De eldste gårdene 1519-1619
2. Lund Skipreide
2. Lund Skipreide

2. Lund Skipreide

Oppdatert: 27. februar 2024

Frem til formannskapsloven kom i 1837, var Lund adskillig større enn dagens kommunegrenser. Det gjaldt også kirkesoknet Lund – men det går jeg ikke inn på på disse sidene.


Lund strakte seg om en slags deformet I (i) fra munningen av Lundevannet mot Åna-Sira i sør – til heiene i nord. Det omfattet foruten gårdene i dalstrøket Elve-Rusdal, også hele vestsiden av Siravassdraget like opp til Ryfylkeheiene.

Skipreidene stammer fra 900-tallet og Håkon den Gode. Et skipreide skulle stille og utstyre et skip til forsvar av hva som var den tidens Norge. Allerede i overgangen til 1200-tallet ble imidlertid ordningen sakte byttet ut med en egen skatt, leidang, og siste virkelige utkalling av et skip fra et skipreide skal ha hendt rundt 1429.

Leidangen overlevde derimot som skatt i flere århundrer, og i Lund er den viktig som kilde: Først og fremst for 1567 da vi får et overblikk over skattepliktige og bebodde gårder dette året.

Hvor gammelt Lund Skipreide er vet vi ikke, men fra andre deler av landet ser vi at skipreider uten tilgang til havet, kan ha oppstått langt senere enn 900-tallet. I vårt distrikt tyder imidlertid mye på at grensene er særdeles gamle. Det gamle Bjerkreim vet vi i sin tid hadde en liten stripe kyststripe til sine «skip», selv om dagens grenser ligger godt inne i landet. 3)

Det er slett ikke utenkelig at Lund også hadde dette, og at vestsiden av Åna-Sira (Log) opprinnelig kan ha vært en del av det opprinnelige skipreidet.

Lund Skipreide er første gang nevnt i skriftlige kilder som Lundar skipreiða  i 1461.I følge P. A. Munch kan imidlertid Lund tilhørt det gamle Egđafylki. Noe som virker rart da samtidige kilder viser til en grense ved Saltsire, det vil si Åna-Sira.

Historikeren Asgaut Steinnes bruker ikke denne inndelingen, og plasserer det gamle Lund i Rogaland. Om det kan ha skjedd en grensejustering, er dette noe som ikke kjennes fra historiske kilder. Og Munchs inndeling stemmer heller ikke med Per – og Elisabeths Selands arbeid for kulturhistorien for Sirdal.

Tinget

Tinget i og på Lund fulgte skipreides grenser. Det var på tinget nye lover og viktig informasjon ble «tinget», samtidig som domfellelser falt.

Noen av disse tingstedene ble viktigere enn andre, og et eksempel på et slikt er Gulatinget (etter gården Gulen i Sogn) – et ting Lund var underlagt (med litt fra og til) fra før rikssamlingen.

De lokale tingstedene var faste, og trolig svært gamle. Noen av disse lå også plassert i nærheten av helligdommer og gravhauger. Selv om man i landet har forholdsvis få spor etter disse lokale tingstedene, regner forskere det som nokså sikkert at steder med et visst befolkningsgrunnlag hadde sitt faste tingsted. I Lund utpeker selve Lund (prestegården) eller Hove seg som disse mulige lokasjonene.

Fra de skriftlige kildene tar til og vi får navn på lokale lagdommere, ser vi at tinget rullerer i Lund. For det meste holdes dette på gårder rundt Lundevannet, med noen få unntak i Hovsherad og Sirdal. 

I følge Sirdalsbøkene og muntlige overleveringer, var det sjelden kontakt mellom tinget og oppover dalstrøket. Det skyldes nok ikke at dagens sirdøler var så mye mindre kranglevorne enn «de sørpå», men heller den dengang håpløse grensen langs Sira-vassdraget. Ble det en tvist mellom folk på øst- og vestsiden av vann og elv, var det ikke alltid like enkelt å vite om man skulle henvende seg til Feda (øst) eller Lund i sør. Det ble til at man om det så gjaldt grensetvister, overganger eller fiske, ble flinke til å ordne seg opp seg imellom. Det var det enkleste.

Tinget på Lund bestod til nettopp opprettelsen av herredene i 1837. Gjeldende fra 1. januar ble Vestre Bakke 2) skilt ut, og i den slengen mistet Lund hele vestsiden av Sirdalsvannet og Sira/Sirdal. Det er den eneste virkelig kjente og store grensejusteringen vi kjenner av Lund gjennom tidene. Unntaket er selvfølgelig da Heskestad ble innlemmet i kommunen i 1965.

Gårdsgrensene

Gårdsgrensene i Lund synes å ha hatt mye felles med hva som er kartlagt i andre områder på sørvestlandet. Hindringen er den litt spesielle geografien. Tar man derimot bort nyere gårder og senere grensejusteringer (markeganger) – ser man flere spor av firkantede og rektagulære former på mange av de eldste gårdene. Disse kan fint sees igjen også i dagens grenser.

Arkeolog og kulturhistoriker Frans-Arne H. Stylegar har gjennomgått Gyland som et godt eksempel på hvordan man i (meget) eldre tider kunne skille gårder, eller kanskje helst bosteder, fra hverandre. Det var ikke slik som man får inntrykk av i bygdebøkene, at man gikk meter etter meter i utmarka for å sette grensene mellom hjørnene av gårdsgrensene. Man siktet seg inn på det naturlige: Fjelltopper og særegne naturformasjoner. Mellom disse endestavene ble grensene satt, og dermed fikk man nokså rette gårdsgrenser.

På denne måten kan vi ennå i dag se konturene av eldgamle grenser i dagens gårder. I Lund ser vi det klarest mot grensen mot Sokndal, helt fra Elve i sør til Skjeggestad i nord.

Stylegar påpeker imidlertid at det ikke er helt opplagt at gårdsgrensene gjenspeiler alder. Disse må sees i sammenheng ved geografi og gårdsnavn. Her er det nok enklere i Lund enn Gyland, nettopp grunnet geografien. Men nettopp geografien gjør også at det bør stilles opp et artig, lite spørsmål:

Bør Moi og Hovsherad fremstilles som ett eller to områder?

Krister Vasshus ved UiB har i en hovedoppgave rundt gårdsnavnet Lund avvist en slik sammenheng. Det er for lang avstand mellom disse gårdene. Dette vil si at hovet på Hove og lunden i Lund trolig har eksistert uavhengig av hverandre. 

Allikevel påpeker Vasshus i forbindelse med dette prosjektet, at geografien i skipreidet kan utgjøre et unntak fra hva man finner de fleste andre steder i landet. Lunden kan ha vært et naturlig sted å stanse opp for hovefolket, på ferden videre ut mot havet.

Grovt utsnitt fra et historisk kart som kan gjenspeile skipsreidegrensene omlag år 1300. Kilde ukjent.

Merknader:

1). Fra 1427 er det bevart et pergament fra Skår, et såkalt gravøl. Dokumentet er ikke endelig tydet, men her får vi høre både prestens navn og Lund som kirkenavn (skipreide?) første gang dokumentert. Lagmennene blir pussig nok oppgitt som fra «Syothumme«, dvs syd-der-inne, og ikke fra Lund. 

Olaf Rygh i Norske Gaardsnavne antyder at dette kan ha vært en gammel betegnelse på Lund som område/skipreide, men siden Lund som navn også blir nevnt i samme brev – spørs det nok ikke om det heller refererer som en mer generell betegnelse på enten Lund eller Dalane

2) Sammenslåingen til Bakke ble ikke fullført før i august 1838. Fra januar til denne måneden, opplevde Vestre Bakke og Østre Bakke å være blant norgeshistoriens kortest varige enheter. Allerede året etter, ble også Gyland enn del av det nye formannskapsdistriktet.

3) Bjerkreim som skipreide ble først opprettet på tampen av 1300-tallet. Til da hadde området vært delt mellom de nedlagte skipreidene Tengsdalen og Ognadalen.

PS! I noen kart over Lund Skipreide som blant annet figurerer på Lokalhistorie.wiki , er området lagt til Agder. Det vil si Lister. Om Lund noen gang har hørt til daværende Lister len, virker dette veldig underlig da kildene vi har tilbake til 1519 viser tilhørighet til Jæren og Dalane.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *