Oppdatert: 11. februar 2024
Rusdal var i 1519 den nordligste gården i Lund. I skipreidet hadde vi riktignok Fintland ved den nordlige enden av Sirdalsvatnet, men denne gården ble ikke værende i herredet Lund.
Folket på Rusdal virker i disse første årene å hatt nærere tilknytning til sine naboer i Sirdal og Ørsdalen, enn til gårdene sør for Rusdalsvatnet.
Gården
Rusdal hadde en ødegård under seg i Kvitingen, opprinnelig hetende Bubrekke. Indre Sandstøl er en helt ny rydning fra de første årene av 1600-tallet, og det samme er Espelistøl.
Historien rundt naboen i øst, Solli, er derimot noe mer diffus da kildene er selvmotsigende. Solli er slett ingen nyere gård som Mehus (LH1) foreslår. Det er en ødegård. Og siden folket på Rusdal har brukt Espelistøl som stølsmark, må de nødvendigvis i det minste hatt en rett til å bruke også Sollis områder. Espelistøl ble nemlig skilt ut fra Solli, og derfor er er også denne gården inkludert på kartet.
Rusdal ser ut til å hatt store områder å ta av på 1500-tallet, men mye av arealet er lyng, hei og fjell. Nærmeste kjente naboer i nord fantes ikke før over til Ørsdalen. Hele strekket fra Gya via Mydland til Espetveit/Feed lå nemlig øde. I dette vannskillet måtte man vestover helt ned til selve Helleland for å finne bosetning, mens man i nordøst hadde folk på Finltand og Tonstad.
Det kan være vanskelig i dag å forestille seg Sigurd i Rusdal i 1519 som et slags utpost mot villmarken, uten nære naboer. Men det var slik det sannsynligvis var. Og selv om Sigurd og familie selvfølgelig må ha hatt kontakt med sine naboer sør på Steinberg, viser de første relasjonene på gården nokså klare forbindelser til den særdeles spredte bosetningen nordover. Folket på Rusdal og deres slektninger synes faktisk å ha vært med å rydde flere av gårdene nordover, som Bjørnestad og Hammersmark.
Kartet under har noe upresise grenser til øst, men viser en mulig utstrekning av Rusdal i 1519 om man inkluderer ødegårder og støler. De nokså linjalrette grensene vitner om at at grensene rundt gården er særdeles gamle, da man i de eldste tidene siktet seg inn mot fjelltopper og naturlige formasjoner som skiller. Unntaket er den i utgangspunktet rare trekanten helt i nordøst. Dette er Lindtjørnsknuten – den høyeste fjelltoppen i Lund. Kanskje var dette en gang et helt naturlig sted å sette grensen?
I dag er det Indre Sandstøl som er den nordligste gården i kommunen, men Rusdal er stadig den nordligste med fast bosetning.
Rusdal var en odelsgård der bøndene eide jorden selv. Imidlertid var 1/4 til langt utpå 1600-tallet eid av Lund Kirke, noe som kanskje kan antyde at hele gården var kirkegods før reformasjonen i 1536?
Navn, kulturminner og alder
Navnet Rusdal finnes ingen andre steder i Norge, og det har vært vanskelig å tolke. Mehus retter seg etter de gamle navneforskerne, som antar at navnet kan stamme fra *hross, dvs hest, eller helst hoppe. Dette er beslektet med engelsk «horse», og er det samme vi finner i et nokså alminnelig norsk gårdsnavn som Rosseland.
Mange dalgårder er derimot svært gamle, og da inneholder gårdsnavnet som regel noe som er relatert til vann eller elver. Kanskje har da elva hatt navnet *Rusa av ukjent opphav? Dagens navn, Rusdalsåna, har garantert ikke vært vassdragets egentlige navn. Slike sammensatte navn er i denne sammenhengen av langt nyere dato.
På gammeltysk har vi derimot ordet «rusch». Det er videreført i dagens engelsk som «rush», som ikke er det samme som verbet «to rush». På norsk finnes det ingen umiddelbar god oversettelse, men kan tolkes som en «plante voksende på myr». Man mener dette ordet igjen kan stamme fra urgermansk *rusk, og man finner igjen uttrykket i flere varianter på flere germanske språk. Kan kanskje *Rus tolkes til en bosetning på et plantekledt og myrlendt område?
Av tidlige kulturminner har vi kun ett registrert funn på gården: En gravrøys fra en udatert del av jernalderen, hvor det (før 1934) ble funnet et sverd og en brynje. Funnet ble gjort like ved dagens fylksveg på bruk 11 og er ikke bevart. Foruten dette har vi spor etter en rekke støler fra mellomalderen.
Fraværet av andre funn og gravhauger, antyder kanskje at Rusdal ikke kan være blant de eldste gårdene vi har i Lund. Disse minnene kan riktignok være ryddet og dyrket bort, men Rusdal er neppe ryddet til egen gård tidligere enn folkevandringstiden, det vil si rundt 500-550 evt.
Vi skal imidlertid legge merke til at kildene allerede fra 1620-årene oppgir Rusdal som en god gård, til tross for at vi finner en del småbrukere her. Det gir oss en god indikasjon på at gården har overlevd både både daud og uår, og har hatt ressurser å ta av selv gjennom vanskelige tider.
Brukere 1519-1619
Navnene som følger her er normalisert. Det vil si, de er «fornorsket» ut fra skrivemåten i de originale dokumentene. Dette er ikke bare for å gjøre det enklere både å lese og forstå navnene, men det er også en sterk genealogisk anbefaling som gjør at man kan sammenligne navn og gårder uavhengig av kilder.
I dag er vanlig praksis å «oversette» etternavn/patronymikon til -sen (Halvorsen) i nyere tid. Og til -son (Halvorsson) fra slutten av 1500-tallet og bakover.
Jeg har i oversikten forsøkt å holde meg så langt som mulig til Mehus i LH1, slik at man enkelt kan finne navnene også i i hans bygdebok. Ett lite unntak her, er navnet Olav – som gjennomgående var Oluf i Lund. Oluf er også brukt i omtrent samtlige andre bygdebøker i distriktet, slik at her brukes den varianten gjennomgående.
1. SIGURD
Sigurd bøter i 1519 6 mark og betaler dette med penning og deventer. Navnet skrives Sigard, som trolig var nærmere uttalen. I følge Mehus skatter han også i 1521, men i mine avskrifter har jeg ikke funnet ham der.
Penning var den mest brukte mynten i denne tiden. Mark var nettopp innført. Til skattebruk ble alt omregnet til mark. Deventer var et nokså eksklusivt stoff eller klesplagg som rett og slett stammet fra den nederlandske byen Deventer. At noe slikt fantes hos Sigurd i Rusdal i 1519, kan kanskje spores til handelsmennene på Austreim og Hamre som kan ha fått dette stoffet med seg fra deres handel i Bergen.
6 mark er noe over snittet for Dalane og Jæren, som tilsvarte – i følge Mehus – 3 mark.
2. TORKEL
Nevnes 1563. Da skatter han for 1 vett korn, tilsvarende en verdi av en halv daler. Torkel står da oppført i listen over leilendinger. I denne sammenhengen antyder begrepet ikke annet enn at han trolig brukte og eide sin egen jord.
3. Leidang 1567
Rusdal betaler denne skatten med 1 geiteskinn og 1 fåreskinn. I denne skatten oppgis kun gårdene, ingen personnavn.
4. OLUF
Oluf nevnes i årene 1602-17 i de fleste av skattelistene. I 1602 skatter han 1,5 skilling i korntiende-skatten. Det vil si 1/10 av anslått kornverdi. Deretter betaler han 5 daler i grønlandsskatten av 1606. Fra 1610 står han oppført som ødedgårsmann, det vil si i den laveste skatteklassen. Mehus beskriver ham som en «småbruker som neppe eide sin jord». Det gjorde han nok siden han han bodde i alle disse årene på gården. Men trolig har han i 1610, eller like før, delt gården med de trolige sønnene (6 og 7). Deretter har også verdien av bruket falt.
Oluf er høyst rolig sønn av Torkel nevnt over, og far til neste Torkel (nummer 6).
