Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Lund Historielag. Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Historiske eiere og økonomiske utfordringer: Kjellesvik var den eneste gården i området som hadde selveiere på 1600-tallet, men brukerne slet med både jord og gjeld.
- Slektskap til Hove: Folket på Kjellesvik hadde et nært slektskap til Hove, og lensmannen på Hove hjalp gården da det gikk galt.
- Geografiske grenser og utvidelse: Gården grenset til Skåland i nord og øst, og til Lundevatnet i øst. I første del av 1600-tallet ble tre områder skilt ut som egne gårder.
- Navnets opprinnelse: Navnet Kjellesvik er vanskelig å tyde, men kan være avledet fra et gammelt guttenavn eller en betegnelse for båt.
- Arkeologiske funn: Området har spor fra jernalderen, inkludert en rundrøys og en gravhaug som ble fjernet på 1920-tallet.
- Brukere og slektslinjer: Brukere fra 1519 til 1619, inkludert Sven, Oluf, og deres etterkommere, som opplevde økonomiske vanskeligheter og tapte eiendommen til Hove-familien.
- Utskillelse av nye gårder: Ystemyr, Storåk, og Litlehei ble skilt ut fra Kjellesvik som en hjelp fra Hove-familien, slik at de tidligere brukerne kunne skaffe seg ly og mat
KJELLESVIK
Kjellesvik var den eneste gården i dette området av Lund som ved inngangen til 1600-tallet hadde selveiere.
Dette var i sin tid en gård med fine områder rundt seg, men den var ikke så stor og opprinnelig nesten omringet av Skåland. Gården bestod lenge av kun ett til to bruk, der brukerne etter hvert slet fælt med både jord og gjeld.
Folket på Kjellesvik hadde opprinnelig et nært slektskap til Hove, og det var nettopp lensmannen på Hove som kom på banen og skulle redde både folk og fe, da ting gikk fryktelig galt på gården.
Gården
Kjellesvik ble nok i sin tid bygget ut fra Skåland. Grensene vi ser konturene av på 1500-tallet underbygger dette, da vi ser at Skåland så og si omfavner Kjellesvik i både nord og øst. I sør grenset gården til gårder eid av prestegården, med unntak av Eike der i alle fall deler av gården ble kjøpt i 1530-årene.
Foruten Skåland, grenset gården i sin tid kun til Eike og Navrestad i sør. Og selvfølgelig til Lundevatnet i øst.
Det finnes ingen tradisjoner for ødegårder i området, og folk synes alltid å ha holdt til nede i selve vannkanten. Den opplagte grunnen til dette er geografien innover heiene, med sin naturlig begrensning av nye bosteder.
Fra Kjellesvig ble det allikevel skilt ut hele tre områder ut som gårder i første del av 1600-tallet: Ystemyr, Storåk (Stuhaug) og Litlehei. Alle tre ble da beskrevet som små ødegårder. At disse tre «gårdene» fra fraskilt omtrent samtidig, finnes det en bakgrunnshistorie til som vi skal kommer tilbake til senere.
Det spørs om ikke Eike også er en gammel Kjellesvik-gård. Noen små indikasjoner peker på at det var slektninger fra Kjellesvik, som opptrer på denne gården på starten av 1600-tallet.
Navn, kulturminner og alder
Navnet har vært vanskelig å tyde, og Olaf Rygh i «Norske Gaardnavne» foreslo et utgangspunkt i *Hjorleifsvik, der Hjorleifr var et gammelt guttenavn.
Overgangen fra -hjo til -kjæ er en dokumentert lydutvikling.
Det lignende navnet Kjellasvik i Ølen har vært like vanskelig å gi en tilfredsstillende forklaring, og man har vært inne på «kjøl» som ophav, i overført betydning fra kjøl på båt.
Salve O. Salvesen kom i sine nedtegnelser av dialektord med en lignende tolkning. Ikke mot en kjøl på et skip, men kan «tjelle» ha vært en betegnelse for en båt? Er det i slekt med ordet og fartøyet «tjalk»? Vi hører om båtbyggerier på flere gårder langs Lundevannet.
Selve viken utenfor gården har derimot navnet Kjeldesvika, med «ld». Dette taler mot at gården opprinnelig har hatt to L-er i gårdsnavnet, for da ville vi i beste dialekstradisjoner hatt disse to bokstavene i omvendt rekkefølge, det vil si «kjedle» og ikke «kjelde».
Kanskje er forklaringen på gårdsnavnet at det enkelt og greit har noe med vann å gjøre, som en vannkilde, norrønt «kelda». Kanskje er det den lille elven som renner gjennom gården som har gitt stedet navn.
Strengt tatt burde man ha fortsatt med Tjellesvik foran Kjellesvik som gårdsnavn. Det er dette vi finner i kildene helt tilbake til 1500-tallet, men samtidig har tj-lyden i lundmålet lenge vært omtrent samsvarende med -kj.
G – som i Kjellesvig, anbefales ikke slik Kartverket «tilrår». De bløte konsonantene ankom Lund trolig nokså sent, og vi ser absolutt ingen antydning til slike stavemåter i de eldste kildene vi har.
På Kjellesvik kan det ha bodd folk lenge, men gårdsnavnet avslører ikke noen spesiell høy alder for selve gården. Plassen Tinghaugen gir oss et hint om svært glemte tider, men på den tiden var sannsynligvis området en del av Skåland. Her fantes også en gravhaug som kun har blitt overlevert muntlig, og som ble fjernet på 1920-tallet.
På Nordvoll mot Skåland har vi en rundrøys fra jernalderen, og ved Ytre Lauvbakken har vi en rundhaug fra samme epoke.
Kjellesvik er uansett for liten til å peke seg ut som en gård med spesiell høy alder, og her har vi trolig en gård som har blitt ryddet i siste halvdel av jernalderen, det vil si fra år 600 til 1000.
Brukere 1519-1619
Mehus oppgir et rent lite kaos av navn og eieforhold i LH1 Det er ikke lett å bli klok på verken slektsrekker eller eiendomsforholdene i hans innledning til Kjellesvik i LH1. Men ved hjelp av navnene under og hva vi kjenner fra Hove, skal det være mulig å få orden i rekkene.
1. SVEN
I 1519 betaler Sven 8 mark i skatt . To år senere betaler med 5 «alne» deventer, det vil si det nederlandske stoffet fra byen med samme navn.
Han er høyst trolig far til neste kjente navn på gården, og vel også til Ågot som ble gift til Hove.
2. OLUF
Oluf skattet 1521 1 mark + 1/2 lodd sølv i skatt. Han møter vi igjen på gården i 1563 da han skatter med 1 daler. Til tross for spranget i årstall, er det nok her nokså sannsynlig en og samme mann vi møter på.
Etter hva vi kjenner til, hadde Oluf ingen arvinger. Odelen gikk dermed videre til Ågot, som høyst sannsynlig må ha vært hans søster. Her blandet Mehus litt om i kortstokken og plasserte Ågots første ektemann Karl på gården. Det var feil. Karl kunne aldri ha bodd på Kjellesvik, da han hadde sin odelsgård på Hove. Det var heller ingen ledig plass på Kjellesvik. Oluf hadde jo den gården!
Karl gikk bort tidlig, og Ågot ble allerede før 1563 gift med en Børild, trolig Villumsen. De ble høyst trolig boende på Hove for å oppdra den felles barneflokken, og Kjellesvik ble først ledig da Oluf falt fra. Når vet vi ikke.
Ågot og Karl hadde bare en kjent sønn, lensmannen Asbjørn K. Hove. De andre barna til Ågot var fra hennes andre ekteskap med Børild, og det var disse som arvet hennes odel i Kjellesvik.
En Oluf ble i 1563 nevnt i regnskapet over «løsse karle og thienesste drenge». Dette var nok ikke «vår» Oluf, men var hjemmehørende på Kjellesvik. Eller «Thillemark», som det sto. Det var ikke siste gang gårdene Kjellesvik og Hellesmark ble blandet sammen, men i nesten alle tilfeller var det Kjellesvik som var det riktige.
3. Leidangen i 1567 viser at Kjellesvik skatter med 1 geiteskinn, 4 fåreskinn og 1 kalveskinn.
Dette var slett ikke så lite, faktisk litt oppsiktsvekkende, når man ser forholdene på gården på før og siden, og har nok sammenheng med Ågots inntreden i Hove-familien. Skal vi anta at Oluf er borte da, og at Ågot har sin hånd om gården?
4. SVEN BØRILDSEN KJELLESVIK
Sven opptrer fra 1602 og er eneste bruker på gården de første årene. Han er sønn av Ågot og sønnesønn av Sven (1). Han skatter i 1602 for 1/2 skilling i korntinden, noe som ikke var all verden. Året etter skatter han 1 spand korn, og til sammenligning var skatten for naboene på Skåland hele 5 spand. Korntienden i 1604 var noe bedre på 1 1/2 spand talg. To år senere var skatten tilbake på 1 spand korn. Samme år 1/2 daler i grønslandsskatt.
Fra 1610 til 1617 betaler han 1 daler i listene. I 1618 3 mark i landskatten. Galleiskatten i 1619 var på 9 mark og 14 skilling. Landskatten i 1621 var på 2 1/2 mark.
I 1614 får vi høre at han eier og driver en sag på gården. Eller skal vi si forsøker? Han betaler 1 daler av denne dette året, men det er ikke oppgitt hvor mye som er produsert. I linjen under er det notert «står øde», noe som vel antyder at den for tiden ikke var i bruk. Sagen ble en sak for tinget i 1617, da det allikevel ble påvist bruk av den. Det ble opprettet et videre forbud, og vi hører aldri noe til denne sagen siden.
Han beskyldte i 1617 Torstein Kjørmo for løgn og ha forsynt seg av en «quie» (kvige?). Dette benektet Torstein, og saken ble bestemt videresendt til fjerdingstinget i Eigersund.
5. VILLUM BØRILDSEN KJELLESVIK
Villum opptrer første gang i listene 1606 med 1 spand korn i korntienden.
Han må være bror av Sven, og Ågot og Børilds eldste sønn. Mehus gjengir dette nokså indirekte ved at han «fikk velge først» i en utskiftning på gården i 1624.
1610-17 er han flyttet ned til ødegårdsklassen med 1/2 daler i skatt. Samme beløp skatter han i 1618 i landsskatten. Året etter ble han stevnet av sin slektning, lensmann Karl Hove/Haukland, for skyld av gjeld. Han ble dømt til å betale en nokså klekkelig sum, noe han antagelig ikke maktet. Dette kan du lese mer om etter denne gjennomgangen.
6, ROLLEIV
Rolleiv – eller eventuelt Rolf (Roleff) er nevnt som ødegårdsmann 1606 med 1 mark i skatt. Mer vet vi ikke om ham.
7. MIKKEL
En Mikkel (Michell) betaler 1/2 daler i grønslandsskatten 1606. Kjellesvik er i den anledningen listet opp som «hellesuigh» i listene, nok en variant over at det ikke var enkelt for skriverne å skille mellom Hellesmark og Kjellesvik som gårder.
8. TOSTEN (ASBJØRNSEN HOVE?)
Tosten (Torsten) kommer til syne på Kjellesvik i 1610. Det er fristende å tror dette er bror av lensmann Karl Asbjørnsen Hove/Haukland. Han skatter også 1611-14, men er i 1617 borte fra gården. Siden han opptrer på gården i disse årene, kan kanskje ha sammenheng med at Villum er flyttet ned i ødegårdsklassen i listene. Kan Villum ha hatt utfordringer allerede den gang?
Det bør nevnes at Tosten selv eide ikke bruket, det var det broren Torkel som senere skulle gjøre.
9. LASSE og OLUF
Jeg nevner disse sammen, da begge er oppgitt som ødegårdsmenn kun i 1614. De opptrer verken før eller siden, og det er ikke utenkelig at de har fått seg en midlertidig jordplett. Noe som ikke var så uvanlig i disse tidene der yngstesønner og andre ikke hadde noe arv å sette seg på. Myndighetene var nemlig nokså strikse ved å dele opp gårdene i disse årene, først og fremst for å bosatt de mer perifere ødegårdene. Noe forståelig var ikke alle så villige å dra opp til heller øde heiegårder, og det virker at flere heller tok seg til takke med midlertidige plasser i utkanten av der mer større og etablerte gårdene.
Oluf dukker opp igjen i 1618, men om det er samme person vites ikke.
