De eldste gårdene 1519-1619
12. Lindland
12. Lindland

12. Lindland

Oppdatert: 7 februar 2024

Lindland er pussig nok den gården vi finner i 1519. Pussig nok fordi vi vet at det var på Skår folk bodde et hundreår tidligere.

Skår nevnes ikke i 1519.

Den tette beliggenheten Lindland og Skår i mellom, peker vel for at brukerne kan ha brukt gårdene litt om hverandre i disse glemte tidene.

Utsikt mot Lindland med Skår til venstre.

Lindland er og var ingen stor gård i utstrekning, men sammen med Skår var den allikevel en gang anselig av størrelse.

I sør grenset Lindland mot Hamre, og i øst til Mjåsund- og senere Indre Sandsmark – ved Sirdalsvannet . Denne grensen ble senere ny amtsgrense i 1837.

De første kjente brukerne på gården satt heller skralt i det, men da ei datter fra Lindland ble giftet inn til Øksendal i Sirdal, den gang Feda, – kom det adskillig med midler inn på gården. Deres etterkommerne fra overgangen til 1600-tallet er folk til de fleste i Lund kan føre sine aner tilbake til.

Lindland var alltid for liten til ødegårder og husmenn, og trivdes gjennom alle år best på egen hånd.

Navn, kulturminner og alder

Mehus (LH1) mener at det er sannsynlig at navnet kommer fra lin, og ikke lind. En gård som enten var rik på lin-planten, eller et sted der det ble dyrket lin. D-en har kommet i seinere tid.

Navneforskerne er ikke enige. Det finnes nok av Lindland-er og Lindeland-er i distriktet som viser til at linden slett ikke var så uvanlig i distriktet slik Mehus vil ha det til.

Det er ingen kjente fortidsminner på gården, men de finnes på Skår.

Lindland er nok et typisk eksempel på en forholdvis ung gård i navneklassen av gårder på -land. Størrelse og beliggenhet gir ingen indikasjoner på noen særlig høy alder, og gården og plassen har kanskje lenge vært et bruksområde for en av sine noe eldre naboer – Skår eller Hamre.

Mehus (LH1) angir folkevandringstiden som et foreslått opphav for gården. I følge nåtidens forskere er det ingenting i veien for at gården har fått sitt navnet sitt da, men som en egen gård må man nok trekke Lindland nærmere vikingtiden.

Det grunnet mangel av fortidsminner, samt navnet i seg selv – og den lille og noe inneklemte plasseringen mellom Skår og Hamre.


Brukere 1519-1619

1, JACOB

2. ROLF

Begge disse brukerne har 2 mark i skatt i 1519, men Rolf er borte to år senere. Skatten oppgis som «faer bethalet». Sammenligner vi med brukerne på andre gårder i Lund, ser vi at skatten er usedvanlig lav. Den er allikevel nærmere gjennomsnittet i Dalane og på Jæren som var på 3 mark.

Jacob opptrer alene i 1521 med 10 1/2 mark, noe som kanskje kan tolkes som han har overtatt Rolfs bruk – og skatten har deretter steget.

3. TOLLEF PÅ LINDLAND

4. TOLLAK PÅ LINDLAND

I 1563 har vi igjen to menn på gården. Tollef hører vi også om i 1567 der han må bøte 4 daler for et knivstikk.

Det er rimelig å anta at Tollak er sønn til til Rolf i 1519, og han igjen er svigerfar til Rolleiv Stålesen Øksendal. Dette fordi Tollaks-navnet lever videre i Rolleivs slekt både på Lindland og på Skår.

5. Leidang 1567

Dette året betaler folket på Lindland heller begredelige 1 geiteskinn i skatt. Det er ikke mye når vi ser på hva andre i bygda betalte.

6. ANSTEIN (TOLLAKSEN) LINDLAND

Anstein skatter med 1 skilling i 1602/03. Han nevnes videre videre i 1606, da med 2 spand korn i skatt. Grønlandsskatten samme år er på 1/2 daler. Anstein er borte i 1610, men må være den samme som dukker opp på Skår i 1617. Da faller brikkene på plass, og han være den Ansten Tollaksen Skår som Mehus nevner i LH1.

Han opptrer i 1618, 1620 og 1622 som lagrettemann fra Lund på fjerdingstinget i Eigersund.

I 1603 skatter Lindland 2 1/2 spand kort, men vi får ikke oppgitt brukeren/brukerne på gården.

7. OLUF PÅ LINDLAND

I 1604 heter brukeren Oluf. Han skatter da 2 spand talg, og i 1606 1 spand korn. Samme år har han 1/2 daler i grønlandsskatt. Oluf opptrer også i 1610-15 i skattelistene, og da virker det som han er alenebruker av gården. Han må nok ha en relasjon til Tollak-grenen og Øksendal, siden han bruker gården gjennom flere år.

Han er blant lagmennene fra Lund som i 1613 opptrer i tinget i Eigersund, der samtlige bønder i Dalane skulle avgi en halv daler til Kongsgården i Stavanger. En lovnad som ikke tydelig ikke var blitt innfridd, og som nå måtte bli gjort «med det allerførste». Tre år senere er han på samme ting da det blir i lagt forbud av salg av tømmer til utenlandske skip, og senere samme år på nok et ting. Det var til stadighet flere av disse, der det ble opplyst forkynninger fra Konge og myndigheter når det gjaldt saker for allmuen.

Oluf er også lagrettemann hjemme i Lund 1617.

9. TOLLAK PÅ LINDLAND

Ødegårdsmann i skatten 1614/15. Han kan ikke være den samme Tollak Rolleivsen Skår som var Rolleiv Øksendals sønn. Denne Tollak var død tidlig – allerede før 1605. Navnet antyder allikevel en forbindelse bakover til Tollak i 1563 (4).

10 GUNNAR PÅ LINDLAND

Gunnar betaler 1 daler i skatt i 1617. Han virker å være en småbruker, da skatten har falt til 3 mark året etter. I 1619 har han en skatt på 7 mark og 17 skilling, som da er jevnstort med naboen som er nevnt under. Han må i 1619 avgi fem daler for å ha dratt hjem fra Svinesund uten tillatelse, og han var bare flere disse desertørene dette året.

Han er ikke nevnt i 1621.

11 TORJUS HÅVERSEN LINDLAND

Også Torjus finnes med 1 daler i 1617-skatten. I tillegg må han ut med 1 daler i listen over odelsbønder og musketter. Han eier på denne tiden halvparten av gården. Den andre delen var eid av hans svoger, Omund Klungland.

Med ham finner vi omsider den egentlige Lindlands-familien på gården. Torjus er gift med Berete Stålesdatter, datter av Ståle Rolleivsen Lindland. Og det var Ståle som i følge både Mehus og Per Seland (Sirdal IV) var eieren av gården.

Torjus opptrer videre også fra 1618, og vi finner ham igjen på Lindland i Mehus’ oversikt på gården. Torjus var skyss-skaffer fra 1617, men ble ved tinget to år senere fritatt. Grunnen oppgis ikke. Han sverger lagrette-eden i 1623.


Slekt

Det er rimelig å anta at folket på Øksendal i Sirdal har fått gården i arv fra ei datter av Tollak Lindland, nevnt 1563.

Det blir hennes sønn, Ståle, som arver gården. Pussig nok står han aldri oppført i skattelistene for Lund. Det vi vet sikkert, er at Ståle opptrer hjemme på Øksendal i Sirdal fra 1594 og overtok Lindland i 1605. Nå har vi derimot ingen lister å se på i årene mellom 1606 og 1610, og kanskje kan Ståle da ha bodd på gården og falt fra i disse årene?

Det er uansett hans etterslekt som vi finner igjen i Mehus oversikt i LH1.

Av brukeroversikten virker det som vi har ett hovedbruk på gården i mange år, og ett mindre bruk som er bosatt noe mer sporadisk. Det største bruket er dette Oluf (7) bruker, og han er nok en relasjon til både Tollak og Øksendal. Hvordan vites ikke.

Det kan også være rimelig å anta at i alle fall Anstein (6) på det mindre bruket kan stamme fra Tollef i 1563. Og at denne slekten med årene ser ut til å forsvinne helt fra Lindland.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *