15. Kjellesvik
15. Kjellesvik

15. Kjellesvik

Slekta på Kjellesvik er omtalt grundig under Hove. Her skal det bare kort sees på gård og slekt.

Fra Kjellesvik på midten av av 90-tallet

Gården

Kjellesvik ble nok i sin tid bygget ut fra Skåland. Grensene vi ser konturene av på 1500-tallet, underbygger dette da vi ser at Skåland så og si omfavner Kjellesvik i både nord og øst. I sør grenset antagelig gården til gårder eide av prestegården, med unntak av Eike der i alle fall deler av gården ble kjøpt omkring 1530.

Fra Kjellesvig ble hele tre områder skilt ut som gårder i første del av 1600-tallet: Ystemyr, Storåk (Stuhaug) og Litlehei. Alle tre beskrives som små ødegårder. At disse tre «gårdene» fra fraskilt omtrent samtidig, finnes det en bakgrunnshistorie til. Den skal jeg ta under.

Navnet har vært vanskelig å tyde, men kanskje kommer Salve O. Salvesen nærmest i sine nedtegnelser av dialektord. Kan tjelle ha vært en betegnelse for en båt? I slekt med ordet tjalk? Vi hører om båtbyggerier på flere gårder langs Lundevannet.

Det har i dag blitt vanligere å skrive Kjellesvik mot normalisert bokmål, Tjellesvik. Det er vel en smakssak hva som er mest riktig. Dessverre og igjen tviholder derimot Kartverket på at Lund er den av den bløde kyststribe, og har vedtatt Kjellesvig – med g.

Slekt

I 1519 betaler Sven 8 mark i skatt . To år senere betaler med 5 «alne» deventer.

Oluf skatter samme år 1 mark + 1/2 lodd sølv.

Han møter vi igjen på gården i 1563.

I 1567 i leidangen, skatter Kjellesvik 1 geiteskinn, 4 fåreskinn og 1 kalveskinn.

Slektstreet har jeg tidligere oppgitt under Hove, men det skader ingen å ta med Kjellesvik-siden også her.

Jeg henviser til Hove for flere detaljer:

Det som kan nevnes her, er hvordan det gikk med de tre sønnene av Børild og Ågot. Vi skal huske på at disse ikke hadde arverett til Hove, men forholdene på Kjellesvik skulle allikevel være mer enn gode nok til at de skulle trygt med både gård og midler.

Det gikk dessverre helt galt med odelssønnen Villum. Han mistet alt. Broren Sven forsøkte deretter å redde gården, men han måtte også gi opp og det ble til at Hove-folket kjøpte opp så å si alt. Dette er den direkte forhistorien til at de tre delene Ystemyr, Storåk og Litlehei ble skilt ut. Trolig var dette nesten en hjelp fra Hove, slik at Villum, sven og hans familie i det minste kunne skaffe seg ly og mat.

På Ystemyr, helt i sør av Kjellesviks utmark, finner vi Villums sønn Ståle. Han eide ikke gården, men fungerte kanskje som dreng der? På Storåk kom Svens sønn, Torjus – mens en sønn nummer to, Børild, ble den som ryddet Litlehei.

Av de andre søsknene på tavlen over er Peders skjebne ukjent, mens Annas slekt ser ut til å ha levd videre, men trolig utenfor Lunds grenser.

Vi ser dermed at den opprinnelige slekta på Kjellesvik kun levde videre på Hove, med unntak av den Børild som kom til Litlehei.

Han har derimot etterkommere som kan følges videre i historien i Lund.


Oppdatert: 6. september 2021

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *