Handeland har i dag kanskje de rareste gårdsgrensene i Lund. Det er også en meget gammel gård, og selvfølgelig har dette sin forklaring.

handelandUtsikt ned mot Handeland. Hovsvannet og Skjeggestad i bakgrunnen.

Gården

Tidligere regnet man samtlige -landgårder som rimelig unge. Det vil si omtrent fra starten av vkingtiden. I dag antar man at de aller eldste av disse kan spores langt lengre tilbake, og mye tyder på at Handeland tilhører denne gruppen. Den viktigste grunnen til dette er at Austreim ha blitt skilt ut fra Handeland, og Austreim og navn på -heim antar man i alle fall kan stamme fra 400-tallet og utover. Trolig er da Handeland den eldste gården i Hovsherad ved siden av Eik og Steinberg. Det tyder også plassering og gårdsgrensene på.

Navnet har man etter hvert funnet ut kommer fra de bratte fjellene over gården. Nonåsen og klippene nedenfor er de som har gitt gården navn. Navnet kan bety gården under de hengende fjellene.

Handelands grenser er oppstykket og lite oversiktelig. Det skyldes senere grensejusteringer (markeganger). Forholdet til Haukland var greit, men det var justeringer mot Austreim i øst bokstavelig talt i århundrer. I vest  grenset gården mot Hove og høyst trolig mot Eik.

Surdal er av Mehus (LH1) antatt som en ny gård. Den har ingen gammel skyld eller skatt og virker nyryddet en gang i overgangen til 1600-tallet. Ut fra kart og grenser i dag, ser denne ut til å ha vært ryddet fra Eik. Når vi derimot vet at Austreim er en gård skilt ut fra Handeland, ser vi derimot nokså klart at Surdal må være bygget ut fra Handeland. Handeland må nemlig en eller annen gang ha vært en svært stor gård som i område inluderte både Surdal og Austreim. Så seint som på 1400-tallet (i denne sammenhengen), får vi nemlig høre at Handeland er modergården til Austreim. Det viser oss at begge gårdene har overlevd uårene i mellomalderen, men det viser oss også at Austreim må ha hatt en slags sekundær status den gang.

Det er også Handelandsfolk som bosetter seg på Surdal utover 1600-tallet, til tross for Ståle Flikkas krav (se under Eik om ham).

Sagnet vi finner rundt flytting av tømmer og kirka på Handeland, er et velkjent vandresagn. Man skal allikevel ikke se bort fra at det kan ha vært et eller annet på Kyrkjevodlen. Ofte ble det i de første kristne tide reist nokså provisoriske "kirker" til fokynning. En slik kirke kunne like gjerne være en god og tørr heller, et eksempel vi finner spesielt innover i dalene.

Intressante er også navn som Lunden og Torskjelda på gården. Dette kan være overleveringer fra førkristen tid og henspeile til Hove som hov. De fleste hove-gårder har nemlig slike navn i umiddelbar nærhet, gjerne som gårdsnavn. I Hovsherad finnes ikke slik. Da kan disse stedene på Handeland være med å bevise Hoves status i de eldste og glemte tidene.

05handeland

Slekt

I 1519 møter vi Klemen på Handeland. Han bøter nokså godt fra seg med 40 mark i sølv, smør og kobber.

To år senere skatter han 8 1/2 lodd sølv. Klemen satt med andre ord mer enn godt nok i det.

Dette navnet møter vi aldri igjen verken på Handeland i Lund. I 1563 møter vi Jøel, og i 1567 skatter Handeland 1 geiteskinn og 1 fåreskinn. Det er nokså lite i forhold til verdien vi ser Klemen satt på. Vi har ingen informasjon om hva som har hendt på Handeland i mellomtiden

Den neste brukeren, Omund Jøelsen Handeland, vet vi noe om. Vi vet at han eide hele Handeland og 1/3 av Surdal. Han er også nokså sikkert en sønn av Jøel 1563, og fra disse to flyter vi sikkert videre i slektsrekkene så og si til vår tid.

Det er interessant å se Omund-navnet på nabogården til Hove, men det er absolutt ingenting å hente i de kildene jeg har om et eventuelt slektskap over til nabogården.

Om Omund Jøelsen er det derimot litt å skrive om. Mehus gir oss en konkret dødsdato, 27. juni 1619, og skriver at han var en gammel mann med en del, men ikke trykkende gjeld. Her mistenker jeg Mehus for å ha utelatt det vesentlige fra kildene med vitende og vilje. Ble det ansett som for sterk kost for leserne på 50-tallet?

Omund Jøelsen tok nemlig selvmord. Han hengte seg selv ute på tunet og ble vel trolig nokså desperat funnet av nabobrukerne på Eik og Steinberg. Disse to karene fikk senere en bot for ikke ha varslet "øvrigheden" i forsøket på å hjelpe. Slik var det dengang. Her skulle alt opp på tinget, eller i det minste via lensmannen - uansett!

Både slekts- og gårdshistorien på Handeland etter Omund, er stort sett oversiktelig. Det eneste man kan lete etter her, er konene til brukerne i de første slektsleddene. Disse er nemlig stort sett helt ukjente.