De eldste gårdene 1519-1619
16. Røyland
16. Røyland

16. Røyland

Oppdatert: 17. juli 2023

Røyland var den sørligste av de tolv gårdene som ble skattelagt i 1519 i Lund. Den er allerede borte i listene for 1521, men er bebodd igjen i 1563.

Ser vi på førstnevnte år, lå gården nokså alene uten nære naboer. Ingen navn kjennes dette året på noen gårder sørover, mens nærmeste nabo i nord var Kjellesvik.

Gården ligger fint og lunt til noe opp fra Lundevannet med folket på Hellesmark som nærmeste slektninger og naboer. Røyland var aldri noen stor gård, men hadde nok en gang et adskillig større omfang enn i dag.

Utover på 1500-tallet kom folk både på Hellesmark i nord og Navrestad i vest. Langt senere kom også Ovedal til, mens i sør fikk man naboer på Solbjørg. Pussig nok er det ikke utenkelig at sistnevnte huset etterkommere etter den Gudula som er nevnt på Røyland i 1519.

Det er rimelig å anta Navrestad er en gård skilt ut fra Røyland i vikingtiden, en gård som nok opprinnelig inkluderte Kvelland. Senere ble det også ryddet plass på Ovedal. I alle fall de to førstnevnte var ødegårder.

Røyland i dag

Gården

Slektshistorien på Røyland henger sammen med folket på Hellesmark, men det ser ut som gårdshistorien må ha en sammenheng til Solbjørg. Derfor er også disse to gårdene gjengitt sammen på kartet under.

De kan ha blitt drevet sammen, slik vi ser igjen på andre naboer i skipreiden slik som Skår/Lindland og Steinberg/Kjørmo. Mehus i LH1 viser til en muntlig tradisjon i bygda der Skåland en gang skal hatt grenser til Solbjørg. Om Røyland og Solbjørg i det minste hadde noen felles jordlapper i 1519, vil denne tradisjonen være riktig – men avstanden kan synes vel lang. Vi skal allikevel huske på at man nødvendigvis ikke bodde på de samme områdene som i dag. På kartet under er derfor Solbjørgs områder inkludert, under noe tvil.

Røyland var nok som de fleste andre gårdene i dette området av Lund en gang eid av kirken. Det er rimelig å anta at gården var en av de mange som ble solgt etter reformasjonen i 1536, og det var da kronen – det vil si staten – kjøpte opp gården. Kronen eide nesten ikke gårder i landet før den tid.

Folket på Røyland var deretter leilendinger. De eide ikke jorden selv. Dette i motsetning til naboene nord på Eike, der man trolig ved reformasjonen hadde maktet å kjøpe tilbake deler av gården.

Navn, kulturminner og alder

Røyland er en typisk land-gård trolig ryddet i periodene folkevandringstiden til vikingtiden. Den må nødvendigvis være eldre enn sine naboer i vest, Navrestad og Kvelland. Og da antydes det at gården nok ble ryddet nærmere 500-tallet enn 1000-tallet.

Mange land-gårder var rydningsplasser for større gårder i nærheten, en slags bruksområder for disse modergårdene som kan ha fått navnet før det ble gårdsdrift på plassen. Røyland kan gjerne være blant disse plassene.

Navnet antas av Mehus å komme fra røyrr, steinrøys. Her må det da være i betydning av samling av steiner, og ikke ur. De gamle navneforskerne, ved Magnus Olsen, siktet derimot til rør- i betydning sivplante. Hva som er riktig, er ikke enkelt å si. Men i svært mange andre tilfeller der gårder har navn etter røys, har s-en blitt bevart i navnet. Jfr. kjente gårdsnavn som Røysland og Røyseland.

Det finnes ingen kjente fortidsminner der brukene på gården ligger i dag, men vi har dem omkring. I vest ved hva man kaller Grøna Hålå finner man tre rydningsrøyser fra uviss tid, og man må jo undre seg litt over denne plasseringen.

På Elneset nede ved selve Lundevannet vier Mehus et helt avsnitt til en antagelse om et gammelt kultsted. Dette virker lite sannsynlig med tanke både på størrelse på neset og (u)tilgjengeligheten. Det er riktignok funnet en tuft på neset, men forskerne er ikke sikre på om dette er rester av en bygning – eller kun en naturlig formasjon.

Det er også funnet gamle spor på Ovedal, men disse er ikke tilstrekkelig undersøkt.


