Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Lund Historielag. Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Historisk beliggenhet: Lindland og Skår ligger tett på hverandre, noe som kan indikere at gårdene ble brukt om hverandre i tidligere tider.
- Gårdens størrelse: Selv om Lindland ikke var stor i utstrekning, var den anselig når den ble slått sammen med Skår.
- Navnets opprinnelse: Det er uenighet om navnet Lindland kommer fra lin-planten eller linden, med ulike forskere som støtter hver sin teori.
- Gårdens alder: Gården antas å være yngre enn nabogårdene Skår og Hamre, med opphav fra folkevandringstiden eller vikingtiden.
- Kjente brukere: Brukerea 1519 til 1619, inkludert Jacob, Rolf, Tollef, Tollak, Anstein, Oluf, Gunnar og Torjus.
- Økonomisk utvikling: Gårdens økonomi varierte, med skatter som reflekterer både velstand og vanskelige tider, inkludert lav skatt i 1519 og høyere skatter i senere år.
- Slektsforbindelser: Lindland-gården har en sterk slektsforbindelse til Øksendal i Sirdal, med eierarv og giftemål som knytter gårdene sammen.
LINDLAND
Lindland er en pussig gård å finne folk på i 1519. Pussig nok fordi vi vet at det var på Skår folk bodde et hundreår tidligere.
Skår nevnes ikke i 1519.
Den tette beliggenheten Lindland og Skår i mellom, peker da for at brukerne kan ha brukt gårdene litt om hverandre i disse glemte tidene.
Gården
Lindland er og var ingen stor gård i utstrekning, men slår vi gården sammen med Skår var den allikevel anselig av størrelse.
Det er også Skår gården en gang i tiden må være bygget ut fra.
Konsentrerer vi oss om kun Lindland, får vi en liten gård med gode bakker og tilgang til Lundevatnet. Tidligere må gården ha hatt områder også i heiene, der stølen lå ved Flotmyr – nesten 400 meter rett opp fra selve gården. Mehus skriver også om en «Nyestøl», som skal ha ligget helt oppe ved Stølsvannet. Dette var på Hauklands områder, men plasseringen er på ingen måter urimelig. På midten av 1600-tallet giftet nemlig folket på Lindland seg inn i Hauklands-klanen, og kanskje var det da man fikk tilgang til bedre stølsområder enn tidligere.
I sør grenset Lindland mot Hamre, og i øst til Mjåsund- og senere Indre Sandsmark – ved Sirdalsvannet . Denne grensen ble senere ny amtsgrense i 1837.
De første kjente brukerne på gården satt heller skralt i det, men da ei datter fra Lindland ble giftet inn til Øksendal i Sirdal, den gang Feda, – kom det adskillig med midler inn på gården. Deres etterkommerne fra overgangen til 1600-tallet er folk de fleste i Lund kan føre sine aner tilbake til.
Lindland var alltid for liten til ødegårder og husmenn, og trivdes gjennom alle år best på egen hånd.
Navn, kulturminner og alder
Mehus (LH1) mener at det er sannsynlig at navnet kommer fra lin, og ikke lind. En gård som enten var rik på lin-planten, eller et sted der det ble dyrket lin. D-en har kommet i seinere tid.
Navneforskerne er ikke enige. Det finnes nok av Lindland-er og Lindeland-er i distriktet som viser til at linden slett ikke var så uvanlig i distriktet slik Mehus vil ha det til.
Det er ingen kjente fortidsminner på gården, men de finnes på Skår.
Lindland er nok et typisk eksempel på en forholdvis ung gård i navneklassen av gårder på -land. Størrelse og beliggenhet gir ingen indikasjoner på noen særlig høy alder, og gården og plassen har kanskje lenge vært et bruksområde for en av sine noe eldre naboer – Skår eller Hamre.
Mehus (LH1) angir folkevandringstiden som et foreslått opphav for gården. I følge dagens forskere er det ingenting i veien for at gården har fått sitt navnet sitt da, men som en egen gård må man nok trekke Lindland nærmere vikingtiden.
Det grunnet mangel av fortidsminner, samt navnet i seg selv – og den lille og noe inneklemte plasseringen mellom Skår og Hamre. Gården er da den yngste av disse tre naboene på østsiden av Lundevatnet.
Brukere 1519-1619
1, JACOB
2. ROLF
Begge disse brukerne har 2 mark i skatt i 1519, men Rolf er borte to år senere. Skatten oppgis som «faer bethalet». Sammenligner vi med brukerne på andre gårder i Lund, ser vi at skatten er usedvanlig lav. Den er allikevel nærmere gjennomsnittet i Dalane og på Jæren som var på 3 mark.
Jacob opptrer alene i 1521 med 10 1/2 mark, noe som kanskje kan tolkes som han har overtatt Rolfs bruk – og skatten har deretter steget.
3. TOLLEF PÅ LINDLAND
4. TOLLAK PÅ LINDLAND
I 1563 har vi igjen to menn på gården. Tollef hører vi også om i 1567 der han må bøte 4 daler for et knivstikk.
Det er rimelig å anta at Tollak er sønn til til Rolf i 1519, og han igjen er svigerfar til Rolleiv Stålesen Øksendal. Dette fordi Tollaks-navnet lever videre i Rolleivs slekt både på Lindland og på Skår.
5. Leidang 1567
Dette året betaler folket på Lindland heller begredelige 1 geiteskinn i skatt. Det er ikke mye når vi ser på hva andre i bygda betalte.
6. ANSTEIN (TOLLAKSEN) LINDLAND
Anstein skatter med 1 skilling i 1602/03. Han nevnes videre videre i 1606, da med 2 spand korn i skatt. Grønlandsskatten samme år er på 1/2 daler. Anstein er borte i 1610, men må være den samme som dukker opp på Skår i 1617. Da faller brikkene på plass, og han må være den samme som Ansten Tollaksen Skår Mehus nevner i LH1.
Anstein opptrer i 1618, 1620 og 1622 som lagrettemann fra Lund på fjerdingstinget i Eigersund.
I 1603 skatter Lindland 2 1/2 spand kort, men vi får ikke oppgitt brukeren/brukerne på gården.
7. OLUF PÅ LINDLAND
I 1604 heter brukeren Oluf. Han skatter da 2 spand talg, og i 1606 1 spand korn. Samme år har han 1/2 daler i grønlandsskatt. Oluf opptrer også i 1610-15 i skattelistene, og da virker det som han er alenebruker av gården. Han må nok ha en relasjon til Tollak-grenen og Øksendal, siden han bruker gården gjennom flere år.
Han er blant lagmennene fra Lund som i 1613 opptrer i tinget i Eigersund, der samtlige bønder i Dalane skulle avgi en halv daler til Kongsgården i Stavanger. En lovnad som ikke tydelig ikke var blitt innfridd, og som nå måtte bli gjort «med det allerførste». Tre år senere er han på samme ting da det blir i lagt forbud av salg av tømmer til utenlandske skip, og senere samme år på nok et ting. Det var til stadighet flere av disse tingene der det ble opplyst forkynninger fra Konge og myndigheter når det gjaldt saker for allmuen.
Oluf var også lagrettemann hjemme i Lund 1617.
9. TOLLAK PÅ LINDLAND
Ødegårdsmann i skatten 1614/15. Han kan ikke være den samme Tollak Rolleivsen Skår som var Rolleiv Øksendals sønn. Denne Tollak var død tidlig – allerede før 1605. Navnet antyder allikevel en forbindelse bakover til Tollak i 1563 (4).
10 GUNNAR PÅ LINDLAND
Gunnar betaler 1 daler i skatt i 1617. Han virker å være en småbruker, da skatten har falt til 3 mark året etter. I 1619 har han en skatt på 7 mark og 17 skilling, som da er jevnstort med naboen som er nevnt under. Han må i 1619 avgi fem daler for å ha dratt hjem fra Svinesund uten tillatelse, og han var bare flere disse desertørene dette året.
Han er ikke nevnt i 1621.
11 TORJUS HÅVERSEN LINDLAND
Også Torjus finnes med 1 daler i 1617-skatten. I tillegg må han ut med 1 daler i listen over odelsbønder og musketter. Han eier på denne tiden halvparten av gården. Den andre delen var eid av hans svoger, Omund Klungland.
Med ham finner vi omsider den egentlige Lindlands-familien på gården. Torjus er gift med Berete Stålesdatter, datter av Ståle Rolleivsen Lindland. Og det var Ståle som i følge både Mehus og Per Seland (Sirdal IV) var eieren av gården.
Torjus opptrer videre også fra 1618, og vi finner ham igjen på Lindland i Mehus’ oversikt på gården. Torjus var skyss-skaffer fra 1617, men ble ved tinget to år senere fritatt. Grunnen oppgis ikke. Han sverger lagrette-eden i 1623.
Slekt
Det er rimelig å anta at folket på Øksendal i Sirdal har fått gården i arv fra ei datter av Tollak Lindland, nevnt 1563.
Det blir hennes sønn, Ståle, som arver gården. Pussig nok står han aldri oppført i skattelistene for Lund. Det vi vet sikkert, er at Ståle opptrer hjemme på Øksendal i Sirdal fra 1594 og overtok Lindland i 1605. Nå har vi derimot ingen lister å se på i årene mellom 1606 og 1610, og kanskje kan Ståle da ha bodd på gården og falt fra i disse årene?
Det er uansett hans etterslekt som vi finner igjen i Mehus oversikt i LH1.
Av brukeroversikten virker det som vi har ett hovedbruk på gården i mange år, og ett mindre bruk som er bosatt noe mer sporadisk. Det største bruket er dette Oluf (7) bruker, og han er nok en relasjon til både Tollak og Øksendal. Hvordan vites ikke.
Det kan også være rimelig å anta at i alle fall Anstein (6) på det mindre bruket kan stamme fra Tollef i 1563. Og at denne slekten med årene ser ut til å forsvinne helt fra Lindland.
Oppdatert 26. januar 2025
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
