Rusdal var i 1519 den nordligste gården i Lund. Fintland lå riktignok lengre nord, men denne blir indirekte referert til under Hove.

Rusdal

Rusdal ca 1995.

Gården

Rusdal hadde trolig to ødegårder under seg: Kvitingen (*Bubrekke) og Solli. Indre Sandstøl er trolig en helt ny rydning fra de første årene av 1600-tallet. Espelistøl var ikke en støl under Rusdal, men ble skilt ut fra Solli.

Navnet antas å stamme fra *ross, dvs hest eller helst hoppe. Mange dalgårder er svært gamle, men da inneholder gårdsnavnet som regel noe som viser til vann eller elver. Kanskje har elva hatt navnet *Rusa av ukjent opphav? Er den første tolkingen riktig, tror jeg neppe Rusdal er blant de aller eldste gårdene - og kanskje skilt ut fra Steinberg.

Gården ser ut til å hatt store områder å ta av på 1500-tallet, men mye av arealet er lyng, hei og fjell. Nærmeste kjente naboer i nord fantes på Fintland og i Ørsdalen, mens gården hadde Steinberg  å besøke i sør.

Kartet under har noe upresise grenser til øst, men viser en mulig utstrekning av Rusdal i 1519 om man inkluderer ødegårder og støler. Her legger man merke til de rette linjene nevnt under «Lund Skipreide». Unntaket er den i utgangspunktet rare trekanten helt i nordøst. Dette er Lindtjørnsknuten - den høyeste fjelltoppen i Lund. Kanskje var dette en gang et helt naturlig sted å sette grensene?

I dag er det Indre Sandstøl som er den nordligste gården i kommunen, men Rusdal er stadig den nordligste med fast bosetning.

01rusdal

Slekt

I 1519 bøter Sigurd 6 mark i penning og deventer. Navnet skrives Sigard, som trolig var nærmere uttalen. I følge Mehus skatter han også i 1521, men i mine avskrifter har jeg ikke funnet ham der.

Penning var den mest brukte mynten i denne tiden. Mark var nettopp innført. Til skattebruk ble alt omregnet til mark. Deventer var faktisk et nokså eksklusivt stoff eller klesplagg som rett og slett stammet fra den nederlandske byen Deventer. At noe slikt fantes hos Sigurd i Rusdal i 1519, kan kanskje spores til handelsmennene på Austreim og Hamre. Hollenderhandelen på sørslandskysten hadde vel knapt nok startet i 1519.

I 1563 møter vi Torkel på Rusdal.Det er absolutt ingen spor å hente her om noen slektslinje tilbake til Sigurd.

Leidangen i 1567 er på 1 geiteskinn og 1 fåreskinn.

Deretter møter vi to Torkel: En i 1563 og en nevnt fra 1611. Sistnevnte lever såpass lenge at det trolig ikke kan være samme person. På denne tiden vet vi også at 1/4 av gården tilhørte prestegården.

 Etter disse to, blir det rot i rekkene.

 Peder kommer på banen i 1624. Mehus antar han er gift med Torkels datter. Det kan se ut som må være riktig. Deres sønn, Henrik, er forøvrig den første kjente brukeren av Kvitingen.

Deretter blander Mehus inn Gakkestad i rekkene. Dette er en (tenkt) ætt fra Gakkestad i Bygland, som skal ha blitt inngiftet i flere familier i Bjerkreim og Sirdal. Har jeg forstått ting riktig, har denne "teorien" blitt tatt av dage i ettertid.

Peder dør trolig tidlig, og enken - Torkels datter - blir gift 2 med Tollak Ljødelsen Espetveit. Dette er Espetveit i Lund Skipreide, og ikke Espetveit som senere ble overført fra Bakke til Sirdal.

Oppsummert har vi derfor ingen god oversikt over de eldste slektsleddene i Rusdal før Torkel i 1611. Fra ham og dattera, kan derimot både rusdøler og lunddøler følge slektslinjene rimelig trygt fremover.