13. Hamre
13. Hamre

13. Hamre

Hamre er en grei gård å forholde seg til, da man har en noenlunde oversikt over slekta som var bosatt der.

Men som på flere av de andre gårdene, finnes det også navn på Hamre som ikke er oppgitt i LH1.

Gården

Hamre inkluderte på 1500-tallet Tronvik og Bringedal.

Tronvik er en ødegård, mens Bringedal er en nyrydning fra inngangen av 1600-tallet.

Gården grenset i nord til Skår og seinere Lindland, mens de resterende grensene var mot nabogårdene på Sira-siden av Bakke. Disse må da ha vært Ytre Sandsmark, Rannestad og selve Sira.

Navn, kulturminner og alder

Navnet kommer fra det samme som Hamar: En bratt fjellvegg . Jeg antar dette er den eldste av gårdene sør for Haukland på østsiden av vassdraget.

Her er det registrert flere gravfelter med røyser fra jernalderen, og det er spor av eldre bosetting ved en heller ved Lundevatnet (Ingridstova). Datering her er helt uviss grunnet helleren har falt sammen.

Det finnes også en gravhaug (rundhaug) i samme område, og det er påfallende at samtlige funn ligger sentrert til på selve Hamre.

Disse funnene styrker antagelsen om at Hamre er en meget gammel gård, og den eldste av gårdene på denne siden av vassdraget.


Brukere 1519-1619

1. TORMOD PÅ HAMRE

Mehus (LH1) skriver at Tormod på Hamre i 1516 sammen med Alf på Austreim må ha drevet nokså stort med handel og ha sendt adskillig med varer til Bergenhus. Jeg har ikke funnet disse navnene i de avskriftene jeg har. Tormod selv er aldri nevnt på gården, og Mehus antar ham død før 1519.

2. TOSTEN (TORMODSEN) HAMRE

Tosten finner vi i skattelistene 1519 da han i samme år betaler 40 mark i skatt i penning, sølv, kobber og taly. Det siste må være talg, smør. I 1521 ser det ut som Tosten betaler skatten i to omganger. Da må han ut med 10 mark, og han leverer noe så sjeldent som et hvitt reveskinn. Restskatten er notert betalt i 1522.

Han finnes også i arkivene fra Bergenhus og får utbetalt 11 1/2 lodd sølv for salg av smør i 1519.

Det er enighet om at Tosten må være sønn av Tormod og far til neste kjente bruker.

3. TORMOD (TOSTENSEN) HAMRE

Nevnt i 1563 ved siden av Tarald (se nummer 4). Man er nokså sikre på denne Tormod er samme skatteyter som dukker opp i 1602 der han skatter med 1 skilling.

Tormods kone kjennes ikke, men den kjennes minst fire barn av Tormod – der sønnen Salve (nummer 5) etter hvert overtok farsgården.

Tormod er borte i 1604, men tilbake i korntienden 1606 med 1 spann korn.

4. TARALD PÅ HAMRE

som vi har ingen som helst informasjon om. Men skal kontinuiteten på gården ha noe mening, må Tarald være en bror av Tormod.

Leidangen i 1567 er på 6 fåreskinn.

5. SALVE TORMODSEN HAMRE

Salve bruker gården sammen med Hamre så tidlig som i 1602 og skatter da 1 1/2 skilling, litt mer enn faren. Mehus oppgir ham også i 1591, og det antas at han er med å skrive under kongehyllesten dette året.

Salve er nevnt i regnskapene frem til 1613, og han og familien er fint presentert av Mehus i LH1. Vi tar allikevel med skattene her, da disse ikke oppgitt i bygdeboka:

1604 korntienden: 4 spand talg. 1606 korntienden: 2 spand korn. Samme år: 1/2 daler i grønlandsskatt. Deretter fast i regnskapene for 1610-12.

Han er nevnt til 1630-årene blant annet da han lånte bort store beløp til ombyggingen av Lund Kirke i 1630-årene. Arbeidsfolkene forsynte han med mat og drikke, og ved oppgjøret strøk han store deler av det utestående.

6. OLUF PÅ HAMRE

Oluf skatter med 1/2 skilling i 1602. Det sier oss at han knapt var en småbruker, selv om det virker som det kom mer velstand i rekkene etter hvert.. Han skatter siden 1 spand korn i 1606 og samme år 1/2 daler i grønlandsskatt. Han bor også på Hamre videre 1610-12 og opptrer i skattelistene disse årene.

Som flere av de andre større gårdene er også Hamre kun oppgitt samlet i skatten året 1603, og vi får ikke kjennskap til brukerne. Hamre skatter da samlet hele 10 spand korn, høyest i hele Lund.

7. VERMUND PÅ HAMRE

Vermund nevnes som dreng på Hamre i 1606 med 1/2 mark i skatt.

8. HÅKON PÅ HAMRE

Nevnes 1606 (som Hågen) da han skatter 1/2 daler i grønlandsskatt. Navnet kjennes ikke på Hamre senere.

9. MAURITS PÅ HAMRE

Maurits opptrer på Hamre fra 1610 og utover. Han er ikke nevnt av Mehus, Navnet kommer også igjen i tingbøkene. Det er et svært uvanlig navn i distriktet og opptrer kun i på Fintland i Sirdal. Navnet leve også videre på husmenn på Hamre.

I 1611 er han flyttet en skatteklasse ned til ødegårdsmenn, men er flyttet «opp» året etter.

10. SVEN og RASMUS

Disse to står oppført som ødegårdsmenn, trolig husmenn, i listene for 1610 til 1612.

Slekt

Det virker som om det fra 1602 må ha vært to, trolig tre, hovedbruk på Hamre.

Tormod og Salves slekt er klarlagt og gjengitt fint av Mehus i LH1. Da er det mer utfordrende med de to gjenværende, Oluf og Maurits.

Man kom ikke inn på Hamre uten videre, og det er høyst sannsynlig at disse kan «kobles på» rekken til hovedslekta. Akkurat per i dag har jeg for lite informasjon til å kunne anslå hvordan.

Slektsrekken som regnes som sikre er uansett denne:

Yngste sønn Ansten hadde (tilsynelatende) ingen etterkommere. De tre andre fikk alle etterkommere i Lund.


Oppdatert: 14. september 2022

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *