5. Rusdal
5. Rusdal

5. Rusdal

Rusdal var i 1519 den nordligste gården i Lund. I skipreidet hadde vi riktignok Fintland ved den nordlige enden av Sirdalsvatnet, men denne gården ble ikke værende i herredet Lund.

Folket på Rusdal virker i disse første årene å hatt nærere tilknytning til sine naboer i Sirdal, enn til gårdene sør for Rusdalsvatnet.

Rusdal i dag

Gården

Rusdal hadde trolig to ødegårder under seg: Kvitingen (*Bubrekke) og Solli. Indre Sandstøl er en helt ny rydning fra de første årene av 1600-tallet, det samme er Espelistøl.

Historien rundt Solli er derimot noe diffus da kildene er selvmotsigende. Men det er klart at Rusdal i det minste hadde en rett til å bruke gårdens områder.

Gården ser ut til å hatt store områder å ta av på 1500-tallet, men mye av arealet er lyng, hei og fjell. Nærmeste kjente naboer i nord fantes ikke før i Ørsdalen, mens man hadde Fintland i nordøst og Steinberg som en betydelig nærmere nabo i sør..

Kartet under har noe upresise grenser til øst, men viser en mulig utstrekning av Rusdal i 1519 om man inkluderer ødegårder og støler Her legger man merke til de rette linjene nevnt under arikkelen «Lund Skipreide». Unntaket er den i utgangspunktet rare trekanten helt i nordøst. Dette er Lindtjørnsknuten – den høyeste fjelltoppen i Lund. Kanskje var dette en gang et helt naturlig sted å sette grensen?

I dag er det Indre Sandstøl som er den nordligste gården i kommunen, men Rusdal er stadig den nordligste med fast bosetning.

Navn, kulturminner og alder

Navnet, Rusdal, antas å stamme fra *ross, dvs hest eller helst hoppe. Mange dalgårder er derimot svært gamle, men da inneholder gårdsnavnet som regel noe som viser til vann eller elver.

Kanskje har elva hatt navnet *Rusa av ukjent opphav? Har dette noe for seg, kan Rusdal være en svært gammel gård. Er tolkningen mot hest derimot riktig, er den nok adskillig nyere. 

Av tidlige kulturminner har vi kun ett registrert funn: En gravrøys fra en udatert del av jernalderen, hvor det (før 1934) ble funnet et sverd og en brynje. Funnet ble gjort like ved dagens fylksveg på bruk 11 og er ikke bevart. Foruten dette har vi spor etter en rekke støler fra mellomalderen.

Fraværet av andre funn og gravhauger, antyder kanskje at Rusdal ikke kan være blant de eldste gårdene vi har i Lund. Disse minnene kan likevel være ryddet og dyrket bort, og jeg vil anslå at Rusdal er en gård som er ryddet i folkevandringstiden. Det vil si rundt 500 evt.

Størrelse og plassering tilsier neppe at dette er en nyere gård, da ville arealet vært betydelig mindre. Vi skal også legge merke til at kildene allerede fra starten av 1600-tallet oppgir Rusdal som en god gård. Det gir oss en indikasjon på at gården har overlevd både både daud og uår, og har hatt gode ressurser selv gjennom vanskelige tider.


Brukere 1519-1619

1. SIGURD

Sigurd bøter 6 mark og betaler dette med penning og deventer. Navnet skrives Sigard, som trolig var nærmere uttalen. I følge Mehus skatter han også i 1521, men i mine avskrifter har jeg ikke funnet ham der.

Penning var den mest brukte mynten i denne tiden. Mark var nettopp innført. Til skattebruk ble alt omregnet til mark. Deventer var et nokså eksklusivt stoff eller klesplagg som rett og slett stammet fra den nederlandske byen Deventer. At noe slikt fantes hos Sigurd i Rusdal i 1519, kan kanskje spores til handelsmennene på Austreim og Hamre?

2. TORKEL

Nevnes 1563. Det er absolutt ingen spor å hente her om noen slektslinje tilbake til Sigurd.

3. Leidang 1567

Rusdal betaler denne skatten med 1 geiteskinn og 1 fåreskinn. I denne skatten oppgis kun gårdene, ingen personnavn.

4. OLUF

Oluf nevnes i årene 1602-17 i de fleste av skattelistene. I 1602 skatter han 1,5 skilling i korntiende-skatten. Det vil si 1/10 av anslått kornverdi. Deretter betaler han 5 daler i grønlandsskatten av 1606. Fra 1610 står han oppført som ødedgårsmann, det vil si i den laveste skatteklassen. Mehus beskriver ham som en «småbruker som neppe eide sin jord». Det mest sannsynlige er at han da har overlatt hovedbruket på Rusdal til sønnen – eller sønnene – og bosatt seg på bruket som var eid av Lund Kirke. Vi vet fra denne tiden at 1/4 av gården var eid av prestebolet.

5. ÅSULV LJØDELSEN RUSDAL

Åsulv nevnes fra 1606, og han nevnes da under leilendinger. Dette var også en skatteklasse og skal i mange tilfeller ikke leses bokstavelig. De aller fleste odelsbøndene i Lund var satt i denne skatteklassen.

Han skatter i 1606 1 spann korn i korntiende, og senere i 1611 1/2 daler som ødegårdsmann. Det antyder at han ikke brukte hovedbruket i Rusdal, og det samsvarer med de opplysningene vi har fra Espetveit i Sirdal. Dette er Espetveit ved Feed i Lund Skipreide, og ikke det Espetveit som senere ble overført fra Bakke til Sirdal.

Åsulv flyttet om lag 1619 til denne gården, men vendte tilbake til Rusdal på sine eldre dager. Han er siste gang nevnt i 1634. Han er også bror til den Tollak som ble giftet inn på Rusdal noe senere. Da Åsulv bodde på Rusdal før dette ekteskapet, antyder det at slekten fra Espetveit allerede hadde relasjoner til gården – uten at vi vet hvordan.

6. TORKEL

Torkel nevnes fra 1606 til 1617. Han er den samme Torkel som Mehus oppgir i LH1.

Han må være sønn av Oluf, og en mulig bror av Tore. Torkel virker å ha vekslet bosted mellom Rusdal og Bjørnestad. Han blir riktignok nevnt samtidig (1610) på disse to gårdene, men den ene oppføringen fra Rusdal kan stamme fra 1609. Der er også på Bjørnestad vi finner farsnavnet hans, Oluf. Torkel har også arv fra Rusdal, slik at vi trygt kan plassere ham som en og samme person. Her tar Seland (Sirdal II) feil.

Vi vet Torkel også var blandet inn i en strid med prestegården om å ha makeskiftet (byttet) de delene av gården som prestebolet på Lund eide, og det er her vi får kjennskap til at han må ha hatt relasjoner til begge gårdene.

7. TORE

Tore (Thore) på Rusdal nevnes i 1610 og 1611. Han skatter 1 daler i 1610 og 1 daler året i sageskatt. Oppføringene antyder at han bruker brorparten av Rusdal på denne tiden, trolig sammen med broren(?) Torkel. Etter 1611 nevnes han ikke, men vi finner vi en Tore som første bruker på Hammersmark i 1619. Vi vet at folket på Rusdal og Espetveit eide i alle fall deler av denne gården, og det er ikke usannsynlig at det var folk herfra som bosatte seg der.

Jeg vil anslå at Tore nokså sikkert må være en bror av Torkel, sønn av Oluf. Hvis ikke ville han neppe vært plassert med denne skatten i listene.

8. ELLING

Elling er nevnt i 1611 og 1612. Han skatter da i laveste skatteklasse som ødegårdsmann, begge årene med 1/2 daler. Navnet er helt ukjent på Rusdal videre, og det har ikke lykkes meg å plassere ham.


Slekt

Etter disse navnene trår linjene nokså klart frem fra Mehus i LH1.

Noen merknader må allikevel nevnes:

Peder kommer på banen i 1624. Mehus antar han er gift med Torkels datter. Akkurat det kan se ut som må være riktig.

Deres sønn, Henrik, er høyst trolig den første kjente brukeren av Kvitingen. Kaare S. Berg i bøkene for Nes (Flekkefjord), kobler ham imidlertid til gården Austad. Dette virker å være en feil og en sammenblanding av folk på Gursli, som helt riktig hadde slekt på denne gården i Nes.

Deretter blander Mehus inn Gakkestad i rekkene . Dette er en (tenkt) ætt fra Gakkestad i Bygland, som skal ha blitt inngiftet i flere familier i Bjerkreim og Sirdal. Denne forbindelsen har blitt motbevist i ettertid.

Peder dør tidlig, og enken – Torkels datter – blir gift 2 med Tollak Ljødelsen Espetveit. Det ser da ut som om to naboslekter på Rusdal giftes inn i hverandre. Tollaks slekt – og Åsulvs slekt.

Oppsummert kan vi trolig sette opp følgende oversikt. Fra datter av Torkel og fremover, har Mehus (LH1) god oversikt. Og mange lunddøler kan i dag føre sine aner tilbake til henne.

Rusdal

Oppdatert: 3. september 2022

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *