Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Lund Historielag. Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Oppdeling og rydding: På grunn av mangel på odelsrett har mange sønner ryddet plasser i heiene, noe som har ført til et lappeteppe av eiendommer rundt Austreim.
- Historisk betydning: Austreim ble utskilt fra Handeland og nevnes i et gammelt pergament-brev fra 1420-tallet, som viser at gårdene overlevde svartedauden.
- Grensekonflikter: Det har vært flere konflikter om grensene mellom Austreim og nabogårdene, noe som har ført til bråk og uenigheter gjennom generasjoner.
- Jernalder og vikingtid: Flere ødegårder fra jernalderen og vikingtiden er funnet rundt Austreim, inkludert Mageland, Åmstad og Kjedla.
- Gårdens navn og alder: Austreim-navnet indikerer en gård i øst og kan dateres tilbake til folkevandringstiden, men trolig yngre enn Handeland.
- Brukere på 1500- og 1600-tallet: Brukere gjennom tidene inkluderer Alf, Tosten, Anfinn, Erik, Torkel, Omund, Ånen, Gjermund, Gunbjørn, Vermund, Torjus, Jon og Astrid.
- Slektsforhold: Slektsforholdene på Austreim viser to adskilte slektsrekker som senere ble giftet inn i hverandre, bekreftet gjennom et jordskifte i 1625.
- Konflikter og bøter: Flere brukere på Austreim måtte betale bøter for ulike konflikter og lovbrudd, som å slå naboer og forstyrre freden.
AUSTREIM
Ingen andre gårder i Lund har blitt så oppdelt som Austreim. Der det var romslig rundt dørene nede i dalen, var det kun en løsning for sønner uten odelsrett: Man ryddet til seg plasser i heiene.
Og nettopp i heiene er det et rent lappeteppe av eiendommer, nye gårder, forlatte gårder – og kanskje gårder vi aldri har hørt om. Slik måtte det bli, når man ikke adgang til dalbunnen slik som samtlige naboer hadde tilbake på 1600-tallet.

Gården
Som den eneste av de seks gårdene fra 1519, ligger ikke Austreim nede i dalbunnen.Gården hadde imidlertid store heieområder å ta av, og utnyttet disse til både støler og sætre og nyrydninger.
Austreim (Østrem) må nemlig ha vært en stor gård i utstrekning, i sin tid utskilt fra Handeland. Det kan vi faktisk ane ut fra dagens gårdsgrenser. Det er interessant å se at Handeland blir kalt «modergården» på 1420-tallet, da vi finner begge gårdene nevnt i et gammelt (men nå tapt) pergament-brev angående rettigheter i heiene. Det viser at begge gårdene var bosatt den gangen og hadde overlevd uårene under og etter svartedauden.
Eventuelt kan «modergården» tyde på at Austreim nylig var bosatt på ny etter den store dauden, men da virker det rart at man allerede da kranglet om grensene gårdene i mellom. En krangel som med jevne mellomrom skulle føre til bråk og uenigheter i mangfoldige generasjoner.
Foruten Handeland i vest, grenset Austreim på 1500-tallet Steinberg i nord, og i sør mot Haukland. I øst mot Sirdalsvatnet var det helt tomt for bebodde gårder, da samtlige lå øde.
Dette var imidlertid ikke tilfelle om vi reiser tilbake til jernalderen og vikingtiden. Mageland var en ødegård fra slutten av denne perioden, det samme var Åmstad. En forlatt gård vi bare har navnet igjen av. Nordøst for Sætra finner vi Kjedla, trolig en forvanskning av Kjelland. Også dette var en liten ødegård sannsynligvis fra vikingtiden, men i motsetning til Åmstad ble denne gården forsøkt gjenopptatt i 1670-årene. Det holdt ikke mange brukere, og plassen var alltid plassert under Austreim til tross for naboskapet til Sætra.
Selve Sætra var trolig også en ødegård, som med tiden ble en sæter for Austreim. Her er det minner fra jernalderen, og da kan ikke gården hatt navnet Sætra. Kanskje er Langelandsstølen et minne av den gamle gården på stedet: Har Sætra hatt det opprinnelige navnet Langeland?
Videre innover heier og fjell støter vi til slutt på Ytre Sandstøl, som den yngste av både gamle og yngre gårder. Også denne er skilt ut fra Austreim, lenge etter at Sætre midt-mellom ble egen gård.

Navn, kulturminner og alder
Gårdens navn er enkelt å forstå og finnes mange steder i landet. Gården – heimen – i øst. Om det er øst for Handeland, dalstrøket eller Eik spiller kanskje ikke så stor rolle.
Gårder på -heim kan dateres langt tilbake og regnes ofte som blant de mer sentrale gårdene i et område. Nyere forskning plasserer en god del av heim-gårdene fra folkevandringstiden og bakover.
Forholdet til Handeland og beliggenheten av «vår» Austreim, tyder allikevel på at dette ikke er tilfelle her, og at gården ikke kan dateres like langt tilbake som naboene nede i dalbunnen. Hadde Austreim vært eldre enn Handeland, ville man nok ha funnet gårdene liggende omvendt. Austreim nede ved Hovsvatnet, og Handeland oppe mot heiene.
Nina Elisabeth Ingebretsen påpeker i sin hovedoppgave om bosetningsenheter fra middelalderen i Sør-Rogaland, at brorparten av -heimgårdene ser ut til å utpeke seg på 400-tallet. Et par hundreår etter de eldste -landgårdene. Regner vi Handeland som blant den eldste typen av disse, samsvarer opplysningene vi har fra historiske kilder.
Det finnes heller ingen registrerte fortidsminner fra gården, selv om man har minner om et par gravhauger som skal ha vært på gården. Imidlertid har man en registrert gravrøys fra Sætra, og det finnes funn av flere dateringer på Kjedla.
Brukere 1519-1619
1. ALF
I 1519 skatter Alf 54 mark. Det betaler han med sølv, deventer og kobber. Han er borte i 1521 og ingen nevnes på Austreim da.
Alf nevnes derimot i listene fra Bergenhus, der han sammen med Tormod Hamre selger slakt og smør til kongsården. Det er godt mulig dette var en riktig så god butikk og gjorde sitt til den høye skatten. Herfra kommer nok deventer-stoffet fra. Dette var rimelig eksklusivt og var slett ikke noe «hvermannsen» hadde liggende.
Mehus oppgir ham til Bergenhus i 1516. Jeg har ikke funnet ham dette året, men han nevnes i listene der fra 1519. Da trolig sammen med Torsten, sønn av Tormod. De er imidlertid ikke oppgitt sammen. Alf ser ut til å selge en solid mengde smør med notatet «anno preterito». Sistnevnte tyder fjoråret, de vil si han fikk betaling på etterskudd fra 1518.
2. TOSTEN PÅ AUSTREIM
Nevnes 1563 i leilending-listen med 1 daler i skatt.
3. ANFINN K. AUSTREIM
Også han nevnt 1563, men denne nevnes i odelslisten. Mehus har rent oversett Anfinn i LH1, og det har nok skapt litt trøbbel for ham videre der han forsøker å få på plass slektsrekkene på gården. Verken Anfinn eller Tosten kan derimot settes i sammenheng med Alf i 1519.
Anfinn synes også å være i live 1591 da han signerer kongehyllesten til Christian IV. Han må høyst sannsynlig ha eid jord også andre steder, siden han plasseres i odelslisten. Hvor vet vi ikke, men det fristende å anta det kan være en forbindelse over til Espetveit i Sirdal, det vil si den tidligere gården i Bakke.
Anfinn var også blant tolv lunddøler som signerte denne kongehyllesten. Det er derfra vi vet initialene hans: A. K.
4. ERIK
Han må i 1567 bøte 4 daler for å ha forstyrret freden 1. pinsedag. Da slo han en nabo med kjepp. Erik-navnet ser vi også siden igjen på gården.
5. Leidang 1563
Da skatter gården i leidang 1 geiteskinn, 4 fåreskinn og 6 kalveskinn. Det virker som om noe av velstanden til Alf har levd videre gjennom generasjonene.
6. TORKEL (TOSTENSEN) AUSTREIM
Antatt sønn av nummer 2. Nevnt fra 1602 da han skatter 1 skilling. Vi finner ham også i 1606 med 4 spand korn i skatt. Grønnlandsskatten samme år var på 1/2 daler. Torkel nevnes også i skattelistene 1610-21. Han betaler gjennomgående 1 daler i skatt samtlige av disse årene.
I 1617 står han som eier av Austreim med 1/2 løp og 18 merker smør – det vil si omtrent halvdelen av gården. Den andre halvdelen tilhørte Ånen (8).
I galleiskatten 1619 må han ut med 7 mark og 15 skilling.
7. OMUND
Omund skatter 1 skilling i 1602. Han måtte samme år bøte 9 daler for å ha stukket Torkel med kniv.
Det er godt mulig dette er den samme Omund Jøelsen som vi har på Handeland. Det virker nesten som om han kan ha giftet bort to døtre til Austreim. Den ene til Torkel (se over), og den andre til Ånen (se under).
I korntienden for 1603 skatter Austreim samlet for 2 spand korn, uten at vi får noen navn for dette året.
8. ÅNEN V. AUSTREIM
Ånen nevnes fra 1604 med 2 spand talg i skatt. Det er også mulig det han som synes nevnt som «Anders» 1606 skattende med 4 spand korn. Samme år opptrer han også i grønslandsskatten med 1/2 daler. Ånen finner vi også i listene videre 1610-21.
Han er giftet inn på gården med datter av Omund (trolig 7). Ånen eier i 1617 den halvparten av gården som Torkel (6) ikke bruker.
1616 var han blant lagrettemennene til fjerdingstinget i Eigersund. Samtlige bønder i Dalane ble ilagt (midlertidig?) forbud av salg av tømmer til «fremmede», som her vel menes til utenlandske kjøpere. Lagrettemann i Lund også 1617-18, og han blir nevnt førstnevnte år som kirkeverge.
Han brøt i 1615 julefreden da han slo en tallerken i hodet på Øyu Skårdal. Boten ble på 6 daler. I 1617 ble han stevnet for leiermål med sin «festemøe». To daler i bot. Samme år slo han naboen Gunnbjørn med en spade og ble belønnet med 1 daler i bot der også.
Samme år står han oppført som eier av Austreim, delt med Torkel (6).
Ånen betaler i 1618 5 mark i landsskatten. Det var i denne tiden noe over 1 daler, slik at det virker som han nå kan ha et noe større bruk enn naboen, Torkel. Det får vi bekreftet året etter i den såkalte galleiskatten. Da er skatten på 9 mark og 14 skilling, også det noe over naboen. Det samme tendensen ser vi i 1621.
1619 ble han dømt for et «lurkeslagh» på naboen Gunnbjørn (10) og ble 1 daler fattigere. Samme år ble han dømt for å ha hjulpet til i etterkant av Omund Jøelsen Handelands selvmord. Det var selvfølgelig gjort i beste hensikt, for man kunne jo ikke la ham henge slikt ute på tunet. Boten ble gitt fordi «øvrigheden» skulle ha blitt varslet først.
9. GJERMUND PÅ AUSTREIM
Gjermund nevnes som ødegårdsmann i 1606. Han skatter da 1 mark. Det er ingen referanser på ham til andre brukere på gårder. Gjermund er et veldig uvanlig navn i Lund på denne tiden, men det finnes på Mjåsund ved Sirdalsvatnet.
10. GUNBJØRN (ANFINNSEN) AUSTREIM
Gunbjørn opptrer som ødegårdsmann/husmann i 1611-21. Jeg vil anta at han kan være den samme som senere i 1624 navngis som husmann på Sætra (Vebakken) under Austreim. Det er grunn til å tro han er sønn av Anfinn (3).
I 1619/20 får han en bot på 3 daler for a ha bitt en Jon Østrem i skulderen. Samme år (1619) betaler 3 mark og 8 skilling i galleiskatt.
11. VERMUND PÅ AUSTREIM
Vermund må i 1614 bøte 3 daler for å ha slått Laurits Årrestad et «vierrge», det vil si et slags stikkvåpen. Han er vanskelig å plassere, og var nok en nyrydder som sjelden nådde opp i noen skatteklasse. I 1617 har han kommet som nyrydder til Sætra, første året denne gården opptrer i listene. Høyst sannsynlig er han den samme som i 1635 for en bot for ha «levd uskikkelig med sin kone». Hans sønn Mikkel er den første kjente brukeren på Langelandsstølen.
12. TORJUS PÅ AUSTREIM
Torjus nevnes første gang som nyrydder, det vil si ødegårdsmann, i 1614. Han er i slekt med Nils på Espetveit i Sirdal, det vil si den tidligere Bakke-gården. I følge Mehus kom han fra Osen i Sirdal, men dette er feil og skal være Osen i Lund. Der finner vi ham med 1 daler i skatt i 1617-18.
,Han må også ha en relasjon til Anfinn (3) og Gunbjørn (10), da disse virker å bruke deler av Austreim som hører sammen.
13. JON ÅNENSEN AUSTREIM
Se i sak under Gunnbjørn (10). Denne Jon er nok sønn til Ånen og opptrer på Austreim videre gjennom 1600-tallet..
14. ASTRID ÅNENSDTR (AUSTREIM)
Hun blir ikke nevnt til noen gård, men Ånen finnes kun på Austreim. Og hun er nødt til å være en søster av Jon nevnt over, og datter til Ånen (8). Astrid blir kun nevnt 1619/20 da hun hadde hatt et noe for intimt samvær med en Torkel på Skårdal.
Slekt
Mehus ramser i LH1 opp et større jordskifte i 1625. Her går det frem at brukene på gården var drevet i fellesskap, men nå kom det krav fra den nye generasjonen om et ordentlig skifte.
Menus kommer her ikke helt heldig i mål med sin gjennomgang av skiftet, men vi får bekreftet hva vi har fått mistanke om under gjennomgangen av brukerne på gården. Her er det to nokså adskilte slektsrekker, som med tid og stunder blir giftet inn i hverandre.
I grafikken har jeg også tatt med enkelte navn fra generasjonen etter 1621, for bedre å vise sammenhengen av navnene på Austreim.
Noen merknader.
Nils på Espetveit kan ha vært en generasjon eldre enn Anfinn og Tosten. Det er et nært slektskap her, men det er vanskelig å se hvordan. Men Nils’ far, eller i det minste farfar, må ha kommet fra Austreim.
Rekken Anfinn-Gunbjørn-Anfinn er ikke dokumentert, men bygger på arv og navneoppkalling. Egentlig finnes det vel få andre alternativer, slik at jeg er rimelig sikker på at denne er riktig.
Den Torjus (Osen) som er nevnt i Lund-boka, har jeg ikke klart å plassere utover ekteskapet. Men han er i samme slekt som Nils, Anfinn og Tosten da han blir gift med Ånens datter. Torjus forsvinner derimot ut av historien, i motsetning til de andre slektsrekkene over som mange i dag kan spore sine aner tilbake til.
I en tidligere publisert utgave av slektsforholdene på Austreim, valgte jeg da å inkludere også en rekke senere navn på gården. Jeg har heretter valgt å holde meg til den tidsrammen dette prosjektet opprinnelig omhandler: Det vil århundret fra 1519 og utover.
Oppdatert 25. januar 2025
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
Hei
Har kjøpt Sætraveien 227 , noe interessant historie om dette stedet? Stammer visst fra 1860-1880?
Mvh
Geir J.
Hei.
Da må jeg nok ha noe mer info. Er dette på Sætra eller på Austreim?