Artikkelen er publisert i Ætter-mål 2023 – Årskrift for Lund Historielag -> . Endringer i ettertid blir kun gjort i fotnoter. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Historisk kontekst: Norge var formelt en del av Kalmarunionen, men det var kun i navnet. Christian II av Danmark påla nordmenn kraftige skatter for å finansiere kampen mot svenske opprørere, noe som førte til motstand, spesielt på Vestlandet.
- Skatter og opprør: Den harde skatteleggingen førte til at folk nektet å betale, og det finnes historier om drepte skatteoppkrevere. I Lund betalte flere bønder høye bøter som følge av skatteopprøret i 1519.
- Folketall og bosetning: Folketallet i Norge og Lund var på sitt laveste etter svartedauden og uår. Lund var sentralisert, med bosetning i hoveddalen, mens andre områder som Sirdalsvatnet var nesten øde.
- Gårder og eierskap: Gårdene i Lund var hovedsakelig eid av selveiende bønder, med noen unntak som Moi. Dette har ført til at få gårder er nevnt i dokumenter fra mellomalderen, og det er vanskelig å spore gårds- eller slektslinjer lengre tilbake enn 1519.
Lund i 1519
Vi har noen navn fra midten av mellomalderen fra Lund, men først i 1519 får vi navn både på personer og gårder. Foruten at lunddølene var katolikker, må vi også ta en kort kikk inn i Norges historie på denne tiden. Uten det kaoset som rådet i Norden på denne tiden, hadde vi aldri hatt disse første opplysningene. *1)
I 1519 var Norge ennå – formelt – en del av Kalmarunionen. Men det var vel kun i navnet. Svenskene hadde gjort oppgjør, og Sverige var via Sven Sture i førersetet. Danskenes Christian II utsatte deretter nordmenn for nokså kraftige skatter for å finansiere en nedkjemping av det opprøret en gang for alle.
Denne harde – og hyppige skatteleggingen – fikk etter hvert nordmenn, de fleste på Vestlandet, nok av. Etter flere skatter fra starten av 1500-tallet, sier kildene at folk rett og slett nektet å betale mer. Det finnes historier om futer og skatteoppkrevere om ble drept i bataljene, men akkurat slike opplysninger har vi ikke i de sparsommelige kildene som omhandler Lund. Det som derimot er ivaretatt, er selve bøtene. Her betaler flere lunddøler klekkelige, i noen tilfeller oppsiktsvekkende høye beløp.
Straffeskatten i 1519 var et opprør mot 2-markskatten 1518, og denne regnes som pålitelig i alle fall hvor folk bodde. Nevnes ikke en gård i disse listene, er det høyst sannsynlig fordi det ikke bodde folk der.
Dette hendte samtidig som folketallet i Norge var på sitt aller laveste – også i Lund. Ringvirkningene etter svartedauden, påfallende uår og fraflytting og tilflytting; omorganisering av hele landet …: Det bodde ikke så mange i Lund. Det er en viktig brikke å legge seg på minnet når man skal danne seg et bilde av Lund frem til befolkningsveksten slo til etter overgangen til 1600-tallet.
Kilder
Det kjennes ingen gjenværende kilder for de første skattene for vårt distrikt. Jeg mener å ha lest at disse rett og slett bevisst ble brent for å frigjøre plass i gamle Københavns arkiver.
Kun et par år etter denne boten kom en ny skatt: En tiendepengeskatt. Denne ble regnet fra en tiendedel av hva man eide i formue og goder. Når det gjelder Lund samsvarer disse to skattene rimelig bra, med unntak av Hove. *2)
Deretter blir det stort sett svarte natta i Lund for en god generasjon fremover, med unntak av noen mer eller mindre indirekte opplysninger frem til 1563. Selv fra da av er kildene sparsommelige, men fra 1602 starter vi å få et noenlunde glimt av brukere og gårder.
Lund
Hva vet vi så om Lund om denne perioden, og særlig i 1519? Er det mulig å vite noe?
Noe er klart. Blant annet at Lund lå forholdsvis langt fra de sentrale og viktige områdene. I både vikingtiden og tidlig mellomalder var dette områdene rundt Stavanger og Lista *3). Ser vi på Jæren og Dalane, var også snittet av skattene både i 1519 og 1521 langt høyere enn distriktet ellers. Dette skyldes trolig flere forhold:
I prinsippet var Lund kanskje noe uinteressant (og utilgjengelig?) for herrene både i vest og sør. Vi finner samme mønster i indre deler av Agder og Telemark: Store bønder tok over store områder og fikk i alle fall lokal makt og rikdom på denne måten, uten at adel, biskoper eller «øvrigheten» hadde interesse av disse områdene. I Lund har man en klar indikasjon på en slik storbondeslekt på Haukland. *4)
De gårdene bøndene ikke eide selv, lå dels under Prestegården, dels under Kirken – og dels under Kronen (dvs. staten). Men de var ikke mange i Lund. Ett unntak er Moi som høyst sannsynlig har vært adelsgods, deretter kirkegods – før Haukland på et (uvisst) tidspunkt må ha klart å kjøpe opp denne gården.
Lund var også forholdvis sentralisert selv i disse uårene og etterdønningene etter 1349 og den store dauden. Det skyldes geografien: Folk trakk ned til hoveddalen, da det ikke var hensiktsmessig å bosette seg spredt. Allikevel virker det som om man hadde naboer og riktig så korte avstander mellom de bebodde gårdene, og man skal ikke lengre enn over til siravassdraget for å finne adskillig spredere bosetning og ødere områder i starten av 1500-tallet. Ved Sirdalsvatnet var det kun en god håndfull med gjenværende gårder, og noen fast bosetning nord for Liland i Sirdal fantes trolig ikke.
Nettopp dette med antallet selveiende bønder, gjør også at gårdene i Lund er minimalt omtalt i de dokumentene som er bevart fra mellomalderen. Derfor kan det trolig ikke være mulig å trekke noen gårds- eller slektslinjer lengre tilbake enn 1519.
Unntakene finnes. Folket på Skår kan via Lyngdal trekke sine linjer langt tilbake til tidlig mellomalder. Det er heller ikke helt utenkelig at man kan spore opp en forbindelse fra Haukland videre bakover.
Merknader:
*1) De eldste navnene man kjenner fra Lund, skriver seg langt lengre tilbake enn 1519. Dette er tre runeinnskrifter gjengitt av biskop til Stavanger, Thomas Cortsen Wegner i 1639 (tilfeldigvis født i Lund i Sverige). Runene tolkes som tre navn: Rangne, Rannveig og Gyda. Dette er per i dag de eldste navngitte lunddølene vi kjenner. Runene stammer fra den gamle kirkedøra til Lund Kirke, revet og ombygget om lag 1726. Alderen på runene er derfor uviss, men det er snakk om den yngre runerekken i bruk i tidlig mellomalder. Dvs. 12- til 1300-tallet.
*2) Setningen fremstår litt uten sammenheng i artikkelen, men «kun et par år etter» refererer til skatten i 1519.
*3) Arkeolog og kulturhistoriker Frans-Arne H. Stylegar påpeker at den tradisjonsriktige oppdelingen av to maktsentre i vest og sør har sine utfordringer. Han peker mot ikke bare funn av bygdeborger langt utenfor disse tradisjonelle maktsentrene, men også til dels rike arkeologiske funn langt inne i landet. Eksempler på dette er gullfunnene fra Snartemo. I skipreidet Lund har man ingen slike funn, men de finnes fra Vasshus/Ualand.
*4) I videre arbeid med prosjekt, er det klart at nettopp Haukland utfordrer noe av denne artikkelen, da det gamle folket her virker å ha hatt kontakter med de beste familier i hele distriktet. Det er allikevel viktig at artikkelen fremstår slik den opprinnelig ble skrevet.
Oppdatert: 17. januar 2025
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