10. PEDER (BØRILDSEN) KJELLESVIK
Denne Peder kommer til syne i skattelistene for 1617. Da bruker han nok delen Torsten hadde med en skatt på 1 daler. Dette er som Mehus også gjengir i LH1 en yngre bror av Villum, og det er nok hans del av gården han da sitter på siden Tosten er borte.
I 1618 betaler han 1 daler i landsskatt. Galleiskatten i 1619 var på 7 mark og 15 skilling.
Han er nok forvekslet med Hellesmark i landsskatten for 1621, der han skatter 1 daler på «Tielles(march». Disse to gårdene har til tider forvirret skriverne i disse listene. I 1623 sverger han ed for lagretten.
I 1617 kommer så en rekke nye navn. Samtlige i ødegårsdklassen:
11. KRISTEN
12. BØRILD
13. MAREN
Førstnevnte har vi ingen spor av hvem kan være, men navnet kommer igjen året etter i landsskatten. Børild må være eldste sønn av Sven (4) og skattet med 1/2 daler også i 1618. At han er Svens sønn vises igjen i galleiskatten 1619, da han betaler skatten sammen med broren, Villum.
Maren en enke, da trolig av av de to navnene vi finner i 1614: Lasse eller Oluf. Trolig Lassse, om Oluf i 1614 og 1619 er samme person.
På dette tidspunktet var det vel tydelig at folket på Kjellesvik allerede satt nokså ille i det økonomisk. Ut fra jordeboken fra 1617 eier Sven (4) og Villum (5) ennå deler av gården, men om lag 1/4 står oppført som pantegods, og 1/4 er i Karl Hove/Hauklands hender. Om det siste også er et lån, eller om det er arv, kjennes ikke.
14. TORJUS SVENSEN KJELLESVIK
Nevnes kort i 1622 for et leiermål med sin «festquinde». Han er en av sønnnene av Sven (4), og men vi kjenner ikke navnet på festekvinnen.
SLEKT
På Kjellesvik hadde vi én opprinnelig slekt som starter med Sven i 1519. Sønnen Oluf arver gården og bruker den deretter i over 40 år, til han høyst sannsynlig går bort uten arvinger. Nærmeste arving er da Ågot, og det blir hennes fire barn som da overtar arveretten.
Vi skal huske på at disse ikke hadde arverett til Hove, men forholdene på Kjellesvik skulle allikevel være mer enn gode nok til at de skulle trygt med både gård og midler. Vi ser konturene av to nokså like store bruk, der brødrene Villum og Sven bruker hver sin del. Førstnevnte blir imidlertid etter hvert plassert ned i den laveste skatteklassen, og vi ser grunnen til det når vi kommer til 1620-årene.
Da gikk det dessverre helt galt med odelssønnen Villum. Han mistet alt. Broren Sven forsøkte deretter å redde begge brukene, men han måtte også gi opp og det ble til at Hove-folket kjøpte opp så å si alt. Dette er den direkte forhistorien til at de tre delene Ystemyr, Storåk og Litlehei ble skilt ut. Trolig var dette en ren håndsrekning og hjelp fra slekten på Hove, slik at Villum, Sven og hans familie i det minste kunne skaffe seg ly og mat.
På Ystemyr, helt i sør av Kjellesviks utmark, finner vi senere Villums sønn Ståle. Han eide ikke gården, men fungerte kanskje som dreng der? På Storåk kom Svens sønn, Torjus – mens en sønn nummer to, Børild, ble den som ryddet Litlehei.
Av de andre søsknene på tavlen under, er Peders skjebne ukjent, mens Annas slekt ser ut til å ha levd videre trolig utenfor Lunds grenser.
Vi ser dermed at den opprinnelige slekten på Kjellesvik kun levde videre på Hove, med unntak av Børild som kom til Litlehei. Han har derimot etterkommere som kan følges videre i historien i Lund.
PS! I 1624 får vi en bekreftelse der brødrene Sven og Villum bruker hver sin del av Kjellesvik. Men samme år hører vi at lensmannen Karl Hove har kjøpt en brorpart* av gården av Elling på Steinsland (Sokndal?). Kan det bety at vi har bror en Elling som vi ellers ikke ser i listene?
* Ved arveoppgjør ble brødrenes arv kalt brorpart, søstrenes arv søsterpart. En brorpart var dobbelt så mye som en søsterpart
Oppdatert 6. februar 2025
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
