Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Lund Historielag. Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Historisk betydning: Hamre har vært en viktig gård i Lund, med folket der som bærebjelker i det gamle Lund-samfunnet.
- Relasjoner til andre gårder: Gården hadde nære relasjoner til Moi og Haukland, selv om disse slektsbåndene ikke alltid er åpenbare.
- Omfang og kulturminner: På 1500-tallet inkluderte Hamre Tronvik og Bringedal, og det finnes flere kulturminner fra jernalderen på gården.
- Bruk og utnyttelse: Heiene over gården ble brukt til hogst og støler, og det er spor etter bosetning på enkelte av disse stølene.
- Grensene til Hamre: Hamre grenset til Skår i nord og hadde grenser mot nabogårdene på Sira-siden av Bakke.
- Navn og alder: Gårdsnavnet Hamre viser til en bratt fjellvegg, og gården er trolig den eldste sør for Haukland på denne siden av Lundevatnet.
- Brukere på 1500-1600-tallet: Brukere nevnt fra 1519 til 1619, inkludert Tormod på Hamre, Tosten Tormodsen Hamre, og Salve Tormodsen Hamre.
- Handel og økonomi: Tormod og Alf på Austreim drev stor handel og sendte varer til Bergenhus, selv om originalkildene til denne handelen ikke er funnet.
- Slektsforhold: Slektsforholdene på Hamre er komplekse, med forbindelser til både Haukland og Moi, og det er nødvendig med noen justeringer i tidligere slektskapsteorier.
- Oppklarende opplysninger: Det er viktig å merke seg at enkelte navn og slektsforhold som tidligere ikke har blitt fanget opp, nå kan settes inn i en sammenheng
HAMRE
Hamre har en av de fineste plasseringer av alle gårder i Lund. Det er en også meget gammel gård, der folket må en gang må ha vært selve bærebjelkene i det gamle Lund-samfunnet.
Folket på Hamre ble kanskje verken førende på ting eller som lensmenn, men ser ut til å hatt daler og skilling på skattebunnen til å trå hjelpende til i utfordrende tider.
De nærmeste relasjonene til gården fantes på Moi og Haukland, slektsbånd som i første omgang ikke er så enkle å få øye på.
Gården
Hamre omfattet på 1500-tallet både Tronvik og Bringedal. Tronvik er en ødegård, mens Bringedal er en nyrydning fra inngangen av 1600-tallet.
Gården ligger vakkert til med utsikt over det meste av Lundevatnet og hadde rikelige ressurser både til lands og til vanns. Som med de andre store gårdene i den gamle skipreiden, er det neppe en tilfeldighet at folket på Hamre er godt representert i de eldste skriftlige kildene vi har.
Folket på Hamre må en gang ha hatt kontroll over det meste av østbredden av Lundevatnet, og vi kan, som på Eik og Haukland, se spor av spennende og glemte – om ikke skjulte – kulturminner på selve gården. Dette er et gjennomgående trekk for Lund og virker neppe tilfeldig. De antatt eldste gårdene bærer også preg av de eldste sporene fra en glemt tid og viser at de beste gårdene nevnt i kildene fra 1519/21 også har hatt en lang og stabil bosetningshistorie.
Heiene over gården ble utnyttet til både hogst og støler, og terrenget var betydelig mindre kupert enn lengre nordvestover. Det er en innbydende plass bare man kommer seg opp fra dalen, og på flere av disse stølene har det trolig bodd folk over tid. Den eneste som kan spores i kildene er derimot Mauritsstølen, en husmannsplass like ved fylkesgrensen.
Hamre grenset i nord mot Skår og senere Lindland, mens de øvrige grensene var mot nabogårdene på Sira-siden av Bakke. Disse inkluderte Ytre Sandsmark, Rannestad og selve gården Sira.
Grensene i øst ble i 1837 herredsgrense mot det nyopprettede Bakke.
Navn, kulturminner og alder
Gårdsnavnet viser til en hammer, en bratt fjellvegg. I Lund har vi fått en såkalt «dativ» vri av navnet, Hamr-e – og ikke Hamar som vi finner mange andre steder i landet.
På norrønt bøyde man nemlig også stedsnavn. Forenklet kan man si at gårdsnavnet var Hamar, men folk skulle gå bort «til Hamre».
Gården må være den eldste sør for Haukland på denne siden av av Lundevatnet, det vil si at gårdens område en gang i tiden kan ha dekket hele området fra Skår til Tronvik. Det er en misforståelse av Mehus i LH1 at Skår er av «urgammel» dato. Den gamle stavemåten av gården er «Skoore», og her har vi samme dativ ending som på Hamre: En -e i slutten av gårdsnavnet.
Hadde Skår vært eldre, ville vi nok sett dette igjen i både områder, skyld og slekt også på 1500-tallet.
På Hamre er det registrert flere gravfelter med røyser fra jernalderen. Felles – og påfallende – for disse, er at samtlige ligger i nærhetens av dagens gårder. Det vitner om aktivitet og bosetning i på så å si samme sted i unevnelige år. Det største feltet ligger omtrent midt i tunet (på Hanan), med minst fem rundrøyser. Funnene er ikke endelig datert.
Dette er i tillegg til fire andre funnsteder med gravrøyser noe spredt rundt selve gården.
Det er også spor av eldre bosetting ved en heller ved Lundevatnet (Ingridstova). Datering her er helt uviss da helleren har falt sammen. I samme område på Kjørkjesletta finner man også en rundhaug datert til jernalderen.
Oppover mot heiene i området mellom Daumannsrøysa og Kleivamyra, er det registrert en heller der har vært tydelig bosetning. Dateringen er helt uviss, men her har det bodd folk.
Disse funnene styrker opp om antagelsen at Hamre er en meget gammel gård, og den eldste av gårdene på denne siden av Lundevatnet.
Brukere 1519-1619
1. TORMOD PÅ HAMRE
Mehus (LH1) skriver at Tormod på Hamre i 1516 sammen med Alf på Austreim skal ha drevet stort med handel og ha sendt adskillig med varer til Bergenhus. Det er ingen grunn til å tvile på disse opplysningene, men det har ikke lyktes å spore opp originalkildene til denne handelen i Bergenhus’ regnskaper.
Brorparten av disse regnskapene er publisert i bokform, og de eldste utgiftsregnskapene der skriver seg fra vinteren 1516, det vil si på tampen av året. Verken Tormod eller Alf finnes i disse oppføringene.
Tormod selv er aldri nevnt direkte på Hamre, og Mehus (LH1) antar ham død før 1519. Det behøver allikevel ikke være helt tilfelle …
Senere arv og salg av jord i både Hamre og Haukland, mer enn antyder en forbindelse til nettopp Haukland. Og da er det fristende å se på en sammenheng mellom Tormod 1516 og den Tormod vi finner på Haukland i 1519/21. Senere etterslekt kan verken ha kjøpt, solgt eller kranglet gårdene seg i mellom, om det ikke har vært en forbindelse disse to i mellom.
I hele Dalane finner vi en tradisjon der den eldste generasjonen i disse eldste tidene trakk seg tilbake for de yngre, så sant man hadde en like god gård å bosette seg på. Eksempler på dette finner vi langt utpå 1600-tallet både på Hamre og Haukland.
Kanskje slo Tormod på Hamre seg ned på Haukland på sine eldre dager for å gi plass til en ny generasjon på heimegården?
2. TOSTEN TORMODSEN HAMRE
Tosten finner vi i skattelistene 1519 da han i samme år betaler 40 mark i skatt med penning, sølv, kobber og taly. Det siste må være talg, smør. I 1521 ser det ut som Tosten betaler skatten i to omganger. Da må han ut med noe brutale 10 lodd sølv (rundt 100 mark), og han leverer noe av dette med noe så eksklusivt som et hvitt reveskinn. Restskatten på 1 mark er notert betalt i 1522.
Tosten fremgår også av arkivene fra Bergenhus, der han i 1519 fikk utbetalt hele 11 1/2 lodd sølv for salg av blant annet smør. I disse dokumentene finner vi ham under patronymikonet Tormodsen. Størrelsen på utbetalingen indikerer at hva Tosten og Alf fra Austreim drev med handel, ikke var småtterier. Det er også opplagt at smør ikke kan ha blitt fraktet helt fra Lund til Bergen uten at man hadde etablerte forbindelser for handel lenger vestover. Tosten og Alf har åpenbart operert i stor skala og besatt både nødvendige kunnskaper, forretningssans og kontakter utenfor skipreidets grenser.
3. TORMOD (TOSTENSEN) HAMRE
Nevnt i 1563 med 1 daler i skatt. Man er nokså sikre på denne Tormod er samme skatteyter som dukker opp i 1602 der han skatter med 1 skilling.
Tormods kone kjennes ikke, men det kjennes minst fire sønner av ham – der sønnen Salve (nummer 5) etter hvert overtok farsgården.
Tormod er borte i 1604, men tilbake i korntienden 1606 med 1 spann korn.
4. TARALD PÅ HAMRE
Her kommer et navn Mehus ikke har fått med seg LH1. Og det et viktig navn også. Det er ingen tegn til fremmede på Hamre på denne tiden, slik at han må være en bror til Tormod (3).
Denne Tarald skatter i 1563 med 1/2 pund korn. I motsetning til Tormod, står han med denne skatten over jordeiere. Det gir oss en klar pekepinn på at Tarald eide jord også utenfor Hamre.
Akkurat dette kan løse noe av en floke mellom de tre gårdene Hamre, Haukland og Moi. Tarald er høyst sannsynlig far til «selveste» Leiel T. Haukland, og den jorden Tarald har eid: Det kan ikke ha vært noen annen gård enn Moi.
5. Leidangen i 1567 er på 6 fåreskinn.
6. SALVE TORMODSEN HAMRE
Salve bruker gården sammen med faren så tidlig som i 1602 og skatter da 1 1/2 skilling, litt mer enn faren. Mehus oppgir ham også i 1591, og det antas at da han er med å skrive under kongehyllesten dette året. Denne underskrivingen ble ikke sendt ut fra skipreidene, men et par av de mest anerkjente navnene fra sin bygd ble invitert til Oslo. Salve, sammen med Sveinung på Haukland, var dermed i 1591 virkelig på tur til hovedstaden.
Salve er nevnt i regnskapene frem til 1613, og han og familien er fint presentert av Mehus i LH1. Unntaket er at Mehus ikke fanger opp hvem som som er brukere på gården i årene som kommer etter, og vi tar også med skattene hans da heller disse ikke oppgitt i bygdeboka:
1604 korntienden: 4 spand talg. 1606 korntienden: 2 spand korn. Samme år: 1/2 daler i grønlandsskatt. Deretter fast i regnskapene for 1610-12 med 1 til 1 1/2 daler. . Salve faller fra like etter, nokså trolig i 1613. Dette året rekker han «akkurat» å opptre som lagrettemann på tinget i Lund.
7. OLUF TORMODSEN HAMRE
Oluf skatter med 1/2 skilling i 1602. Han er Salves yngre bror som ser ut til å ha et fått et lite stykke av gården som han derimot og tydelig bygger opp gjennom årene.
Han skatter siden 1 spand korn i 1606 og samme år 1/2 daler i grønlandsskatt. Han bor også på Hamre videre 1610-21 og opptrer i samtlige skattelister disse årene. Olufs bruk var i 1617 på 18 mark. To år senere trer han inn som skyss-skaffer, etter at naboen Torjus Lindland måtte trekke seg.
I LH1 skriver Mehus at Oluf var Salves sønn. Dette kan ikke være riktig, og det gjelder også de andre av brødrene (se videre under). Vi ser klart at søsknene hadde sine bruk i samme tidsperiode: Mehus har prestert å plassere hele søskenflokken i feil generasjon.
Som flere av de andre større gårdene er også Hamre kun oppgitt samlet i skatten året 1603, og vi får ikke kjennskap til brukerne. Hamre skatter da samlet hele 10 spand korn, høyest i hele Lund.
8. VERMUND PÅ HAMRE
Vermund nevnes som dreng (gårdsgutt) på Hamre i 1606 med 1/2 mark i skatt.
9. HÅKON PÅ HAMRE
Nevnes 1606 (som Hågen) da han skatter 1/2 daler i grønlandsskatt. Navnet kjennes ikke på Hamre senere.
10. MAURITS PÅ HAMRE
Maurits opptrer på Hamre fra 1610 og utover. Han er ikke nevnt av Mehus, men navnet kommer både igjen i tingbøkene og blant senere husmenn. Det er et svært uvanlig navn i distriktet og opptrer først i Ørsdalen, og siden på Fintland som da lå i Lund.
I 1611 er han nede i skatteklassen for ødegårdsmenn, men er «flytte opp» året etter. Begrepet «ødegårdsmenn» skal ikke tas bokstavelig, og ble brukt om brukerne plassert i den laveste skatteklassen. Disse var som regel nyryddere, eller de bodde på nokså små jordflekker på gårdene.
Maurits brukes flere ganger som lagrettemann på tingene i Lund. Han kan derfor ikke ha vært av tilfeldig innflytter, og må ha hatt en viss posisjon i bygda. Høyst sannsynlig har han hatt arv og tilhold på en liten del av Hamre som ikke har tilhørt Tormod og Salves slekt.
11. SVEN TORMODSEN HAMRE
Sven står oppført som ødegårdsmann i listene for 1610 til 1618. Han er sønn av Tormod (3) og bror av Salve (6) og Oluf (7). Han vitner i 1617 angående grenseoppgangen mellom Lund og Eikeland, og husker da førti år tilbake. Vi får da en pekepinn på at disse navnene vi støter på er menn godt opp i årene.
12. RASMUS (TORMODSEN) HAMRE
Rasmus opptrer som ødegårdsmann fra 1610 til 1619.
Det interessante med ham, er at han i 1619 betaler skatten sammen med Sven (11). Det tyder ikke bare på at de har drevet bruket/brukene sammen, men også at Rasmus kan være en femte – og trolig yngre – sønn av Tormod (3).
13. TORKEL SVENSEN SKÅLAND
Torkel kommer til gårds som ødegårdsmann 1614/15 og gifter seg like etter med Siri Torsdtr Ålgård enken etter Salve (6). Han er sønn av Idle-Sven på Skåland. Bruket hans på Hamre var på 36 mark. Det vil si 1/3 av gården. Vi finner ham i listene helt frem til 1621, og han er valgt som utsending til lagtinget i 1617. Torkel står fint referert til i LH1.
Det er verdt å stanse litt opp den jordeboken vi finner for Lund. Denne er datert og viser oss eierne av gårdene, i alle fall «bestemennene» som de ble kalt. Her er det hele fem eiere av Hamre på denne tiden. Tre av disse betaler adskillig mer enn de to resterende. Foruten Torkel var dette Atlak O. Tronvik og Didrik Eriksen Flikka. Både Atlak og Flikka hadde giftet seg med døtre av Tormod (3). Disse ble dermed Siris svogere.
De to resterende var Oluf (7) og Sven (11).
14. BODIL PÅ HAMRE
Dette må være ei enke og er oppført i laveste skatteklasse for 1614/15. Den eneste mulige brukeren hun kan være enke etter, er Maurits (10).
15. TOLLAK PÅ HAMRE
Nytt navn i listene for 1617-18. Tollak står som ødegårdsmann. Han må ha overtatt det lille bruket Bodil og trolig Maurits (10) brukte. Kan han være sønnen deres?
En «Niels Hammer» står i tillegg oppført med 2 daler i skatt samme år, også han som ødegårdsmann. Dette er nok ikke Hamre, men kan være et underbruk på en av gårdene på Strannen.
Slekt
Som oppgitt i brukerlisten, er det nødvendig med noen justeringer mot hva vi finner i Mehus’ bygdebok. Basert på denne gjennomgangen, lar det seg allikevel fint gjøre å sette opp et kart over hva vi kalle hovedslekten på gården.
