Haukland var en storgård der det har sittet storbønder med forgreininger og interesser langt utenfor det gamle skipreidet.

HauklandsheiUtsikt mot Haukland mot hva man i gamle dager kalte Normark.

Gården

Haukland er i dag den største gården i Lund i utstrekning, og slik var det nok også tidligere. I 1519 lå Moi under Haukland, og dermed grenset gården som den eneste sør for Steinberg til begge skipreidegrensene. Grensen i vest var skipreidegrense mot Sokndal (muligens Orrestad) , og i øst/nordøst virker det som Berghyrne (Berghøiden) ved SIrdalsvannet var nærmeste nabo. Denne lå da i Lund, men gårdsgrensen ble i 1837 både ny herred- og amtsgrense mot Bakke og Vest-Agder.

I nord hadde Haukland grenser til Hove, Handeland og Austreim. Sørover var det derimot litt mer komplisert, da vi ikke har helt oversikt over hvilke av gårdene som faktisk var bebodd gjennom 1500-tallet. Prestegården og Lindland er sikre da kildene trår til fra 1519, mens Eikeland og Skår synes i alle fall i perioder å være bebodd i middelalderen. Begge nevnes på 1400-tallet, men århundret seinere.

Aueland kjenner vi rett og slett ikke noe til, da denne var enkegård for prestegården og hadde kun leilendinger til langt utpå 1600-tallet.

Lengst nord er Lagestrand bygget ut som en nyrydning fra Haukland. Fra først av var dette en husmannsplass, trolig fra første halvdel av 1600-tallet. Eneste kjente spor av en ødegård på Hauikland, er Øygarden - liggende ikke så altfor langt unna bildet du ser over.

Navnet tolkes som hauk - av fuglenavnet. Jeg tror derimot at Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne har rett i at det kan være et gammelt elvenavn. I så fall henspiler det til et glemt navn på Moisåna, og glemte elvenavn er ikke uvanlige rundt om i landet (jfr Rusdal). Hauk kan bety noe som er større, det vil her si ei elv som er større. På Haukland kan dette referere til at Moisåna er større enn Hauklandsbekken eller kanskje helst Brekkå, siden sistnevnte var svært viktig for hauklandsfolket i eldre tider. Moisåna kan dermed opprinnelig ha hett noe slikt som *Hauka og vist til dette.

Et annet alternativ er er Hauk (Haukr) som guttenavn, et navn som i dag er svært vanlig på Island. Men da må Haukland være av nyere dato og trolig yngre enn de fleste andre gårdene rundt utløpet av Moisåna. Det rimer absolutt ikke med gårdens grenser og areal og virker nokså usannsynlig. Jeg tror Haukland er den eldste gården sør for Hovsvannet, kanskje like gammel som Lund. Kun Moi kan være eldre.

Folket på Haukland hadde plass - og midler - nok til å unngå å sende sønner og døtre opp til småplasser på heiene. Det er også den eneste gården og slekta i gamle Lund der vi aner et storbondemønster når det gjelder barn og ektefeller: Man ble ikke giftet bort til hvem som helst!

Haukland var forøvrig den eneste i Lund som med tiden ble kalt en fullgård - en gård med høyest mulig verdi og skyld.

Slekt

Gårds- og slektshistorien henger nøye sammen på Haukland. Også historien rundt Moi har en viktig rolle, og den er svært vanskelig å både forstå og få oversikt over. Jeg velger å ta slektsrekkene og kildene først, for bare på den måten kan vi i alle fall forsøke å skape en oversikt.

I 1519 skatter Sveinung 40 mark. Han betaler med sølv og penning. Tormod skatter samme år 80 mark. Det gjør også han med sølv og penning, men også noe «sølff met Didrick thet stolet war». Jeg tolker det som en Didrik har måtte betale noe sølv på Tormods vegne, sølv som opprinnelig var stjålet.Til sammen betaler Haukland 120 mark. Det er oppsiktsvekkende mye.

I 1521 finner vi igjen Tormod, og han skatter da 11 lodd sølv.

Samme år finner vi to enker: Gudrun og Dommyld (Domhild). Disse skatter hhv 1 lodd og 6 lodd sølv. Kan det være mor og datter? Siden Sveinung er borte, er det nærliggende å tenke seg at disse da er mor og enke etter ham.

I tillegg finner vi en Kolben. Han skatter 1 lodd sølv, noe som er så lite at det ikke kan knyttes videre til noen andre kjente navn og bruk. I motsetning til Sveinung og Tormod, møter vi aldri dette navnet igjen senere på noen av gårdene.