5. ÅSULV LJØDELSEN RUSDAL
Åsulv nevnes fra 1606, og han nevnes da under leilendinger. Dette var den gang en egen skatteklasse og skal ikke leses bokstavelig. De aller fleste odelsbøndene i Lund var satt i denne skatteklassen.
Han skatter i 1606 1 spann korn i korntiende, og senere i 1611 1/2 daler som ødegårdsmann. I 1617 er han tilbake i sedvanlig skatteklasse. Han nevnes også i 1619 i listene, samme år som han ble slått av Gunnar på Gystøl med en kjepp.
Vi vet at Åsulv var gift med ei datter av en Reier på Røynestad i Kvinesdal. Petrus Valand mener han bodde på Gya i årene 1610-14. Dette kan ikke være riktig. Men det er riktig at han hadde interesser på den gården.
Åsulv flyttet like etter 1619 til Espetveit i Sirdal. Dette er Espetveit ved Feed i Lund Skipreide, og ikke det Espetveit som senere ble overført fra Bakke til Sirdal. Han vendte tilbake til Rusdal på sine eldre dager, der han siste gang er nevnt i 1634. Han er også bror til den Tollak som ble giftet inn på Rusdal noe senere. Da Åsulv bodde på Rusdal før brorens ekteskap, antyder det at Åsulvs slekt fra Espetveit allerede har hatt relasjoner til gården.
Vi kjenner navnet til Åsulvs mor, hun het Astrid. Det er slett ikke utenkelig at hun har hatt en forbindelse til Rusdal, og at Åsulv har fått en part i Rusdal i arv via henne.
6. TORKEL
Torkel nevnes fra 1606 til 1619. Han er den samme Torkel som Mehus oppgir i LH1.
Han må være sønn av Oluf (4), og en mulig bror av Tore (7). Torkel virker å ha vekslet bosted mellom Rusdal og Bjørnestad. Han blir riktignok nevnt samtidig (1610) på disse to gårdene, men den ene oppføringen fra Rusdal kan stamme fra 1609. Der er også på Bjørnestad vi finner farsnavnet hans, Oluf. Torkel har også arv fra Rusdal, slik at vi trygt kan plassere ham som en og samme person. Her tar Seland (Sirdal II) feil.
Vi vet Torkel også var blandet inn i en strid med prestegården om å ha makeskiftet (byttet) de delene av gården som prestebolet på Lund eide, og det er her vi får kjennskap til at han må ha hatt relasjoner til begge gårdene.
Torkel blir nevnt som eneste «odelsbonde» i lensregnskapet 1617/18. Inkluderer vi denne feiden angående fjerdeparten til Lund Kirke, sitter vi da med nokså klare indikasjoner på at det er Torkel og hans slekt som eier og bruker brorparten av Rusdal på denne tiden.
7. TORE
Tore (Thore) på Rusdal nevnes i 1610 og 1611. Han skatter 1 daler i 1610 og året etter. Oppføringene antyder at han bruker brorparten av Rusdal på denne tiden, trolig sammen med broren Torkel. Etter 1611 nevnes han ikke, men det er nokså sannsynlig den samme Tore som vi finner som første kjente bruker av Hammersmark i 1619. Vi vet at folket på Rusdal og Espetveit eide i alle fall deler av denne gården, og det er ikke usannsynlig at det var folk herfra som bosatte seg der.
Jeg vil anslå at Tore nokså sikkert må være en bror av Torkel, sønn av Oluf. Hvis ikke ville han neppe vært plassert med denne skatten i listene.
Vi ser dermed en tydelig brukerliste for disse glemte årene fra Rusdal. Torkel og hans slekt eier og bruker brorparten av gården. Trolig 3/4 om vi inkluderer fjerdeparten til Lund Kirke Åsulv (5) sitter på den siste kvarten som han sannsynligvis har arvet fra sin mor, Astrid.
Brødrene Torkel og Tore bruker sin hoveddel av Rusdal felles noen få år, før Tore øyner et snitt til å bli herre over sin sin helt egen gård: Hammersmark.
