Ingen andre gårder i Lund har blitt så oppdelt som Austreim. Der det var romslig rundt dørene nede i dalen, var det kun en løsning for sønner uten odelsrett: Man ryddet til seg plasser i heiene.

AustreimFra Austreim ca 1995.

Gården

Som den eneste av de seks gårdene fra 1519, ligger ikke Austreim nede i dalbunnen.Gården hadde imidlertid store heieområder å ta av, og utnyttet disse til både støler og sætre og nyrydninger. 

Austreim (Østrem) må nemlig ha vært en stor gård i utstrekning, i sin tid utskilt fra Handeland. Det ser vi klart av kartet under. Navnet er enkelt å forstå aust-heim: Gården i øst. Om det er sett fra hele dalen eller kun Handeland, spiller kanskje ikke så stor rolle. Det er interessant å se at Handeland blir kalt "modergården" så seint som på 1420-tallet, da vi finner begge gårdene nevnt i et gammelt (men nå tapt) pergamentbrev angående rettigheter i heiene.

De fleste av gårdene innover mot Sandstøl og Vigelandsvannet, ser ut til å være nyryddet rundt eller like etter år 1600. Ytre Sandstøl og Sætra var nettopp tidligere støl og sæter for gården, mens Mageland derimot nok var en liten ødegård.

Langelandsstølen hadde også en liten stund eget gårs/matrikkelnummer i skipreidet, men fast bosetning forsvant omlag 1750. Kan egentlig dette ha vært en gammel gård, Langeland? Litt lengre sør vi også spor av en glemt gård: Åmstad.

I nord grenset Austreim mot Steinberg, og i sør mot Haukland.

Slekt

I 1519 skatter Alf 54 mark. Det gjør han med sølv, deventer og kobber. Han er borte i 1521 og ingen nevnes på Austreim da.

Alf nevnes derimot i listene fra Bergenshus, der han sammen med Tormod Hamre selger slakt og smør til kongsården. Det er godt mulig dette var en riktig så god butikk og gjorde sitt til den høye skatten.

I 1563 finner vi to menn på Austreim: Anfinn og Tosten. Mehus (LH1) har av en eller annen grunn oversett førstnevnte, og det har skapt trøbbel for ham videre når han forsøker å få på plass slektsrekkene på gården. Ingen av disse to kan derimot settes i sammenheng med Alf i 1519.

I 1567 skatter gården i leidang 1 geiteskinn, 4 fåreskinn og 6 kalveskinn. Det virker som om noe av velstanden til Alf har levd videre gjennom generasjonene.

Samme året får vi høre om en Erik som må bøte 4 daler for å ha forstyrret freden 1. pinsedag. Da slo han en nabo med kjepp!

I 1591 heter en mann Asbjørn på gården. Anfinn lever ennå og signerer kongehyllesten til Christian IV.

1602 er året for Omund og Torkel.

Omund er nok Omund Jøelsen Handeland. Jeg tror neppe han bodde på Austreim, og siden vi ikke kjenner kona hans - vet vi heller ikke om gården var arv eller kjøp. Dattera blir i alle fall gift fra den Ånen som dukker opp i 1617, og dermed tyder alt på at denne Ånen var giftet inn på gården.

Deretter ramser Mehus opp et større jordskifte i 1625. Her går det frem at brukene på gården var drevet i fellesskap, men nå kom det krav fra den nye generasjonen om et ordentlig skifte. Med litt lupelesing får vi på plass en rekke forhold i slektsrekkene, samtidig som jeg i tavlen under mener jeg også har fått satt inn den glemte Anfinn fra 1563 der han hører hjemme:

austreim

Det har for Austreim også vært nødvendig å se på folk litt lengre inn mot 1700-tallet enn for de andre gårdene. Dette for å bygge opp slektsrekkene "nedenfra".

Selv om det ikke er noe kontroversielt her, er det verdt et par merknader:

Nils på Espetveit kan ha vært en generasjon eldre enn Anfinn og Tosten. Det er slektsskap her, men jeg er ikke helt sikker på hvordan.Espetveit her er forøvrig den tidligere Bakke-gården, og ikke Espetveit som lå i Lund Skipreide.

Rekken Anfinn-Gunbjørn-Anfinn er ikke dokumentert, men bygger på arv og navneoppkalling. Egentlig finnes det vel få andre alternativer, slik at jeg er rimelig sikker på at denne rekken er riktig.

Den Torjus som er nevnt i Lund-boka, har jeg ikke klart å plassere. Men han er i samme slekt som Nils-Anfinn-Tosten i treet over.

Han forsvinner derimot ut av historien, i motsetning til de andre slektsrekkene over som mange i dag kan spore sine aner tilbake til.