Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Lund Historielag. Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Geografisk plassering: Røyland ligger fint og lunt til noe opp fra Lundevatnet med Hellesmark som nærmeste nabo og slektning.
- Gårdens status: Røyland var kronkods eid av staten, mens Hellesmark tilhørte Lund Kirke og Solbjørg var selveid.
- Navn og opprinnelse: Navnet Røyland antas å komme fra «røyrr», som betyr steinrøys, og gården ble trolig ryddet i perioden folkevandringstiden til vikingtiden.
- Kulturskatter: Det er funnet rydningsrøyser ved Grøna Hålå og spor på Ovedal, men ingen kjente fortidsminner på selve gården.
- Kjente brukere: Blant kjente brukere på Røyland finner vi Gudula i 1519, Brynild i 1563, og Jens Nilsen Røyland som skrev under kongehyllesten i 1591.
- Slekt og eierskap: Gården ble brukt av samme slekt i flere tiår, med Jens og hans sønn Morten som sentrale figurer, og Røyland fikk først et «ordentlig» bruk nummer to i 1687.
RØYLAND
Røyland var den sørligste av de tolv gårdene som ble skattelagt i 1519 i Lund. Gården lå på denne tiden nokså isolert, der de nærmeste naboene faktisk fantes over Lundevatnet. Det var langt å gå opp til nærmeste venner i Lund, til Kjellesvik.
I sør var det folketomt helt ned til Log og Åna-Sira, og i vest mot Sokndal må det ha vært en rent evighet å finne bebodde gårder på denne tiden.
Gården ligger fint og lunt til noe opp fra Lundevatnet med folket på Hellesmark som nærmeste slektninger og naboer. Røyland var aldri noen stor gård, men hadde nok en gang et adskillig større omfang enn i dag.
Utover på 1500-tallet kom folk til både på Hellesmark i nord og Navrestad i vest. Langt senere kom også Ovedal, mens i sør fikk man raskt noen nærmere naboer på Solbjørg. Pussig nok er det ikke utenkelig at sistnevnte huset etterkommere etter den Gudula som er nevnt på Røyland i 1519.
Det er rimelig å anta Navrestad er en gård skilt ut fra Røyland i vikingtiden, en gård som nok opprinnelig inkluderte Kvelland. Senere ble det også ryddet plass på Ovedal. I alle fall de to førstnevnte var ødegårder.

Gården
I dette området av Strannen, skiller tre seg noe ut fra de andre. Dette er foruten Røyland, naboene Hellesmark i nord og Solbjørg i sør. Etter den såkalte tradisjonen, er Solbjørg den eldste av disse.
Dette har faktisk noe for seg, da Solbjørg kommer til syne som en gård eid av bøndene selv. Dette var ikke tilfelle for Røyland og Hellesmark. Røyland var såkalt kronkods, eid av staten slik som Skåland. Hellesmark hørte til Lund Kirke.
Tradisjonen om at Solbjørg var den førende gården på denne kanten av Strannen, og i sin tid skal ha grenset helt fra Log i sør til Skåland i nord – kan derfor ha noe for seg. Vi aner nemlig at Solbjørgs folk har kommet fra Røyland på 1500-tallet, og da det må ha vært en forbindelse mellom disse to gårdene. Avstand og geografi kan i dag virke vel lang, selv om gårdene er naboer. Men det er ikke utenkelig, snarere tilfelle, at de egentlige brukene på begge gårder – slett ikke lå slik man kjenner dem i dag.
Vi får gjennom hundreårene høre om en liten gård, som allikevel maktet å dyrke frem jord og korn til eget bruk. Skogen var en redning vinterstid, og hadde man ikke tømmer fra eget bruk – ble dette kjøpt fra Sirdal og bearbeidet på gården.
Heiene innenfor gården var mer tilgjengelige enn f eks for Kjellesvik i nord, først og fremst grunnet kuperte smådaler og flere fjellvann. Inne i disse heiene kom det med tiden hele tre gårder: Navrestad, Kvelland og Ovedal. Om disse hadde sitt opphav i enten Røyland eller Hellesmark, er ikke enkelt å si. Røyland og Hellesmark har nok vært en og samme gård en gang i tiden, men det er vanskelig å anslå hvilken av gårdene som er eldst.
Røyland er allerede borte fra listene i 1521, men den nevnes igjen fra 1563 og utover.

Navn, kulturminner og alder
Røyland er en typisk land-gård trolig ryddet i perioden folkevandringstiden til vikingtiden. Den må nødvendigvis være eldre enn sine naboer i vest, Navrestad og Kvelland. Og da antydes det at gården nok ble ryddet nærmere 500-tallet enn 1000-tallet.
Mange land-gårder var rydningsplasser for større gårder i nærheten, en slags bruksområder for disse modergårdene som kan ha fått navnet før det ble gårdsdrift på plassen. Røyland kan gjerne være blant disse plassene.
Navnet antas av Mehus å komme fra røyrr, steinrøys. Her må det da være i betydning av samling av steiner, og ikke ur. De gamle navneforskerne, ved Magnus Olsen, siktet imidlertid til rør- i betydning sivplante. Nyere forskning støtter derimot Mehus, og Røyland som navn oppfattes i dag med samme betydning som «Rødland/Røydland» og ikke «Røys(e)land». Det samsvarer med den eldste skrivemåten av gården vi kjenner til fra 1519. Der staves gården som «Rolandt».
