Vi har noen navn fra første halvdel av mellomalderen fra Lund, men i 1519 får vi det første innblikket i hvor folk bodde. Foruten at lunddølene var katolikker, må vi også ta en kort kikk inn i Norges historie på denne tiden. Uten det kaotiske kaoset som rådet i Norden på denne tiden, hadde vi aldri hatt disse første opplysningene.

1519norge

I 1519 var Norge ennå - formelt - en del av Kalmarunionen. Men det var vel kun i navnet. Sverige var via Sven Sture i førersetet, og danskenes Christian 2 utsatte nordmenn for nokså kraftige skatter for å finansiere en nedskjemping av det svenske opprøret en gang for alle.

Denne harde - og hyppige skatteleggingen - fikk etter hvert nordmenn, de fleste på Vestlandet, nok av. Etter flere hyppige skatter fra starten av 1500-tallet, sier kildene at folk rett og slett nektet å betale mer. Det finnes historier om futer og skatteoppkrevere om ble drept i bataljene, men ingen slike opplysninger har vi i disse sparsommelige kildene som omhandler Lund. Det som derimot er ivaretatt, er selve bøtene. Her betaler flere lunddøler klekkelige, i noen tilfeller oppsiktsvekkende høye bøter.

Denne boten var nok sammensatt av hva man eide og hvor aktiv man hadde vært i opprøret. 

Dette hendte samtidig som folketallet i Norge var på sitt aller laveste - også i Lund. Ringvirkningene etter Svartedauden, påfallende uår og fraflytting og tilflytting; omrganisering av hele landet ...: Det bodde ikke så mange i Lund. Det er en viktig brikke å legge seg på minnet når man skal danne seg et bilde av Lund frem til befolkningsveksten slo til på starten av 1600-tallet.

kilder

Kilder

Kun et par år etter 1519 kom en ny skatt: En tiendepengeskatt. Denne ble regnet fra en tiendedel av hva man eide i formue og goder. Når det gjelder Lund samsvarer disse to skattene rimelig bra, med unntak av Hove. Se mer om akkurat dette under denne gården.

Deretter blir det stort sett svarte natta i Lund for en god generasjon fremover, med unntak av noen mer eller mindre indirekte opplysninger frem til 1563. Selv fra da av er kildene sparsommelige, men fra 1602 starter vi å få et noenlunde glimt av brukere og gårder. Flere av disse er ikke scannet og/eller publisert, og her kan det finnes opplysninger som kan hjelpe til ved å få overblikk over både slekt og eiendom.

Lund

Hva vet vi så om Lund om denne perioden, og særlig i 1519? Er det mulig å vite noe?

1519

Noe er klart. Blant annet at Lund lå forholdsvis langt fra de sentrale og viktige områdene. I både vikingtiden og tidlig mellomalder var dette områdene rundt Stavanger og Lista. Ser vi på Rogaland (Rygjafylke), var også snittet av skattene både i 1519 og 1521 langt høyere enn distriktet forøvrig. Dette skyldes trolig flere forhold:

I prinspippet var Lund uinteressant (og kanskje noe utilgjengelig?) for herrene både i vest og sør. Vi finner samme mønster i indre deler av Agder og Telemark: Store bønder tok over store områder og fikk i alle fall lokal makt og rikdom på denne måten, uten at adel, biskoper eller "øvrigheten" hadde interesse av disse områdene. I Lund har trolig en klar indikasjon på en slik storbondeslekt: På Haukland.

Lund var også forholdvis sentralisert selv i disse uårene og etterdønningene etter 1349 og den store "dauden". Det skyldes nok geografien: Folk trakk ned til hoveddalen og det var ikke hensiktsmessig for å bosette seg spredt. Allikevel virker det som om man hadde naboer og korte avstander mellom de bebodde gårdene, og man skal ikke lengre enn over til Siravassdraget for å finne spredere bosetning og ødere områder i starten av 1500-tallet. Ved Sirdalsvannet var det trolig kun en god håndfull med gjenværende gårder, og noen fast bosetning nord for Liland i Sirdal fantes vel knapt.

Per Seland, blant annet forfatter av Sirdals bygdebøker, hevder at om gamle gårder ble forlatt, så ble ikke kunnskapen om hvem som eide disse glemt. Utsagnet gjaldt kanskje helst de øverste og forlatte gårdene helt nord i Lund (i dag Øvre Sirdal), for lengre sør var det ikke like greit. Blar min rundt i bøker og papirer, finner man de underligste påstander om arv og krav fra de første delene av 1600-tallet. Man visste nok utmerket godt hvor man kom og stammet fra, men å bevise det var ikke like greit. De aller færreste var skrivekyndige.

Nettopp dette med antallet selveiende bønder, gjør også at gårdene i Lund er minimalt omtalt i de dokumentene som er bevart fra mellomalderen. Derfor kan det trolig ikke være mulig å trekke noen gårds- eller slektslinjer lengre tilbake enn 1519.

Unntakene finnes selvfølgelig, og her er Skår og kanskje Haukland nøkkelgårdene.

PS! De eldste navnene man kjenner fra Lund, skriver seg langt lengre tilbake enn 1519. Dette er tre runeinnskrifter gjengitt av biskop til Stavanger, Thomas Cortsen Wegner i 1639 (tilfeldigvis født i Lund i Sverige). Runene tolkes som tre navn: Rangne, Rannveig og Gyda. Dette er (til i dag) trolig de eldste navngitte lunddølene vi kjenner. Runene stammer fra den gamle kirkedøra til Lund Kirke, revet og ombygget omlag 1726. Alderen på runene er derfor helt uviss, men det er snakk om den yngre runerekken i bruk i tidlig mellomalder. Dvs 12- til 1300-tallet.