For et par år tilbake valgte jeg å digitalisere all data jeg hadde av slekt og familie over til nettskyen. Veldig effektivt: I stedet for å ta notater og huske, var det bare å gå inn via mobil å oppdatere og legge til ny informasjon når og hvor det passet seg.

lund innledning

Det var også en passende anledning til å dobbeltsjekke kilder, oppdatere og rette årstall, navn og annen informasjon - og når jeg kom langt nok tilbake: Kunne det finnes flere opplysninger om de eldste slektene i Lund enn hva som var kommet frem tidligere?

Det var det!

Folk på de største gårdene i Lund på 15- og 1600-tallet har en stor etterslekt som har spredt seg så og si i hele landet. Allikevel ser det ut som om få, om noen, har tatt seg bryet om å dykke litt ned i arkivene.

Dessverre har noen av de få som har forsøkt å gå nærmere inn på de eldste slektslinjene direkte feil i sine slektslinjer. Disse har siden spredt seg til store slektssider som Geni og og MyHeritage. Jeg vet og kjenner til opphavet til originalkildene, men det blir feil av meg å gå inn på direkte personangrep her.

Lund Historie (1)

Tilbake i 1959 rakk hordalendingen Ingjald Mehus akkurat å fullføre Lund Historie fra de eldste skriftlige tidene på 1500-tallet frem til overgangen til 1900-tallet.

Han var en frisk kar uttrykksmessig, og det spørs vel om noen tekstlinjer fra LH1 hadde passert trykken i dag. Innholdsmessig var verket over de 52 gjenværende gårdene i gamle Lund Skipreide gjennomført og usedvanlig korrekt. Feil fantes og finnes selvfølgelig, men det skulle bare mangle i en bok med titusenvis av navn og datoer.

Mehus' største talent og bragd var å holde seg til de data han så og hadde og ikke trekke noen flere konklusjoner utover det. Dette i motsetning til andre samtidige kollegaer, som f.eks. Petrus Valand som forfattet bygdebøkene for naboene i vest - Heskestad og Helleland.

Imidlertid. LH1 bærer også preg av enkelte slektslinjer og gårder rakk Mehus aldri å sluttføre, og som han selv skrev i innledningen til bygdeboka:: «... betyr ikke det at alle slektsproblemer i bygden er løst.»

Foredrag

Det var noen av disse "problemene" jeg forsøkte å sette meg inn ved digitaliseringen av dataene mine. Jeg synes det jeg fant var såpass interessant at jeg kontaktet Lund Historielag for å høre om kunne være interessert i dette.

I et foredrag i januar i fjor (2018) presenterte jeg dermed Lund i et nøtteskall 1519-1619, med fokus på gårds- og slektshistorie. Alt med tanke på å jobbe videre med stoffet, og og eller  i et håp om at en eller annen et eller annet sted med adskillig større kunnskaper enn meg - vil gjøre dette. 

Her mener jeg det er det en del spennende ting å grave i.

Disse sidene/artiklene er en videreføring av dette foredraget. De er ikke ferdige, av den grunn at slektsforskning er som forskning ellers: Det er alltid nye data og opplysninger som settes sammen og behandles.

Det er ikke utarbeidet noen kulturhistorie for Lund, i alle fall ikke frem til de skriftlige kildene starter. Derfor er det lite annet å lene seg til - foreløpig - enn tradisjoner, gårdsnavn og mine egne tanker og teorier.

Jeg håper disse sidene kan være en inpirasjon til videre innsats for både private nysgjerrige og kommune. Lund har en spennende forhistorie å grave i.

Husk også at disse sidene oppdateres. Tall, fakta og informasjn er ikke endelige, og det skal de helle ikke være.

 

PS! De omtalte slektssidene er ikke tilgjengelig for tiden.