I 1563 er Haukland pussig nok borte fra listene, men gården er tilbake igjen i leidangen fire år senere. Da skatter Haukland 2 geiteskinn, 4 fåreskinn og 2 kalvskinn.

I 1591 finner vi Svein/Sveinung som skriver under kongehyllesten i Oslo. Kongen som skulle bli hyllet var Christian IV, og dermed var det ikke lenge til Christiania ble navnet på hovedstaden. Samme året opptrer Leiel første gang i skriftlige kilder.

Sveinung

 Jeg tar Sveinungs slekt først, og her er den manglende oppføringen av Haukland i 1563 en viktig brikke. Det er helt usannsynlig at gården ikke var bebodd i 1563, og kan man virkelig ha oversett en av de største skatteyterne i bygda?

Det viser seg å være en feiloppføring, noe som dessverre ikke er helt uvanlig i oppføringene fra 1563. Her er det viktig å vite at vi dette året har både en leilendingeliste fra Bergenshus, samt en seperat brukerliste for alminnelig skatt.I Lund stemmer det ikke alltid hvem som betaler leiledingeskatt, og hvem som betaler odelskatt. Noen brukere betaler begge deler, men det kunne man faktisk gjøre. Hadde man ikke man betalt ut medarvingene, satt man i følge datidens lover som leilending på egen gård og måtte betale både odels- og leilendingeskatt. Hvem sa at dagens skatteregler var enkle?

Det er i odelslistene at floken løser seg. Der finner vi nemlig Bjørn til Lund(t) med en nokså klekkelig skatt. Han er oppført midt blant de andre Moi-gårdene, men skatten er lik som Bjørn til Lunde. Og Lunde er her Lunde i Sirdal, som jo også lå i Lund Skipreide. Denne Bjørn kom fra en velstående telemarksfamilie, og man regner med at det var via hans ukjente kone at han ble sittende på gården i Lund, dagens Sirdal. Denne gården må ha vært nyryddet ikke mange årene før 1563, og da betalte man selv ikke dengang mangfoldige skinn og daler i skatt.

Det er rett og slett en sammenblanding av navn, både på person og gård. Det kan selvfølgelig heller ikke kan være Lund - prestegården - for den betalte selvsagt ikke skatt: Da er Bjørn i Lundt 1563 den manglende brikken i Hauklandsrekken. Setter vi dette inn i en oppstilling, ser vi også at navnetradisjonen klart taler for dette:

haukland

Jeg er nokså sikker på at denne rekken er så korrekt som vi kan få den ut fra de fakta vi har om Sveinungslekten. Det eneste spørsmålet er rundt rekkefølgen av sønnene til Leiel. Mehus (LH1) plasseres Bjørn som eldst, deretter Sveinung - siden de to delte Haukland etter Leiels død. Tarald er da sønn nummer tre.

Jeg tror derimot Tarald kan være nest eldste sønn. Da stemmer også navneoppkallingen ved siden av tradisjonene. Eldste sønn er oppkalt etter farfar, Tarald må da være oppkalt etter morfar. Sveinung er oppkalt som nummer tre etter første oldefar. Da ser vi at mor til søsknene og den ukjenta kona til Leiel må ha vært ei Taraldsdatter.

I tillegg får de to eldste sønnene, Bjørn og Tarald, i utganspunktet de beste gårdene. Bjørn arver Haukland, Tarald arver Moi. Seinere er Sveinung heldig som får dele Haukland sammen med eldstebror. At Moi så blir delt mellom flere søsken, skyldes senere arveoppgjør og bytte av odel som trolig ikke var utgangspunktet fra starten av.

Tormod

 Når vi oppsøker Tormod og hans slektsgren, er vi derimot på adskillig tynnere grunn. Dette navnet lever nemlig ikke videre verken på Haukland eller Moi. Det er et Hamre-navn, men det blir bare spekulasjoner om det er sammenheng mellom Haukland og den Tormod fra Hamre som 1516-19 handler med Bergenshus.

Kan Tormod ha brukt Moi, selv om gården lå under Haukland? En Tormod nevnt på Moi som leileding i 1563, og Mehus (LH1) skriver at han også nevnes i 1557 (hva er kilden her?). Moi skatter også i 1567 med 1 geiteskinn og 2 fåreskinn,

Teoretisk kan Tormod 1519 og Tormod 1563 vær den samme, men det rimer ikke at han i 1519 betaler det tidobbelte av en vanlig bonde i skatt - mot 1 daler i leiledingskatt i 1563. Det er også en egen Tormod på Hamre i 1563, så dette er definitivt ikke samme person.