Her har det også blitt tatt hensyn til en nær relasjon mellom Tormod Hamre og Tormod på Haukland. Gamle-Tormod på Moi er også satt inn i rekkene, da vi heller ikke kommer utenom ham:
Her må vi også komme med noen oppklarende opplysninger om både slekt og folk videre:
Først: På Skår finner vi Ansten Tollaksen, som mistet den gården i 1631. Han er med på en stevning mot Hamre-folket for å få innpass på gården, dette sammen med blant andre Atlak Olsen Tronvik (se nederst i kartet over).
Denne Ansten må da ha vært gift med ei datter fra Hamre. Hun er ikke nevnt noen steder, men må finnes der. Trolig hadde da Tormod Tostensen Hamre (1563-1606) ei datter vi ikke har andre spor av i kildene.
Deretter har vi floken gårdene Hamre, Haukland og Moi seg i mellom. Dette er en solid floke i tillegg, og for de som ikke har lest artiklene over Haukland og Moi – nøster vi kort opp hva som må «flokes opp»:
- Hva vi vet sikkert er at i 1560-årene sitter Gamle-Tormod og hans etterslekt på Moi, men disse er kun leilendinger. De eier ikke jorden de bor på.
- På Hamre sitter folk som må ha eid jord også i Haukland foruten Hamre.
- Denne jorden var ikke hoveddelen av Haukland, men Skjerpe – området langs hele Moisåna. Det vil si Skjerpe var nærmeste nabo til Moi.’
- På Haukland blir Leiel T. Haukland giftet inn på den gården, en Leiel som da blant mye annet eier hele Moi-gården.
For å løse opp floken, må vi svare på spørsmålene vi har i punkt 1 og 4: Hvem eide Moi-gården i disse gårdene, og hvor kom Leiel T. Haukland fra? Svaret er at det høyst sannsynlig er sammenfallende.
Leiel var en Taraldsen, og faren må da ha vært den Tarald vi finner på Hamre i 1563. Storebror Tormod arver Hamre, lillebror Tarald arver Moi. Moi går deretter videre til Taralds sønn igjen, Leiel.
Når Moi kom under Hamre, er kanskje ikke så essensielt i denne sammenhengen. De kan ha eid gården allerede i 1519 da gården lå øde. Eller de kan ha kjøpt denne etter reformasjonen i 1537, da kirken solgte unna en hel hærskare av jord og gårder. Folket på Hamre hadde uten tvil midler til et slikt oppkjøp.
Men kan det ha vært mer? Hadde Tarald en sønn til, Rasmus Taraldsen? Han bodde et sted ute i «Skude» herred i Lister. Dette «Skude» finner vi ingen spor av, men kanskje finner vi spor av Rasmus. Det kan være han som er nevnt på Øvre Egeland i Kvinesdal i årene ca 1613-24, en gård Leiel Hauklands sønn, Bjørn, litt plutselig sitter på. Kan Øvre Egeland også ha vært eid av Hamre-folket?
På selve Hamre er det liten tvil om at Tormods slekt har vært den førende på gården, og fortsatte å være det i flere hundre år. Og av brukerlisten over, ser vi at Hamre fra overgangen til 1600-tallet og tjue år videre, var delt mellom ett stort hovedbruk og flere mindre deler.
Dette bevises fra en odelsliste i 1617, der Tormods slekt eier nokså nøyaktig 3/4 av gården til sammen. De resterende 1/4 oppgis ikke, men må være delt mellom Maurits’ gren – og flere andre ukjente arvinger. En av disse finner vi igjen i 1638, Tormod Johannesen da han selger en ørliten del av gården på skarve 1 1/2 mark. Og det er svært interessant. Denne Tormod Johannesen kan ikke være noen annen enn han som også selger deler av Haukland et par år tidligere.
Delen Tormod selger til daværende eier, Tollak Svensen Hamre, er på skarve 1 1/2 mark. Det er ikke mye, men det er med på å bevise den allerede omtalte relasjonen mellom Hamre og Haukland på starten av 1500-tallet.
Da jordparten er så liten, tyder på en gammel arv som har blitt stykket betraktelig opp gjennom mange år.
Oppdatert 1. februar 2025
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
Er det en datter gift med Didrik Stålesen Flikka? Eller med Didrik Eriksen Flikka? Den siste tror jeg?
Det skal være Eriksen. Takk for innspillet 🙂