Eik må og ha vært sentrumsgården i Hovsherad: Det stedet og den gården som ga opphavet til alle andre gårder. Men der gården Eik er enkel å plassere, er de eldste slektslinjene nokså kaotiske.

EikEt litt rufsete bilde fra Eik ca 1995.

Gården

Med Eik brytes det grensemønsteret vi ser fra Rusdal og Steinberg. Eik ligger riktignok også som disse på begge sidene av vassdraget, men det skyldes først og fremst at ved gården flater hele dalen seg ut og erstattes av grønne moer og småhøyder.

Man er nokså sikre på at Eik-gårdene har en sammenheng med et religiøst motiv, gjerne i form av en helligdom - en hellig eik. Det tyder på at disse gårdene er svært gamle - kanskje før den norrøne religionen satte seg. Alle de tre Eik-gårdene i Dalane har nabogårder som spiller på dette: Eik i Sokndal har Frøyland; Eik i Ørsdalen har Hovland - og "vår" Eik har Hove. Når vi ser dette mønsteret flere steder, er det neppe tilfeldig.

Den gode plassen og fine beliggenheten har høyst trolig gjort sitt til at folket på Eik aldri hadde behov for å ta til seg nabo- eller ødegårder: Man hadde tilgang på det man trengte. De to gårdene som er skilt ut fra Eik - Kjørberg og Hovsmo - er sannsynligvis begge nyrydninger fra 1600-tallet. I alle fall ikke mye lengre tilbake.

Bortsett fra i sørvest bærer grensene mot de andre gårdene spor av århundrer med grenseoppganger og justeringer. I nord grenset Eik kun til Steinberg og i sør til Hove. I vest hadde man store, nesten enorme, heieområder å ta av. Her møter Eik grensene til gårdene Heskestad og Ualand.

I øst (og sørøst) er det noe vanskeligere. Her møter Eik grensene til Surdal i fjellene over mot Svendstjørna. Det er ved første øyekast nesten opplagt at Surdal har vært en del av Eik, men her har trolig Mehus (LH1) rett i sin antagelse at Surdal opprinnelig var en del av Handeland. Hele området øst for Eik har nok tilhørt Handeland en gang langt tilbake, og mer om dette skal jeg forøke å vise under den gården.

03eik

Slekt

En gang på 1500-tallet må da ha hendt noe på Eik som øyensynlig har gått hardt utover den opprinnelige Eik-slekta. Roten til kaoset skjer på tinget i Lund 15. januar 1613, da Ståle Eriksen fra Flikka i Nes (Flekkefjord) kommer med et krav om at han eide både Eik og Surdal. Mehus skriver at det gjaldt hele gårdene, men her er det noe som skurrer. Det kommer jeg tilbake til under.

Vi tar alt fra starten:

I 1519 skatter Jochild 26 mark. Det betaler han med penning, sølv, kobber og smør. Det er omtrent ti ganger så mye som gjennomsnittet.

Jochild nevnes også i 1521 da han betaler tiendeskatten med 5 1/2 lodd sølv. Også det er en anseelig størrelse.

I 1519-opptellingen er navnet stavet Jokell. Jeg antar dette er svært nær den lokale uttalen dengang. Det er er svært uvanlig navn, og jeg har kun funnet det i Heskestad (Grøsfjell) utenom Eik. Navnet er derimot kjent fra vikingtiden og antas å være opphavet til gården Jakobsrød (*Jokelruð) i Nøtterø, Tønsberg. Jokell på Grøsfjell som skattet der 1603-29, har vi så lite informasjon om at det er helt umulig å se noen sammenheng over til Eik.

 I 1563 finner vi Torgrim og Torger/Torgius. Torgrim finner ingen bindeledd til verken før eller siden, men Torger er interessant. Ved et ting i 1626 får vi nemlig vite hans fulle navn - Torgjus Olavssen. Her er det verdt å nevne at navnet Torger, Torgjer, Torgjus, Torjus ofte ble brukt om hverandre. Det samme med Olav og Oluf.

Denne Torger kan nemlig være en indikasjon på hvorfor Ståle Flikka hevet et krav om å eie Eik i 1613.

Før det tar vi med leidangen i 1567, som var på 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 2 kalveskinn. Samme året var Torger noe amper og «Hug syn grannde och wor fred». Bot: 6 daler! Granden var selvfølgelig naboen Tarald på Steinberg, for han måtte samtidig bøte 3 daler for sammenstøtet. At Torger fikk dobbelt så høy bot, skyldes nok at han «wor fred» - det vil si, var vred - amper - rett og slett.

Neste kjente spor av Eik er fra nevnte ting i 1613 og Ståle Flikka. Her må jeg nevne, som nevnt de i innledende delene, at det høyst sannsynlig finnes data som ikke er publisert tilbake til omlag 1602. Disse må letes opp direkte fra arkivene, eller i det minste skrives av.

Kravet på tinget i 1613 er at Ståle eier hele Eik og Surdal, men i den tingboken jeg har sett er det hele skrevet i et slags skolereferatstil omtrent som «Og så kom Ståle Flikka inn og gjorde krav på ..., », og ikke noe mer enn dette. Det er usikkert om Mehus har hatt andre kilder enn denne tingboken, eller om han har tolket forholdene på gårdene selv.

Ting stemmer uansett ikke. For det første er det absolutt ingenting i Ståle Flikkas slekt etter hva vi kjenner bakover, som har noen som helst tilknytning til Lund. Det er også usannsynlig at gården har gått over til Flikka som pant/lån. Hadde folket på Eik fått problemer, ville det vel vært helt naturlig å søke hjelp fra andre sterke gårder i Lund - for de fantes jo.

I tillegg fantes en nesten unselig og lite bruk på Eik: Fra 1602 til 1615 leser vi om en Torjus (Torgjer) som trolig var så fattig at han ikke nådde opp til skatteklassene. Sønnen hans var så heldig å få gifte seg med ei nabojente fra Steinberg, og dermed kom det i alle noen midler inn på gården. Dette bruket levde videre adskillig bedre stilt gjennom årene, og tolker jeg kilder og Mehus riktig - er det denne gården som i dag er på Vodlen. Det interessant er derimot at Jochild-navnet plutselig dukker opp igjen i Torjus etterslekt. Med de konsenkvente oppkallingsreglene vi hadde i Lund, er det ikke tilfeldig. Det må da være en link tilbake fra Torjus 1602-15 tilbake til Jochild i 1519 uten at vi vet hvordan.

Vi ser dermed at Jochilds slekt på en eller annen måte har "overlevd" frem til 1600-tallet - og vi ser at Ståle Flikka øyensynlig ikke kan ha hatt krav på hele Eik.

Det er til jeg oppdager at i Ståle Flikkas krav står nevnt på vegne av medarvinger. Og der tror jeg nøkkelen til dette kaoset ligger. Ståle legger ikke frem kravet for seg selv - han gjør det på vegne av kona. Eller kanskje helst på medgiften han har fått fra kona.

Vi kjenner ikke navnet på henne, men hun var en datter av Oluf Torgeirsen Tengs. De som har snust litt på slekt og ætter i gamle Dalane, vil nok gjenkjenne Tengs-navnet fra kjøp og salg av blant annet Drange-gårdene i Nes/Flekkefjord. Han var en vel ansett lensmann i Egersund og eide en god del jord både i Egersund og Bjerkreim. Vi vet ingenting om at han eller foreldrene har hatt interesser i Lund, men disse kildene er svært mangelfulle. Det som er særs  interresant er navnene - eller rettere sangt navnekombinajonen:

eik

Ser vi på denne tavlen og i kombinasjon med opplysningene jeg har gjengitt over, virker det nokså opplagt at det er Ståle Flikkas kone som er bindeleddet til Eik. Hvordan vet vi ikke, fordi vi mangler kilder på hvordan Torgeir Olavssen/Olufssen på Eik i 1563 og Oluf Torgeirsson på Tengs kan kobles sammen.

Tar jeg utgangspunktet i skjemaet "slekt uten kilder", står vi egentlig igjen med 1,5 av de 3 kriteriene. Vi har navnene, men kun en antagelse (men en veldig god en) om arv og eiendom. Vi mangler selve nøkkelen, markert med spørsmålstegn i skjemaet.

I tillegg - for å gjøre kaoset komplett - har vi denne sammenblandingen av Torgeir og Torjus som navn. Det er mistenkelig mistenksomt at Torjus på Eik (1602) også må ha en link til Oluf/Torgeir & co. Det kan forklare at han sitter med denne nesten ynkelige delen av gården både før og etter tinget i 1613.

At arven etter Ståle og sønnen Oluf, som bosetter seg på Eik, ser ut til å forsvinne og spres på alle hender - går jeg ikke inn på i denne omgang. Det får komme senere.

Men oppsummert tror og mener jeg at alle som kan spore slektsrøttene sine tilbake til tavlen over - også nokså trygt kan regne seg tilbake til Jochild i 1519. Det må bare finnes den siste lille nøkkelen for å virkelig kunne bevise dette.