Brukere

1. GUDULA

I 1519 møter vi en kar med smått fantastiske navnet Gudula på Røyland. Han skatter da 2 mark med penning, men er borte i 1521. Røyland er ikke nevnt sistnevnte år.

Gudula er trolig er forvanskning for Gude, det vil si Gaute. Og det er dette navnet vi ser igjen som de første navnene til naboen Solbjørg.

2. BRYNILD
Brynild skatter i 1563 1 daler som leilending.

3. I leidangen 1567 skatter Røyland 1,5 fåreskinn.

Vi merker oss at det andre krongodset vi kjenner fra 1563, Skåland, ikke betalte denne skatten.

4. JENS NILSEN RØYLAND

Han skriver under kongehyllesten i 1591 og døde i følge Mehus ikke mange årene etter. Som vi ser videre, stemmer ikke det, og vi kan følge Jens i et par tiår fremover. Han var sønn av sokneprest Nils Hanssen til Lund og Maren Jensdatter Hellesmark.

Han skatter 1 skilling i korntienden for 1602, I 1603 har han 1 hud i landskyld for såkalt tredjeårs bygsel. Det vil si at vi får bekreftet at han er leilending på gården. Samme år var korntienden på 1/2 spand korn, men da er nok feilstavet som «Johannes». I 1604 er han tilbake som «Jens» med 1/2 spand talg i skatt.

Vi noterer oss at verdiene er noe under andre samtidige gårder, men i 1606 virker Jens å ha fått noe til å gå rundt. Da skatter han 1 spand korn og er plassert i sedvanlig leilendinge-klasse. For Jens var dette som vi har lest også bokstavelig. Han er også nevnt i grønlandskatten samme år der han betaler 1 daler.

Vi finner Jens videre i 1610-11 med 1 daler. I 1612 er han borte og nok død.

5. LAURITS

Laurits kommer som en ødegårdsmann i 1610, det vil si en nyrydder. Han er høyst trolig den samme som Laurits Knutsen som ble gift med Jens (4) datter. De flytter i følge Mehus over til Hellesmark allerede året etter, men han er da på Røyland igjen i 1612. Da med 1 daler i skatt. Han kan kanskje ha flyttet litt frem og tilbake, for Jens’ sønn kommer så inn i listene:

6. MORTEN JENS RØYLAND

Morten er sønn av Jens (4) og opptrer første gang i listene med 1/2 daler i skatt som ødegårdsmann i 1612. Han er nevnt som bygsler av Mehus i 1612 med 8 daler i skatt «som hans mor ga opp». Pussig nok står ikke denne oppføringen i de listene vi har gjennomgått for dette prosjektet.

I 1614 er Morten flyttet opp i leilendingeklassen med 1 daler i skatt. Samme år er det ny bygselskatt, der Morten får oppgitt en verdi av bruket på 1 hud. Dette betalte han med 25 skilling. Han er videre nevnt i samtlige lister 1617-21. I 1618 som såkalt legsmann.

Bygselen i 1617 var på 1/2 daler, og i 1621 (som vel må være 1620) det samme.

Morten var gift med ei Marite.

7. TROND

Trond er nevnt som ødegårsmann, trolig nyrydder, i 1614. Mer vet vi ikke om ham.

8. NARVE

En Narve (Narffue Rødland) er nevnt som førstetårs bygsler i 1617 med 13 skilling, og siden som ødegårdsmann i 1618 med 1/2 skilling. Heller ikke han kan vi plassere, men det er tydelig at det er forsøkt ryddet et nytt bruk på gården i disse årene. I 1619 har han 3 mark og 18 skilling i galleiskatten. Han er også på gården i 1621, fortsatt i ødegårdsklassen.


Slekt

Som vi ser over, er det ved få unntak enkelt å få overblikk over forholdene på Røyland.

Vi har en og samme slekt på ett bruk i flere tiår, der første bruker Jens er sønn av sokneprest til Lund, Nils Hanssen. Og Jens’ sønn, Morten, overtar dette bruket igjen i 1612.

Det ser ut til å bli forsøk ryddet en ny plass på gården i 1610-årene, men disse to-tre brukerne kan ikke plasseres inn mot Jens og Mortens familier. Røyland fikk først et «ordentlig» bruk nummer to i 1687, da gården var blitt selveid.

Folket på Røyland hadde nære slektninger på Hellesmark, og på begge disse gårdene har Mehus god oversikt over familier og brukere fra 1621 og utover.

Noen kjent forbindelse fra Jens og Morten tilbake til brukeren i 1563, eller Gude og folket på Solbjørg, kjennes ikke.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *