Frem til formannskapsloven kom i 1837 var Lund askillig større enn dagens kommunegrenser. Det gjaldt også kirkesoknet Lund - men det går jeg ikke inn på i denne omgang.

skipreide

Lund strakte seg om en slags deformet I (i) fra munningen av Lundevannet til Åna-Sira i sør - til Ryfylkeheiene i nord. Det omfattet foruten gårdene i dalstrøket Elve-Rusdal, også hele vestsiden av Siravassdraget like opp til Ryfylkeheiene.

Skipreidene stammer fra 900-tallet og Håkon den Gode. Det er ingen grunn til å tro at også Lund ble opprettet da. Formålet var forsvar, ikke annet. Et skipreide skulle stille og utstyre et skip til forsvar av hva som var den tidens Norge. Allerede i overgangen til 1200-tallet ble imidlertid ordningen sakte byttet ut med en egen skatt, leidang, og siste virkelige utkalling av et skip fra et skipreide skal ha hendt rundt 1429.

Leidangen overlevde derimot som skatt i flere århundrer, og i Lund er den viktig som kilde fra 1567 da vi får et overblikk over skattepliktige og bebodde gårder dette året.

Tinget

Tinget i og på Lund fulgte skipreides grenser. Det var på tinget nye lover og viktig informasjon ble "tinget", og det var i de tidligste tider nok litt av en - bokstavelig talt - dagsprøve for en sirdøl i det øvre dalstrøket å komme seg ned til Lund og prestegården. Her står tingsteinen ennå i dag, like utenfor Lund Kirke.

I følge Sirdalsbøkene og muntlige overleveringer, var det derimot sjelden kontakt mellom tinget på Lund og oppover dalstrøket. En grunn til det var den dengang håpløse grensen langs Sira-vassdraget. Ble det en tvist mellom folk på øst- og vestsiden av vann og elv, var det ikke alltid like enkelt å vite om man skulle henvende seg til Feda (øst) eller Lund i vest. Det ble til at man om det så gjaldt grensetvister, overganger eller fiske, ble flinke til å ordne seg opp seg imellom. Det var det enkleste.

Tinget på Lund bestod til nettopp opprettelsen av herredene/kommunene. Da ble Bakke skilt ut, og i den slengen mistet Lund hele vestsiden av Sirdalsvannet og Sira/Sirdal. Det er den eneste virkelig kjente og store grensejusteringen vi kjenner av Lund gjennom tidene. Unntaket er selvfølgelig da Heskestad ble innlemmet i kommunen i 1965.

Grovt utsnitt fra et historisk kart som kan gjenspeile skipsreidegrensene omlag år 1300.

Gårdsgrensene

Gårdsgrensene i Lund synes å ha mye til felles med hva som er kartlagt i andre områder på sørvestlandet. Hindringen er den litt spesielle geografien, men tar man bort nyere gårder og senere grensejusteringer (markeganger) - ser man nokså klart firkantede og rektagulære former på de eldste gårdene.

Arkeolog og kulturhistoriker Frans-Arne H. Stylegar har gjennomgått Gyland som et godt eksempel på hvordan man i (meget) eldre tider kunne skille gårder, eller kanskje helst bosteder, fra hverandre. Det var ikke slik som man får inntrykk av i bygdebøkene, at man gikk meter etter meter i utmarka for å sette grensene mellom hjørnene av gårdsgrensene. Man siktet seg inn på det naturlige: Fjelltopper og særegne naturformasjoner. Mellom disse endestavene ble grensen satt - og i Lund fikk disse endestavene uttrykket «sta/p/bsto»

På denne måten kan vi ennå i dag se konturene av eldgamle grenser i dagens gårder. I Lund ser vi det først og fremst i grensen mot Sokndal. Faktisk helt fra Elve i sør til Skjeggestad i nord. Også Rusdal har - eller har hatt - helt rette grenselinjer på alle kanter.

Stylegar påpeker imidlertid at det ikke er helt opplagt at gårdsgrensene gjenspeiler alder. Disse må sees i sammenheng ved geografi og gårdsnavn. Her er det nok enklere i Lund enn Gyland, nettopp grunnet geografien. Men det gjør også at det bør stilles opp et artig, lite spørsmål:

Bør Moi og Hovsherad fremstilles som ett eller to områder? Krister Vasshus ved UiB har i en hovedoppgave rundt gårdsnavnet Lund avvist en slik sammenheng.

Det har vært et hov på Hove og trolig en hellig lund på Lund. Men der Eik fremstår som selveste Moder Gård i Hovsherad, må også Lund stå til en eldre gård.

Jeg har ikke noe godt svar å gi hvilken dette er, men to gårder utpeker seg i navn, beliggenhet og alder: Disse er Moi og Skår.

Lund Skipreide ca 1648.