Det finnes ingen kjente fortidsminner der brukene på gården ligger i dag, men vi har dem omkring. I vest ved hva man kaller Grøna Hålå finner man tre rydningsrøyser fra uviss tid, og man må jo undre seg litt over denne plasseringen.
På Elneset nede ved selve Lundevannet vier Mehus et helt avsnitt til en antagelse om et gammelt kultsted. Dette virker lite sannsynlig med tanke både på størrelse på neset og (u)tilgjengeligheten, men som Mehus selv skriver: Slikt var det kanskje ikke langt tilbake. Stedet er undersøkt, men forskerne kunne ikke fastslå sikkert om man her hadde rester av gamle bygninger – eller kun en naturlig formasjon.
Det er også funnet gamle spor på Ovedal, men disse er ikke tilstrekkelig undersøkt.
Brukere
1. GUDULA
I 1519 møter vi en kar med smått fantastiske navnet Gudula på Røyland. Han skatter da 2 mark med penning, men er borte i 1521. Røyland er ikke nevnt sistnevnte år.
Gudula er trolig er forvanskning for Gude, det vil si Gaute. Og det er dette navnet vi ser igjen som de første navnene til naboen Solbjørg.
2. BRYNILD
Brynild skatter i 1563 1 daler som leilending.
3. I leidangen 1567 skatter Røyland 1,5 fåreskinn.
Vi merker oss at det andre krongodset vi kjenner fra 1563, Skåland, ikke betalte denne skatten.
4. JENS NILSEN RØYLAND
Han skrev under kongehyllesten i 1591 og døde i følge Mehus ikke mange årene etter. Som vi ser videre, stemmer ikke det, og vi kan følge Jens i et par tiår fremover. Han var sønn av sokneprest Nils Hanssen til Lund og Maren Jensdatter Hellesmark.
Han skatter 1 skilling i korntienden for 1602, I 1603 har han 1 hud i landskyld for såkalt tredjeårs bygsel. Det vil si at vi får bekreftet at han er leilending på gården. Samme år var korntienden på 1/2 spand korn, men da er nok feilstavet som «Johannes». I 1604 er han tilbake som «Jens» med 1/2 spand talg i skatt.
Vi noterer oss at verdiene er noe under andre samtidige gårder, men i 1606 virker Jens å ha fått noe til å gå rundt. Da skatter han 1 spand korn og er plassert i sedvanlig leilendinge-klasse. For Jens var dette som vi har lest også bokstavelig. Han er også nevnt i grønlandskatten samme år der han betaler 1 daler.
Vi finner Jens videre i 1610-11 med 1 daler. I 1612 er han borte og nok død.
5. LAURITS
Laurits kommer som en ødegårdsmann i 1610, det vil si en nyrydder. Han er høyst trolig den samme som Laurits Knutsen som ble gift med Jens (4) datter. De flytter i følge Mehus over til Hellesmark allerede året etter, men han er da på Røyland igjen i 1612. Da med 1 daler i skatt. Han kan kanskje ha flyttet litt frem og tilbake, for Jens’ sønn kommer så inn i listene:
6. MORTEN JENS RØYLAND
Morten er sønn av Jens (4) og opptrer første gang i listene med 1/2 daler i skatt som ødegårdsmann i 1612. Han er nevnt som bygsler av Mehus i 1612 med 8 daler i skatt «som hans mor ga opp». Pussig nok står ikke denne oppføringen i de listene vi har gjennomgått for dette prosjektet.
I 1614 er Morten flyttet opp i leilendingeklassen med 1 daler i skatt. Samme år er det ny bygselskatt, der Morten får oppgitt en verdi av bruket på 1 hud. Dette betalte han med 25 skilling. Han er videre nevnt i samtlige lister 1617-21. I 1618 som såkalt legsmann.
Bygselen i 1617 var på 1/2 daler, og i 1621 (som vel må være 1620) det samme.
Morten var gift med ei Marite.
7. TROND
Trond er nevnt som ødegårsmann, trolig nyrydder, i 1614. Mer vet vi ikke om ham.
8. NARVE
En Narve (Narffue Rødland) er nevnt som førstetårs bygsler i 1617 med 13 skilling, og siden som ødegårdsmann i 1618 med 1/2 skilling. Heller ikke han kan vi plassere, men det er tydelig at det er forsøkt ryddet et nytt bruk på gården i disse årene. I 1619 har han 3 mark og 18 skilling i galleiskatten. Han er også på gården i 1621, fortsatt i ødegårdsklassen.
Slekt
Som vi ser over, er det ved få unntak enkelt å få overblikk over forholdene på Røyland, og noen slektstavle er unødvendig.
Vi har en og samme slekt på ett bruk i flere tiår, der første bruker Jens er sønn av sokneprest til Lund, Nils Hanssen. Og Jens’ sønn, Morten, overtar dette bruket igjen i 1612.
Det ser ut til å bli forsøk ryddet en ny plass på gården i 1610-årene, men disse to-tre brukerne kan ikke plasseres inn mot Jens og Mortens familier. Røyland fikk først et «ordentlig» bruk nummer to i 1687, da gården var blitt selveid.
Folket på Røyland hadde nære slektninger på Hellesmark, og på begge disse gårdene har Mehus god oversikt over familier og brukere fra 1621 og utover.
Noen kjent forbindelse fra Jens og Morten tilbake til brukeren i 1563, eller Gude og folket på Solbjørg, kjennes ikke.