2. Lund Skipreide
2. Lund Skipreide

2. Lund Skipreide

Frem til formannskapsloven kom i 1837, var Lund adskillig større enn dagens kommunegrenser. Det gjaldt også kirkesoknet Lund – men det går jeg ikke inn på i denne omgang.

Lund strakte seg om en slags deformet I (i) fra munningen av Lundevannet mot Åna-Sira i sør – til heiene i nord. Det omfattet foruten gårdene i dalstrøket Elve-Rusdal, også hele vestsiden av Siravassdraget like opp til Ryfylkeheiene.

Skipreidene stammer fra 900-tallet og Håkon den Gode. Det er all grunn til å tro at også Lund ble opprettet da. Formålet var forsvar, ikke annet. Et skipreide skulle stille og utstyre et skip til forsvar av hva som var den tidens Norge. Allerede i overgangen til 1200-tallet ble imidlertid ordningen sakte byttet ut med en egen skatt, leidang, og siste virkelige utkalling av et skip fra et skipreide skal ha hendt rundt 1429.

Leidangen overlevde derimot som skatt i flere århundrer, og i Lund er den viktig som kilde: Først og fremst for 1567 da vi får et overblikk over skattepliktige og bebodde gårder dette året.

Lund Skipreide er første gang nevnt i skriftlige kilder som Lundar skipreiða  i 1461.

Grovt utsnitt fra et historisk kart som kan gjenspeile skipsreidegrensene omlag år 1300

Tinget

Tinget i og på Lund fulgte skipreides grenser. Det var på tinget nye lover og viktig informasjon ble «tinget», samtidig som domfellelser falt. Flere steder i landet hadde sine faste tingsteder som vi selv i dag finner igjen i gårdsnavn.

Noen av disse tingstedene ble viktigere enn andre, og et eksempel på et slikt er Gulatinget (etter gården Gulen i Sogn) – et ting som Lund kan ha vært underlagt (med litt fra og til) fra før rikssamlingen.

I alle fall fra 1500-tallet og utover rullerte tinget på Lund fra fra sted til sted, gård til gård – men tradisjonen sier at de egentlige lokale tingstedene var faste. Og svært gamle. Noen av disse lå også plassert i nærheten av helligdommer og gravhauger.

Vi har ingen kilder på at Lund (prestegården) kan ha vært et slikt stedsbundet ting for skipreidet, men vi kan kanskje ha et bevis for det i lensmannssteinen som står den dag i dag utenfor Lund Kirke. Selv om man i landet har forholdsvis få spor etter lokale tingsteder, regner forskere det som nokså sikkert at steder med et visst befolkningsgrunnlag hadde en fast tingplass. I Lund utpeker selve Lund (prestegården) eller Hove seg som disse stedene.

Fra de skriftlige kildene tar til og vi får navn på lokale lagdommere, ser vi at tinget rullerer i Lund. For det meste holdes dette på gårder rundt Lundevannet, med noen få unntak i Hovsherad og Sirdal. 

I følge Sirdalsbøkene og muntlige overleveringer, var det sjelden kontakt mellom tinget og oppover dalstrøket. Det skyldes nok ikke at dagens sirdøler var så mye mindre kranglevorne enn «de sørpå», men heller den dengang håpløse grensen langs Sira-vassdraget. Ble det en tvist mellom folk på øst- og vestsiden av vann og elv, var det ikke alltid like enkelt å vite om man skulle henvende seg til Feda (øst) eller Lund i sør. Det ble til at man om det så gjaldt grensetvister, overganger eller fiske, ble flinke til å ordne seg opp seg imellom. Det var det enkleste.

Tinget på Lund bestod til nettopp opprettelsen av herredene/kommunene. Da ble Bakke skilt ut, og i den slengen mistet Lund hele vestsiden av Sirdalsvannet og Sira/Sirdal. Det er den eneste virkelig kjente og store grensejusteringen vi kjenner av Lund gjennom tidene. Unntaket er selvfølgelig da Heskestad ble innlemmet i kommunen i 1965.

Gårdsgrensene

Gårdsgrensene i Lund synes å ha hatt mye felles med hva som er kartlagt i andre områder på sørvestlandet. Hindringen er den litt spesielle geografien, men tar man bort nyere gårder og senere grensejusteringer (markeganger) – ser man spor av firkantede og rektagulære former på de eldste gårdene. Disse kan fint sees igjen også i dagens grenser.

Arkeolog og kulturhistoriker Frans-Arne H. Stylegar har gjennomgått Gyland som et godt eksempel på hvordan man i (meget) eldre tider kunne skille gårder, eller kanskje helst bosteder, fra hverandre. Det var ikke slik som man får inntrykk av i bygdebøkene, at man gikk meter etter meter i utmarka for å sette grensene mellom hjørnene av gårdsgrensene. Man siktet seg inn på det naturlige: Fjelltopper og særegne naturformasjoner. Mellom disse endestavene ble grensen satt – og i Lund fikk disse endestavene uttrykket «stabsto/stapsto»

På denne måten kan vi ennå i dag se konturene av eldgamle grenser i dagens gårder. I Lund ser vi det i grensen mot Sokndal, helt fra Elve i sør til Skjeggestad i nord. En gård som Rusdal har – eller har hatt – helt rette grenselinjer på alle kanter.

Stylegar påpeker imidlertid at det ikke er helt opplagt at gårdsgrensene gjenspeiler alder. Disse må sees i sammenheng ved geografi og gårdsnavn. Her er det nok enklere i Lund enn Gyland, nettopp grunnet geografien. Men nettopp geografien gjør også at det bør stilles opp et artig, lite spørsmål:

Bør Moi og Hovsherad fremstilles som ett eller to områder?

Krister Vasshus ved UiB har i en hovedoppgave rundt gårdsnavnet Lund avvist en slik sammenheng. Det er for lang avstand mellom disse gårdene. Dette vil si at hovet på Hove og lunden i Lund trolig har eksistert uavhengig av hverandre. 

Allikevel påpeker Vasshus i forbindelse med dette prosjektet, at geografien i skipreidet kan utgjøre et unntak fra hva man finner de fleste andre steder i landet. Lunden kan ha vært et naturlig sted å stanse opp for hovefolket, på ferden videre ut mot havet.

1600-tallet skipreidegrenser

Merknader:

1). Fra 1427 er det bevart et pergament fra Skår, et såkalt gravøl. Dokumentet er ikke endelig tydet, men her får vi høre både prestens navn og Lund som kirkenavn (skipreide?) første gang dokumentert. Lagmennene blir pussig nok oppgitt som fra «Syothumme«, dvs syd-der-inne, og ikke fra Lund. 

Olaf Rygh i Norske Gaardsnavne antyder at dette kan ha vært en gammel betegnelse på Lund som område/skipreide, men siden Lund som navn også blir nevnt i samme brev – spørs det nok ikke om det heller refererer som en mer generell betegnelse på enten Lund eller Dalane


Oppdatert: 5. september 2021

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *