisasjonen EBU - Den Europeiske Kringkastingsunioen - som de både eier og styrer sammen.

Det er EBU som arrangerer Eurovision Song Contest sammen med konkurransens forrige vinnerland.

Rundt om i verden har også resten av verden sine EBU-er, men disse heter da selvfølgelig noe helt annet etter hvilken verdensdel man er i.

Disse verdens-EBU-ene er oppdelt enkelt etter lengde- og breddegradene på jorden.

Jorden er der verdensdelene befinner seg på.

Siden verdens-EBU-ene er oppdelt etter lengde- og breddegradene, forklarer dette hvorfor du i kveld vil se en sending fra Tel Aviv. Det forklarer også hvorfor land som Israel, Kypros og delvis Aserbajdsjan og Georgia er å se i konkurransen.

Tel Aviv ligger i Israel.

Australia ligger ikke i Israel. De er allikevel med som spesialinviterte gjester på bakrunn av sin flerkulturelle bakgrunn fra Europa.

Eurovision Song Contest er en konkurranse i musikk.

Musikk hevdes å være en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.

Konkurranser i kunstdisipliner er blant mange kunstnere ikke særlig populære.

Slikt blir det bråk av.

Noen vil hevde at Islands bidrag i kveld er en blanding av kunstdisipliner og spesielt bråk.

Island er blant de 26 landene som skal på scenen i Tel Aviv i kveld.

Det gjør de to låter etter Norge og Keiino, som har startnummer 15.

Alle konkurranser har favoritter.

En favoritt er en eller flere konkurrenter (her: land) som forventes å gjøre det bra, enten av tilhengerne eller av pressen.

De fremste favorittene virker nå å være Nederland, Australia, Sveits og Sverige.

Imidlertid virker mye åpent i kveldens sending, da tidligere forhåndsfavoritter opptrer i første halvdel av showet.

Å opptre i første halvdel ha tradisjonelt blitt regnet som en ulempe.

I de siste årene har derimot dette utliknet seg noe, og spesielt etter at profesjonelle juryer vendte tilbake og utgjør nå femti prosent av resultatet.

I kveld stemmer juryene først.

Etter juryene, legger man til dine, våre og alle andres telefon og SMS-stemmer fra hele Europa.

I år gjøres dette ved at man starter ved juryenes sisteplass, og avslutter med deres favoritt og førsteplass. Man vet derfor ikke hvem som er vinneren før aller siste poeng er lagt til.

Etterpå vil juryene og TV-stemmerne slaktes av hele Europa fordi akkurat deres favoritt ikke gikk til topps.

Norge vil (forhåpentligvis) også få noen stemmer.

Å gå til topps, betyr å vinne.

Å vinne Eurovision betyr å arrangere Eurovision neste år.

 

Lykke til, Keiino!