Forvirringen blir til totalt kaos på slutten av hundreåret. Da er Moi igjen helt borte og er en del av Haukland - men i stedet har nå Haukland forunderlig nok blitt delt. 2/3 av Haukland eies av Sveinungs slekt. Den resterende 1/3 tilhører nå "plutselig" Hove (forøvrig det gamle Skjerpe). Det er på tide antar jeg, med en liten oppstilling:

moi

Jeg vil anta det er en sammenheng mellom Tormods forsvinningsnummer fra gårdene til hovefolkets inntreden. Kan Hove ha fått 1/3 av Haukland mot at Haukland fikk beholde Moi? Det er en mulighet, men den teorien løser ikke Hoves inntreden. Det er ingenting i noen av slektslinjene som sier at det skal være noen ekteskap mellom disse. Jeg må innrømme at med de opplysningene vi har i dag, klarer jeg ikke å løse dette puslespillet.

 

Leiel Haukland

Leiel var en stor storbonde, lagrettsmann og utsending fra Lund til kongehyllesten i 1610. Tolker jeg dette riktig, gjestet han virkelig Oslo: Noe som må ha vært litt av en reise for en lunddøl den gangen.

Vi har en godt bevart skatteliste fra Leiel (Bjørnsen) Haukland fra 1626, og den setter på plass både direkte og indirekte hvilke eiendommer Leiel satt på.

Jeg setter opp en tabell over hva vi vet Leiel eide ut ifra 1626-oppgjøret:

leielFørs kort om selve gården Moi: Det er en mulighet for at Moi var i hendene på en Jon Ragnvaldson på 1300-tallet. Da blir en gård Mooe plassert ved Eikeland (sogn) i Sokndal, men man er nokså sikre på at det er Moi og Eikeland i Lund det skrives om. Gården, eller i alle fall deler av den (4 løpsland), ble en gang før 1350 gitt av denne Jon til Rakkestad Kirke i Borgsyssel, dvs Østfold. Denne Jon Ragnvaldson ser ut til å ha hatt bosted i Bergen og døde under svartedauden i 1350. Haukland kan da ikke ha eid Moi i mellomalderen: Den var da først på private hender, siden kirkegods. Det er egentlig noe rart, da kirken først startet å selge sine eiendommer rundt reformasjonen i 1536. Haukland eide Moi mye tidligere. Her er det noe vi ikke vet, og det kan tyde på at hauklandsfolket har hatt midler og makt til oppkjøp mye tidligere enn andre sammenlignbare gårder.

Det er flere teorier om hvem denne Jon Ragnvaldson var, men at han hadde slekt i Lund er vel nokså usannsynlig. Flere granskere har forsøkt å forbinde ham til sin adskillig mer kjente navnebror og mulige farfar Jon Ragnvaldsson (Smør), men denne forbindelsen er ennå omtvistet, men ikke helt usannsynlig. I så fall har en Norges mektigste familier på denne tiden eid Moi på 1300-tallet.

 

Osen var egentlig en del av Moi, men trolig nyryddet mens gården var en del av Haukland. Navrestad kom i hendene til Leiel som et lån. Gauteland i Sokndal vet vi ingenting om, mens Åtland i Gyland må ha en sammenheng med dattera Beretes ekteskap dit. Hvorfor Leiel skattet for denne, har jeg ikke funnet noe svar på.

Årstøl gjengis som en gård i Gyland, men den eksisterer ikke. Derimot har vi Årstøl i gamle Kvinlog. Det er nødt å være denne. Denne gården oppgis ikke i 1626, men vi får vite at Leiel har eid denne via senere arvespørsmål.

Grunnen til at vi vet lite om disse forbindelsene, er enkelt at vi kjenner verken navnet til kone eller av Leiel. Hadde vi hatt den minste info her, kunne trolig mye vært satt på plass. Noen av disse gårdene må stamme fra giftemål inn til Haukland. Jeg skal forsøke å forklare:

De tre andre gårdene over: Eikelandsdal (i dag i Eigersund), Aniksdal (i dag Hå) og Øvre Egeland i Kvinesdal er her svært interresante. De gir oss en klar pekepinn på at ikke bare Leiel, men også hans forslekt, må ha hatt kontakter og eiendomsinteresser nokså langt utenfor Lunds grenser:

Mest særpreget er kanskje Anisdal (i dag uten K) i nærheten av Vigrestad. Her sitter det leilendinger, slik at Leiel nok ikke har hatt direkte kontakt med gården. Han eier imidlertid halvparten, mens den andre andre halvdelen eies av storbonden Svein Olsen på Hognestad i Time. Og med Hognestad er man i geografien midt på flate Jæren, helt ved Bryne

Det pussige her er snodig nok lille Eikelandsdal (Eigelandsdalen), midt mellom Gya og Mydland i Sirdal. Her bor det også småfolk, og eierne eier også her hver sin 50/50 av gården. Disse eierne er ... Leiel Haukland og Svein Olsen  Hognestad(!).

Når vi finner denne forbindelsen på to gårder adskilt av flere mil og skipreider, er dette ikke tilfeldig. Det er også nokså klart fra begge gårdene at disse er odelsgods for både Leiel og Svein. Det er dermed en forholdvis nokså nær "link" mellom disse to, som ved det kildemateriellet vi har ikke lar seg løse.

I noen tilfeller kan slike arvefloker forklares via et svogerskap. Gårdene er arvet via ekteskap med søstre. Svein er derimot gift med ei Marit Halvardsdatter Njå. Det er absolutt ingenting i verken navn, eiendom eller arv på hennes side som samsvarer med tilsvarende på Haukland. Da gjenstår kun Svein selv og hans forfedre. Om de vet vi lite om. Og farsnavnet han, Ola/Ole - er helt ukjent på Haukland.

Løsningen kan finnes på Tekse på Ualand (gamle Hetland). Her synes det å sitte slektninger av Marit Halvardsdatter Njås slekt. Vi vet at Leiels eldste sønn Bjørn gjemte - eller glemte - å oppgi skatt til denne gården og ble straffet for dette. Det antas også at han var gift andre gang med ei jente fra Tekse. Dette er Petrus Valands kilde, og ikke Mehus (LH1). På internett, Geni og MyHeritage, har det også spredt seg ei linje om at Bjørns mor er fra Tekse. Denne er beviselig feil. Se tavlen over om Sveinung og Leiel.

Mye tyder derfor på at Tekse har vært i hauklandsfamilens hender nokså lenge, og har kommet inn i slekten ved et ukjent ekteskap en eller gang via Njå og Hognestad. Det kan forklare at folket på Haukland har arv og eiendommer til så spredte gårder som Anisdal, Eikelandsdal og Tekse på Leiel og sønnen Bjørns tid.

Like sprikende, men kanskje mer spennende, er den informasjonen vi har om Øvre Egeland i Kvinesdal. Her eide Leiel 1/3 av gården, noe som ikke er oppgitt i 1626-skatten. Derimot arvet sønnen Bjørn i alle fall deler av dette, som det synes som han nokså raskt etter 1626 må ha solgt eller overdratt til søstera Askjer.

Askjer giftet seg nemlig med prestesønn og lensmann til Sokndal, Danilel Haneberg. Deres datter igjen, Abel,  og hennes ektefelle, lensmann Isak Jørgensen i Kvinesdal, var de som til slutt ble sittende på arven på denne gården.

De resterende 2/3 av gården var opprinnelige adelsgods, eid på 1500-tallet av adelsmannen og lensherren til Bergenhus. Det er imidlertid de 1/3 som var bondegods og eid av Leiel og Hauklands-folket som er spennende. Vi har absolutt ingen opplysninger fra 1500-tallet om denne parten av gården, men opprinnelig var Øvre Egeland på hendene av hva man kaller Ogmund-Byre-ætta. En storslekt fra Hardanger som man nå vet sikkert også hadde interesser i hele sørvest-Norge. En etterkommer er ei Ingeborg Torgaldesdatter som må ha bodd, eller i det minste eid, gården i Kvinesdal rundt 1491. Hun ble gift til FIdje i Lyngdal, og av henne kom senere etterkommere til Lund og Skår. 

Per Seland (bla. forfatter av bygdebøkene for Sirdal) spekulerer i om denne slekta også "overlevde" videre på Øvre Egeland, og om Leiel Haukland - via seg selv, kone eller mor - kan ha fått bondedelen av godset som arv. Det er på ingen måter usannsynlig, men vi mangler kilder.

Til slutt bør nevnes en Jacob på Haneberg i Sokndal. Han eier nettopp i 1626 noen små deler av både Haukland og Moi. Jeg har ikke funnet noen forbindelser til lensmannen Daniel (nevnt over). Jeg antar at Leiel da må hatt ei datter som ikke er nevnt i LH1 og som også er gift til Haneberg, ved siden av søstera Askjer.

Skal jeg forsøke meg på en oppsummering av alt dette, må det bli at jeg tror vi ser konturene av en storgårdsslekt i Lund som har hatt interesser og forbindelser nokså langt utover Lunds grenser. Jeg tror derfor det også er svært sannsynlig å finne flere opplysninger rundt Leiels slekt enn det jeg, du og vi kjenner i dag.