1. Innledning

Oppdatert: 30. desember 2022

Gårdprosjektet for det gamle Lund ble til noe tilfeldig, da jeg under arbeid med min farsslekt oppdaget en rekke navn og avskrifter som aldri var referert til Lunds bygdebøker.

Tilbake i 2013 tok jeg tilbake en gammel hobby og startet å oppdatere slekslinjene mine bakover. Jeg valgte da å overføre alt av data til en skybasert løsning, fremfor et enkeltstående program på en egen PC. Utrolig greit, da endringer kunne oppdateres fortløpende fra hvor som helst. Jeg var ikke lengre avhengig av å sitte hjemme bak min egen PC.

Dette var også en ypperlig anledning til å dobbeltsjekke kilder, rette opp feil og før inn nye tilføyinger.

I denne sammenhengen er «kommunen» det gamle herredet Lund slik det fremstod fra 1837 til 1965.Det vil si de 51 gårdene som er omtalt i Ingjald Mehus’ Lund Historie (LH1), første gang utgitt i 1961, I de seksti årene som har gått siden, har få – om noen – tatt veien direkte til kildene for å supplere Mehus’ opplysninger.

Når man kommer så langt tilbake at man ikke har kirkebøker tilgjengelig, vil man ofte miste både navn og tråder videre bakover. For Lund fant jeg raskt ut at man har skifter/arveoppgjør og rettsprotokoller tilbake til tidlig 1600-tall som inneholder uvurderlig informasjon. Og ikke minst, at brorparten av gårdene i skipreidet var eid av brukerne selv. Det sistnevnte er særdeles viktig, da det hinter om en stabilitet i slektsrekkene på gårdene.

Utover min egen slekt, fant jeg tilsvarende data og informasjon spredt på alle de tolv gårdene som nevnes for Lund i de første kjente skattelisten, 1519/21. Og det ble av flere gunner helt nødvendig å bli bedre kjent med disse tolv gårdene, for å gjøre et forsøk å plassere de nye navnene og dataene som ble oppdaget.

Mitt eget lille slektsprosjekt ble utvidet til nokså omfattende gårdsprosjekt. Og det du leser nå på disse sidene, er en kontinuerlig oppdatering av hva jeg har funnet – og mine konklusjoner. Merk det, hva du leser er ikke endelig.

Gårdsprosjektet ble første gang presentert for Lund Historielag -> i et foredrag 2019. Laget ble svært interessert i funnene, og oppfordret meg til videre arbeid. Det virkelige gjennombruddet for prosjektet, kom tre år senere i 2022. Da fikk prosjektet en solid økonomisk støtte fra NorDan Kulturfond, i tillegg til midler allerede tilgodesett av historielaget.

De tolv-tretten artiklene som omhandler disse eldste gårdene, vil bli publisert i bokform gjennom Lund Historielags årsskrifter, Ætter-mål. De vil naturligvis få en noe annen form enn artiklene du finner på disse sidene, da det å publisere skriftlig mot digitalt har helt andre forutsetninger når det gjelder oppsett og leservennlighet.

Kildemateriellet som har dukket opp har vist seg å være omfattende. Jeg har derfor kun fokusert prosjektet på de tolv gårdene i Lund som er nevnt i 1519, og deres videre historie hundre år frem i tid. Det vil si frem til 1619, i realiteten til om lag 1623.

En ekstra stor takk går til Hans Eyvind Næss. I dag pensjonist, tidligere statsarkivar i Stavanger. Han har vist en oppriktig interesse for prosjektet og har transkribert («skrevet av») de manglende regnskap og lister som Mehus i Lund Historie 1 ikke har oppgitt.

Lund Historie (1)

Tilbake i 1959 rakk hordalendingen Ingjald Mehus akkurat å fullføre Lund Historie (heretter LH1) fra de eldste skriftlige tidene på 1500-tallet frem til overgangen til 1900-tallet.

Han var en frisk kar uttrykksmessig, og det spørs vel om noen tekstlinjer fra LH1 hadde passert trykken i dag. Innholdsmessig var verket over de 51 gjenværende gårdene i gamle Lund Skipreide både gjennomført og pålitelig. Feil fantes og finnes selvfølgelig, men det skulle bare mangle i en bok med titusenvis av navn og datoer.

Mehus’ største talent og bragd var å holde seg til de data han så og hadde, og ikke trekke noen flere konklusjoner utover det. Det finnes eksempler på flere samtidige kollegaer og bygdebokforfattere som gikk adskillig lengre, ikke alltid med like heldig og troverdig utfall.

Imidlertid. LH1 bærer også preg av slektslinjer og gårder Mehus aldri rakk å sluttføre, og som han selv skrev i innledningen til bygdeboka:: «.. . betyr ikke det at alle slektsproblemer i bygden er løst.» I tillegg var han var også utrolig flink til å skrape frem data og tall fra nokså ukjente kilder. Men akkurat det har også gitt oss senere granskere både en og tre utordringer. Hvor går grensen mellom hans egne tolkninger, og disse heller gjenglemte kildene?

Mehus falt også fra midt i det avsluttende arbeidet med boken, og det er trolig forklaringen på et gjennomgående fravær av opplysninger – særskilt fra første halvdel av 1600-tallet.

For Lund er det heller ikke skrevet noen kulturhistorie, slik at det ved siden av slektshistorie og navn – ble det også nødvendig å gjennomgå selve gårdene. Det har kunnet la seg gjøre via nyere forskning, funn og kilder om har kommet til etter 1959.

Grunnet det omfattende kildemateriellet, har jeg deretter valgt å prioritere lesbarhet fremfor «akademisk riktighet». Samtlige kilder er derfor oppgitt i en egen artikkel, fremfor som fotnoter i tekstene.

All tekst, grafikk og samtlige foto er skrevet, skapt og tatt av undertegnede og skal ikke brukes videre uten avtale.

Eivind M. Sætre

Del på Facebook

Tweet

Få oppdateringer