13. Hamre

Oppdatert: 30. november 2024

Hamre er en grei gård å forholde seg til da man har en noenlunde oversikt over slekta som var bosatt der. Derimot finnes grener og arv som har stor betydning for andre gårder i Lund.

Folket på Hamre må foruten «øvrigheden» på Haukland og Hove, ha vært blant de mest ansette i bygda. De ble kanskje verken førende på ting eller som lensmenn, men ser ut til å hatt daler og skilling på skattebunnen til å trå hjelpende til i utfordrende tider.

Gården

Hamre inkluderte på 1500-tallet Tronvik og Bringedal.

Tronvik er en ødegård, mens Bringedal er en nyrydning fra inngangen av 1600-tallet.

Gården ligger fint til med utsikt over det meste av Lundevatnet, og hadde gode ressurser å ta av både til lands og til vanns. Som med de andre store gårdene i den gamle skipreiden, er det neppe noen tilfeldighet at folket på Hamre står godt i det fra de eldste skriftlige kildene vi har. Folket på Hamre må en gang ha hatt kontroll over det meste av østbredden av Lundevatnet, og vi ser som på Eik og Haukland, spor av spennende og glemte – om ikke gjemte – kulturminner inne på selve på gården.
Dette er for Lund gjennomgående og neppe tilfeldig. De antatt eldste gårdene har også de eldste sporene fra en glemt tid, og vitner om at de beste gårdene fra kildene i 1519/21 – også har hatt en gjennomgående god bosetning historie langt lengre tilbake.

Hamre grenset i nord til Skår og seinere Lindland, mens de resterende grensene var mot nabogårdene på Sira-siden av Bakke. Disse må da ha vært Ytre Sandsmark, Rannestad og selve gården Sira.

Grensene i øst ble i 1837 hy herredsgrense mot det nyopprettede Bakke.

Navn, kulturminner og alder

Navnet kommer fra det samme som Hamar: En bratt fjellvegg . Jeg antar dette er den eldste av gårdene sør for Haukland på østsiden av vassdraget.

Her er det registrert flere gravfelter med røyser fra jernalderen, og det er spor av eldre bosetting ved en heller ved Lundevatnet (Ingridstova). Datering her er helt uviss da helleren har falt sammen.

Det finnes også en gravhaug (rundhaug) i samme område, og det er påfallende at samtlige funn ligger sentrert til på gården. Det vitner om aktivitet og bosetning i mangfoldige år.

Disse funnene styrker antagelsen om at Hamre er en meget gammel gård, og den eldste av gårdene på denne siden av Lundevatnet.

Brukere 1519-1619

1. TORMOD PÅ HAMRE

Mehus (LH1) skriver at Tormod på Hamre i 1516 sammen med Alf på Austreim må ha drevet nokså stort med handel og ha sendt adskillig med varer til Bergenhus. Jeg har (foreløpig) ikke funnet disse navnene i de avskriftene jeg har. Listene fra Bergenhus eksisterer ennå i dag, også originalt, og er blant de aller eldste vi har bevart av slike regnskap.

Tormod selv er aldri nevnt på Hamre, og Mehus (LH1) antar ham død før 1519. Han har uansett eksistert, da vi finner sønnen Tosten med patronymikonet Tormodsen.

Det må allikevel være en nær sammenheng mellom denne Tormod og Tormod på Haukland i 1519/21. Hvis ikke, kunne ikke senere etterslekt verken ha kjøpt, solgt eller kranglet gårdene seg i mellom. Det er en rimelig god mulighet at disse to Tormod-ene en og samme person. I hele Dalane finner vi en tradisjon der den eldste generasjonen i disse eldste tidene trakk seg tilbake for de yngre, så sant man hadde en like god gård å bosette seg på. Eksempler på dette finner vi langt utpå 1600-tallet både på Hamre og Haukland.

Da Tormod og Hamre-slekten ikke synes videre på Haukland, skyldes det selvfølgelig at de hadde sin odel på Hamre.

2. TOSTEN TORMODSEN HAMRE

Tosten finner vi i skattelistene 1519 da han i samme år betaler 40 mark i skatt i penning, sølv, kobber og taly. Det siste må være talg, smør. I 1521 ser det ut som Tosten betaler skatten i to omganger. Da må han ut med 10 lodd sølv (rundt 100 mark), og han leverer noe av dette med noe så eksklusivt som et hvitt reveskinn. Restskatten på 1 mark er notert betalt i 1522.

Tosten finnes også i arkivene fra Bergenhus der han får utbetalt 11 1/2 lodd sølv for salg av blant annet smør i 1519. I disse listene finner vi ham også med patronymikonet, Tormodsen. Summen av utbetalingen viser hva Tosten sammen med Alf på Austreim handler med, ikke er småtterier. Selvfølgelig har man heller ikke sendt smør fra helt fra Lund til Bergen, og viser at her har man hatt kontakter med kjøp og salg lengre vestover. Tosten og Alf har handlet stort, og de må hatt både kunnskaper, forretningssans og gode kontakter utenfor skipreidets grenser.

3. TORMOD (TOSTENSEN) HAMRE

Nevnt i 1563 med 1 daler i skatt. Man er nokså sikre på denne Tormod er samme skatteyter som dukker opp i 1602 der han skatter med 1 skilling.

Tormods kone kjennes ikke, men det kjennes minst fire sønner av ham – der sønnen Salve (nummer 5) etter hvert overtok farsgården.

Tormod er borte i 1604, men tilbake i korntienden 1606 med 1 spann korn.

4. TARALD PÅ HAMRE

Tarald skatter i 1563 med 1/2 pund korn. I motsetning til Tormod, står han med denne skatten i odelslistene. Det gir oss en klar pekepinn på at Tarald eide jord også utenfor Hamre, og denne jorden kan ikke ha vært annet enn Moi.

Tarald må nemlig være far til Leiel på Haukland, nevnt 1591-1626. Giftet inn til storgården på Haukland. Leiel kaller deretter opp sin eldste sønn etter Tarald, og denne sønnen får det meste av Moi som farsarv og bosetter seg på gården. Dette forklarer også enkelt og greit hvorfor Tarald Leielsen valgte å bosette seg på Moi, og ikke Haukland. Moi var farsarven og førstevalget.

Disse opplysningene samsvarer også med nokså mange andre opplysninger vi har om forholdet mellom disse to-tre gårdene. Blant annet allerede nevnte oppgjør langt ut på 1600-tallet, men også brukenes plassering langt tilbake på 1500-tallet – der Tormod-ene på Hamre/Haukland må ha eid Skjerpe-delen av Haukland – side om side med Moi.

5. Leidangen i 1567 er på 6 fåreskinn.

6. SALVE TORMODSEN HAMRE

Salve bruker gården sammen på Hamre så tidlig som i 1602 og skatter da 1 1/2 skilling, litt mer enn faren. Mehus oppgir ham også i 1591, og det antas at da han er med å skrive under kongehyllesten dette året. Denne underskrivingen ble ikke sendt ut fra skipreidene, men et par av de mest anerkjente navnene fra sin bygd ble invitert til Oslo. Salve, sammen med Sveinung på Haukland, var dermed i 1591 virkelig på tur til hovedstaden.

Salve er nevnt i regnskapene frem til 1613, og han og familien er fint presentert av Mehus i LH1. Unntaket er at Mehus ikke fanger opp hvem som som er brukere på gården i årene som kommer, og vi tar også med skattene hans da heller disse ikke oppgitt i bygdeboka:

1604 korntienden: 4 spand talg. 1606 korntienden: 2 spand korn. Samme år: 1/2 daler i grønlandsskatt. Deretter fast i regnskapene for 1610-12 med 1 til 1 1/2 daler. . Salve faller fra like etter, nokså trolig i 1613. Dette året rekker han «akkurat» å opptre som lagrettemann på tinget i Lund.

7. OLUF TORMODSEN HAMRE

Oluf skatter med 1/2 skilling i 1602. Han er Salves yngre bror som ser ut til å ha et fått et lite stykke av gården som han derimot og tydelig bygger opp gjennom årene.

Han skatter siden 1 spand korn i 1606 og samme år 1/2 daler i grønlandsskatt. Han bor også på Hamre videre 1610-21 og opptrer i samtlige skattelister disse årene. Olufs bruk var i 1617 på 18 mark. To år senere trer han inn som skyss-skaffer, etter at naboen Torjus Lindland måtte trekke seg.

I LH1 skriver Mehus at Oluf var Salves sønn. Dette kan ikke være riktig, og det gjelder også de andre av brødrene (se videre under). Vi ser klart at søsknene hadde sine bruk i samme tidsperiode, og at de også forsvinner fra Hamre innenfor samme generasjon. Faren, Tormod, lever også for lenge at det i en femtenårsperiode kan være på tale med hele tre generasjoner.

Som flere av de andre større gårdene er også Hamre kun oppgitt samlet i skatten året 1603, og vi får ikke kjennskap til brukerne. Hamre skatter da samlet hele 10 spand korn, høyest i hele Lund.

8. VERMUND PÅ HAMRE

Vermund nevnes som dreng (gårdsgutt) på Hamre i 1606 med 1/2 mark i skatt.

9. HÅKON PÅ HAMRE

Nevnes 1606 (som Hågen) da han skatter 1/2 daler i grønlandsskatt. Navnet kjennes ikke på Hamre senere.

10. MAURITS PÅ HAMRE

Maurits opptrer på Hamre fra 1610 og utover. Han er ikke nevnt av Mehus, men navnet kommer både igjen i tingbøkene og blant senere husmenn. Det er et svært uvanlig navn i distriktet og opptrer først i Ørsdalen, og på Fintland som da lå i Lund.

I 1611 er han nede i skatteklassen for ødegårdsmenn, men er «flytte opp» året etter. Begrepet «ødegårdsmenn» skal ikke tas bokstavelig, og ble brukt om brukerne plassert i den laveste skatteklassen. Disse var som regel nyryddere, eller de bodde på nokså små jordflekker på gårdene.

Maurits brukes flere ganger som lagrettemann på tingene i Lund. Han kan derfor ikke ha vært av tilfeldig innflytter, og må ha hatt en viss posisjon i bygda. Høyst sannsynlig har han hatt arv og tilhold på den delen av Hamre som ikke har tilhørt Tormod og Salves slekt.

11. SVEN TORMODSEN HAMRE

Sven står oppført som ødegårdsmann i listene for 1610 til 1618. Han er sønn av Tormod (3) og bror av Salve (6) og Oluf (7). Han vitner i 1617 angående grenseoppgangen mellom Lund og Eikeland, og husker da førti år tilbake. Vi får da en pekepinn på at disse navnene vi støter på er menn godt opp i årene.

12. RASMUS (TORMODSEN) HAMRE

Rasmus opptrer som ødegårdsmann fra 1610 til 1619.

Det interessante med ham, er at han i 1619 betaler skatten sammen med Sven (11). Det tyder ikke bare på at de har drevet bruket/brukene sammen, men også at Rasmus kan være en femte – og trolig yngre – sønn av Tormod (3).

13. TORKEL SVENSEN SKÅLAND

Torkel kommer til gårds som ødegårdsmann 1614/15 og gifter seg like etter med Siri Torsdtr Ålgård enken etter Salve (6). Han er sønn av Idle-Sven på Skåland. Bruket hans på Hamre var på 36 mark. Det vil si 1/3 av gården. Vi finner ham i listene helt frem til 1621, og han er valgt som utsending til lagtinget i 1617. Torkel står fint referert til i LH1.

Det er verdt å stanse litt opp den jordeboken vi finner for Lund. Denne er datert og viser oss eierne av gårdene, i alle fall «bestemennene» som de ble kalt. Her er det hele fem eiere av Hamre på denne tiden. Tre av disse betaler adskillig mer enn de to resterende. Foruten Torkel var dette Atlak O. Tronvik og Didrik Eriksen Flikka. Både Atlak og Flikka hadde giftet seg med døtre av Tormod (3). Disse ble dermed Siris svogere.
De to resterende var Oluf (7) og Sven (11).

14. BODIL PÅ HAMRE

Dette må være ei enke og er oppført i laveste skatteklasse for 1614/15. Den eneste mulige brukeren hun kan være enke etter, er Maurits (10).

15. TOLLAK PÅ HAMRE

Nytt navn i listene for 1617-18. Tollak står som ødegårdsmann. Han må ha overtatt det lille bruket Bodil og trolig Maurits (10) brukte. Kan han være sønnen deres?

En «Niels Hammer» står i tillegg oppført med 2 daler i skatt samme år, også han som ødegårdsmann. Dette er nok ikke Hamre, men kan være et underbruk på en av gårdene på Strannen.

Slekt

Som kort nevnt under Haukland -> , må det en gang ha vært en forbindelse mellom disse to gårdene. Dette går ikke bare på navn, men også på verdier og arv. Denne forbindelsen må i så fall svært gammel og stamme langt før våre kjente kilder tar til i 1519.

Hadde dette vært av nyere dato, ville vi sannsynligvis sett adskillig større spor av en slik forbindelse da kildene for alvor tar til fra 1602 og utover.

Tormods slekt har klart vært den førende på Hamre, og fortsatte å være det i flere hundre år. Og av brukerlisten over, ser vi at Hamre fra overgangen til 1600-tallet og tjue år videre, var delt mellom ett stort hovedbruk og flere mindre deler.

Dette bevises fra en odelsliste i 1617, der Tormods slekt eier nokså nøyaktig 3/4 av gården til sammen. De resterende 1/4 oppgis ikke, men må være delt mellom Maurits’ gren – og flere andre ukjente arvinger. En av disse finner vi igjen i 1638, Tormod Johannesen da han selger en ørliten del av gården på skarve 1 1/2 mark. Og det er svært interessant. Denne Tormod Johannesen kan ikke være noen annen enn han som også selger deler av Haukland et par år tidligere.

Delen Tormod selger til daværende eier, Tollak Svensen Hamre, er på skarve 1 1/2 mark. Det er ikke mye og det bringer oss videre inn på tanken at disse to familiene må ha hatt nærere relasjoner enn hva vi finner i de skriftlige kildene. Da jordparten er så liten, kan det nemlig tyde på en nokså gammel arv som har blitt stykket betraktelig opp gjennom mange år.

PS! På noen nettsider har det spredt seg en slektslinje der Tormod på Hamre (1516) kobles til Tormod på Haukland (1519/21). Trolig grunnet navnelikheten, samt at begge satt mer enn godt i det. Det er noen få holdepunkter fra senere kilder som i det minste viser en forbindelse, og det er rimelig å anta som Mehus skriver, at Tormod «måtte vært et godt navn i en god familie».

Del på Facebook

Tweet

Få oppdateringer