8. ELLING
Elling er nevnt i 1611-14. Han skatter da i laveste skatteklasse som ødegårdsmann, begge årene med 1/2 daler. Navnet er helt ukjent på Rusdal videre, og det har ikke lykkes meg å plassere ham. Han kan være en yngre bror eller sønn av de forannevnte, eller han kan være en tilflytter som for en stakkars stund har fått seg en liten jordplett til hjelp. Det siste var ikke så uvanlig i disse tidene, før det egentlige husmannsvesenet ble etablert. Elling kan godt være en av disse navnene.
9. TOLLAK LJØDELSEN ESPETVEIT
Tollak dukker opp 1614-19. Han er stavet «Thollef» i listene, og er nok den samme som bror av Åsulv (5).Dette samsvarer med de opplysningene vi har fra Mehus (LH1), men ikke helt av Per Seland i bøkene for Sirdal. Seland plasserer ham samtidig som bygsler («leier») på Espetveit i disse årene.
Han kan imidlertid ha flyttet litt fra og til, og han blir heller ikke nevnt samtidig på de to gårdene. Hans inntreden på Rusdal ved sien av broren, forsterker bare mistanken om at moren, Astrid, må ha hatt en veldig nær relasjon til gården.
10. GJERMUND
Gjermund dukker opp i 1614 i laveste skatteklasse og betaler bare halvparten så mye i skatt som de sedvanlige brukerne. Som for Elling (nummer 8) er det fristende å plassere ham som nyrydningsmann med bare midlertid plass på gården.
Han eier om lag 27 mark av Gya i 1617 og var sønn av Stein på Gjedrem i Bjerkreim. At han kom til Rusdal, kan skyldes at konen kan ha kommet fra på Røynestad i Kvinesdal. Både Åsulv (5) og Roald (13) var gift med søstre derfra.
11. EIVIND
Dette fine navnet dukker opp i 1617 i laveste skatteklasse. Dessverre har det ikke lyktes meg å plassere ham, men vi noterer oss at de to tidligere nevnte rydningsmennene – Elling og Gjermund – begge er borte.
12. PEDER
Denne Peder opptrer første gang i 1621 med en nokså beskjeden skattlegging. Trolig har han da fått en liten flekk av svigerfar, Torkel (nummer 6), noe som stemmer med betegnelsen «ødegårsdmann» i skatten året etter. Det vil si, han har fått ryddet seg en ny og egen plass på gården.
13. ROALD (SOLLI)
Roald opptrer også som ødegårdsmann i 1621. Han er utvilsomt den samme som vi finner på Solli i 1624, da som leilending. Solli var da eid av Kronen. Faren het Knut, men vi vet ikke hvor verken far eller sønn stammet fra. At Roald kom til Rusdal/Solli, kan skyldes at han var en svoger av Åsulv Ljødelsen (5). De var begge gifte med to søstre, for øvrig fra Røynestad i Kvinesdal.
Slekt
Etter disse navnene trår linjene nokså klart frem fra Mehus i LH1.
Noen merknader må allikevel nevnes:
Peder (12) nevnes videre i 1624. Mehus antar helt riktig at han er gift med Torkels datter.
Deres sønn, Henrik, er høyst trolig den første kjente brukeren av Kvitingen. Kaare S. Berg i bøkene for Nes (Flekkefjord), kobler ham imidlertid til gården Austad. Dette virker å være en feil og en sammenblanding av folk på Gursli, som helt riktig hadde slekt på denne gården i Nes.
Deretter blander Mehus inn Gakkestad i rekkene . Dette er en (tenkt) ætt fra Gakkestad i Bygland, som skal ha blitt inngiftet i flere familier i Bjerkreim og Sirdal. Denne forbindelsen har blitt motbevist i ettertid.
Peder dør tidlig, og enken – Torkels (6) datter – blir gift 2 med Ljøde Tollaksen Espetveit, sønn av Tollak (9). Det blir naboslekter på Rusdal giftet inn i hverandre. Torkels slekt – og Tollaks slekt. Da vi har ingen spor etter etterkommere etter Åsulv, ble dermed Tollaks datter og Ljøde de eneste eierne av Rusdal. Senere bruk og slekt på gården stammer alle fra disse to ekteskapene.
Oppsummert kan vi derfor nokså sikkert sette opp følgende oversikt:
