1. Innledning
1. Innledning

1. Innledning

Disse sidene omhandler de tolv – 12 – gårdene vi har navn fra i årene 1519/21. I tillegg er det i ettertid utarbeid en kort oversikt over samtlige 51 gårder i gamle Lund. Det vil si, de gårdene i det gamle skipreidet som lå i Lund herred/kommune fra 1837 til 1965.

Disse sidene ble til noe tilfeldig, da jeg for noen år tilbake startet å digitalisere (skylagre) hele databasen etter mange år med slektsgransking.

Dette var også en passende anledning til å dobbeltsjekke kilder, oppdatere og rette årstall, navn og annen informasjon. Og når jeg kom langt nok tilbake: Kunne det også finnes flere opplysninger om de eldste slektene i Lund enn hva som var kommet frem tidligere?

Det var det absolutt, og til dels omfattende.

For Lund er det ikke skrevet noen kulturhistorie, og bygdeboken stammer fra 1958. I de seksti årene som har gått siden, har det selvfølgelig kommet til en rekke avskrifter og kilder.

Folk på de største gårdene i Lund på 15- og 1600-tallet har en stor etterslekt som har spredt seg så og si i hele landet. Allikevel ser det ut som om få, om noen, har tatt seg bryet om å dykke litt ned i arkivene. Her er det ennå en god del data å finne. Derfor er også disse sidene midlertidige.

Husk det. Artiklene er ikke endelige. De vil bli oppdatert etter hvert som jeg kommer over nye kilder og data.

Det er anbefalt å lese de innledende delene først, før man starter å bla seg gjennom gårdene.

Lund Historie (1)

Tilbake i 1959 rakk hordalendingen Ingjald Mehus akkurat å fullføre Lund Historie (heretter LH1) fra de eldste skriftlige tidene på 1500-tallet frem til overgangen til 1900-tallet.

Han var en frisk kar uttrykksmessig, og det spørs vel om noen tekstlinjer fra LH1 hadde passert trykken i dag. Innholdsmessig var verket over de 52 gjenværende gårdene i gamle Lund Skipreide gjennomført og usedvanlig korrekt. Feil fantes og finnes selvfølgelig, men det skulle bare mangle i en bok med titusenvis av navn og datoer.

Mehus’ største talent og bragd var å holde seg til de data han så og hadde, og ikke trekke noen flere konklusjoner utover det. Det finnes eksempler på flere samtidige kollegaer og bygdebokforfattere som gikk adskillig lengre, ikke alltid med like heldig og troverdig utfall.

Imidlertid. LH1 bærer også preg av enkelte slektslinjer og gårder Mehus aldri rakk å sluttføre, og som han selv skrev i innledningen til bygdeboka:: «.. . betyr ikke det at alle slektsproblemer i bygden er løst.»

Foredrag

Det var noen av disse «problemene» jeg forsøkte å sette meg inn ved digitaliseringen av dataene mine. Jeg synes det jeg fant var såpass interessant at jeg kontaktet Lund Historielag for å høre om laget kunne være interessert i hva jeg hadde funet.

I et foredrag i januar 2018 presenterte jeg dermed Lund i et nøtteskall 1519-1619, med fokus på gårds- og slektshistorie. Alt med tanke på å jobbe videre med stoffet, og/eller i et håp om at en eller annen et eller annet sted med adskillig større kunnskaper enn meg – en gang kan gjøre dette. 

Disse sidene og artiklene er en videreføring av dette foredraget.

Det er heller ikke utarbeidet noen kulturhistorie for Lund, i alle fall ikke frem til de skriftlige kildene starter. Mye av stoffet er allikevel dokumenterbart. Det blir som et puslespill der ørsmå brikker kan settes sammen til både mindre og store bilder.

Der jeg lener meg utenfor disse kildene, på tradisjoner, gårdsnavn og mine egne tanker og teorier, skal slikt komme godt frem i teksten. 

Jeg håper disse sidene kan være en inspirasjon til videre innsats for både private nysgjerrige og kommune. Lund har en spennende forhistorie å grave i.

Og som nevnt over: Husk at disse sidene oppdateres. Tall, fakta og informasjon er ikke endelige, og det skal de helle ikke være.


Oppdatert: 1. oktober 2021

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *