5. Rusdal
5. Rusdal

5. Rusdal

Rusdal var i 1519 den nordligste gården i Lund. I skipreidet lå Fintland riktignok lengre nord, men denne blir referert til under siden om Hove.

Rusdal i dag

Gården

Rusdal hadde trolig to ødegårder under seg: Kvitingen (*Bubrekke) og Solli. Indre Sandstøl er en helt ny rydning fra de første årene av 1600-tallet. Rusdal omfattet også Espelistøl.

Sistnevnte var aldri en støl under Rusdal, men ble skilt ut fra Solli. Det er også noe usikkert på om Solli i det hele tatt lå under Rusdal. Les mer om Solli under del 17 – Gårdene i Lund.

Navnet, Rusdal, antas å stamme fra *ross, dvs hest eller helst hoppe. Mange dalgårder er derimot svært gamle, men da inneholder gårdsnavnet som regel noe som viser til vann eller elver. Kanskje har elva hatt navnet *Rusa av ukjent opphav? Har dette noe for seg, er Rusdal en svært gammel gård – kanskje like bak eller ved siden Steinberg i alder. Er tolkningen mot hest derimot riktig, er den nok adskillig nyere. 

Gården ser ut til å hatt store områder å ta av på 1500-tallet, men mye av arealet er lyng, hei og fjell. Nærmeste kjente naboer i nord fantes på Fintland og i Ørsdalen, mens gården hadde Steinberg  å besøke i sør. 

Kartet under har noe upresise grenser til øst, men viser en mulig utstrekning av Rusdal i 1519 om man inkluderer ødegårder og støler Her legger man merke til de rette linjene nevnt under arikkelen «Lund Skipreide». Unntaket er den i utgangspunktet rare trekanten helt i nordøst. Dette er Lindtjørnsknuten – den høyeste fjelltoppen i Lund

Kanskje var dette en gang et helt naturlig sted å sette grensen?

I dag er det Indre Sandstøl som er den nordligste gården i kommunen, men Rusdal er stadig den nordligste med fast bosetning.

Slekt

I 1519 bøter Sigurd 6 mark i penning og deventer. Navnet skrives Sigard, som trolig var nærmere uttalen. I følge Mehus skatter han også i 1521, men i mine avskrifter har jeg ikke funnet ham der.

Penning var den mest brukte mynten i denne tiden. Mark var nettopp innført. Til skattebruk ble alt omregnet til mark. Deventer var et nokså eksklusivt stoff eller klesplagg som rett og slett stammet fra den nederlandske byen Deventer. At noe slikt fantes hos Sigurd i Rusdal i 1519, kan kanskje spores til handelsmennene på Austreim og Hamre. Hollenderhandelen på sørslandskysten hadde vel knapt nok startet i 1519.

I 1563 møter vi Torkel på Rusdal.Det er absolutt ingen spor å hente her om noen slektslinje tilbake til Sigurd.

Leidangen i 1567 er på 1 geiteskinn og 1 fåreskinn.

Deretter møter vi to Torkel: En i 1563 og en nevnt fra 1611. Sistnevnte lever såpass lenge at det trolig ikke kan være samme person. På denne tiden vet vi også at 1/4 av gården tilhørte prestegården.

Den yngste Torkel må bare dels ha bodd på Rusdal, da han også finnes nevnt på et trolig og nylig nyryddet Bjørnestad i samme periode. Her finner vi også farsnavnet hans, Oluf/Ola. Han var blandet inn i en strid med prestegården om å ha makeskiftet (byttet) de delene av gården som prestebolet på Lund eide, slik at vi har noen opplysninger om arv og eiendommer her.

En «småbruker uten jord», Oluf, er også nevnt på Rusdal i 1617. Kan dette da være faren?

Etter disse to, blir det derimot litt rot i rekkene.

Peder kommer på banen i 1624. Mehus antar han er gift med Torkels datter. Det kan se ut som må være riktig.

Deres sønn, Henrik, er høyst trolig den første kjente brukeren av Kvitingen. Kaare S. Berg i bøkene for Nes (Flekkefjord), kobler ham imidlertid til gården Austad. Dette virker å være en feil og en sammenblanding av folk på Gursli, som helt riktig hadde slekt på denne gården i Nes.

Deretter blander Mehus inn Gakkestad i rekkene . Dette er en (tenkt) ætt fra Gakkestad i Bygland, som skal ha blitt inngiftet i flere familier i Bjerkreim og Sirdal. Denne forbindelsen har blitt motbevist i ettertid.

Peder dør trolig tidlig, og enken – Torkels datter – blir gift 2 med Tollak Ljødelsen Espetveit. Dette er Espetveit i Lund Skipreide, og ikke Espetveit som senere ble overført fra Bakke til Sirdal. Vi ser derfor at folket på Rusdal raskt knytter kontakt med sine ryddede naboer i nord. 

Oppsummert har vi derfor ingen god oversikt over de eldste slektsleddene i Rusdal før Torkel i 1611. Fra ham og dattera, kan derimot både rusdøler og lunddøler følge slektslinjene rimelig trygt fremover.


Oppdatert: 20. september 2021

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *