6. Steinberg
6. Steinberg

6. Steinberg

Steinberg er muligens en av de eldste gårdene i Hovsherad, og her er det en del navn å spore fra 1500-tallet.

Steinberg i dag

Gården

Steinberg brukte på 1500-tallet to ødegårder: Kjørmo og Skårdal. Flatestøl var en støl som ble utskilt som gård mellom 1668 og 1678.

Helt øverst i skårdalsføret kommer Vigelandsvannet med flere stølsvann. Her har Steinberg hatt rikelig tilgang på beite og fiskevann, men en eller annen gang har det ligget en gård her . Det bærer navnet på ikke bare vannet preg av, men også et par tjern på sørsiden av innsjøen.

Det finnes ingen historiske opptegnelser om denne gården, noe som kan tyde på at den var avfolket allerede før svartedauen.

Takholt – markert på kartet under i hvitt – stammer høyst trolig ikke fra Steinberg. Mye tyder på at dette er en opprinnelig Viraksgård, og at gården i 1837 var så «heldig» å unngå overføring til Bakke.

Som på kartet for Rusdal, er grensene i øst noe unøyaktige. Det skyldes litt teknisk trøbbel ved å tilpasse forskjellige kart til hverandre for å legge på markeringen av gårdsgrensene. Takholt i hvitt ligger derfor ikke så isolert til i forhold til Rusdal og Steinberg som det kan synes som.

Vi ser som på Rusdal de rette gårdsgrensene, men her bare i nord. Vigelandsvannet er en naturlig grense i øst, mens i vest og sør ser man klare spor av senere markeganger og grensejusteringer. Hakket ned mot Botnestølen mot Sætra, er et typisk eksempel på en slik justering.

Steinberg hadde tilgang til betydelig mer skog og grønnere lier enn naboen i nord, og det kan være med på å forklare den velstanden – nesten rikdommen – vi finner blant Steinbergsfolket på 1500-tallet.

Navn, kulturminner og alder

Navnet til Steinberg kommer trolig ikke fra stein, det vil si det steinete berget. Det kan være et mannsnavn, Stein (som finnes fra flere runeinnskrifter), eller som i andre sentrale Steinberg-gårder i landet: Peke på et berg der det var en bygdeborg i gammel tid.

Med tanke både på geografi og beliggenheten som nabo til Eik, er det her fristende å sette navnet i sammenheng med en bygdeborg. Åsen må ha vært ypperlig til både beskyttelse og «overvåking» av Eik i sør.

Gården er vanskelig å plassere i alder. Her er det flere fortidsminner, men de fleste er ikke datert.

På Flåtmyr finner vi spor etter flere rundrøyser fra en udatert del av jernalderen. Ikke langt unna over elva, har vi rester av en jernvinneanlegg, hvor det i 1955 også ble funnet en liten hustuft. På samme området er det også registrert en gravhaug. Disse funnene er ikke endelig datert, men hustuften virke å være betydelig yngre enn de resterende funnene.

Oppe i selve åsen finnes flere gravminner, derav et gravfelt på Hauan. Også på Øvre Skårdal har vi spor etter eldre aktiviteter.

Oppsummert har det trolig bodd folk på Steinberg i alle fall siden folkevandringstiden (550 evt.), høyst sannsynlig enda tidligere.


Brukere 1519-1619

1. STÅLE

Ståle er eneste mann som får botskatt i 1519. Da betaler han rimelig brutale 60 mark, og det gjør han med sølv og penning – men også «4 nød oc 8 smale». Nød er naut, som betyr kyr, Smale er selvfølgelig sau. Penning var myntenheten man brukte på denne tiden.

Ståle nevnes også i 1521. Da betaler han 5 lodd sølv. Man er sikre på at Ståle er far til brukerne som kommer etter.

2. MARGRETHE

Nevnt 1521. Når kvinnenavn dukker opp i disse listene, tolkes dette vanligvis som enker. Pussig nok sitter det også ei Margrethe på Steinberg i Sokndal. De betaler derimot vidt forskjellig i skatt, så her er det høyst trolig ingen sammenblanding. Margrethe betaler 7,5 mark kobber.

Skal det gi noen mening i rekkene, er kanskje det mest trolige at hun må være Ståles mor.

3. ATLAK PÅ STEINBERG

Nevnt 1563. Han betaler dobbelt så mye skatt som naboen Tarald, og man er nokså sikre på at han er Ståles sønn. Konen er ukjent, men det er overhengende sannsynlig at hun må være fra Skåland. Begge de kjente sønnene, Peder og Gunnar, ser ut til å bosette seg nettopp på Skåland.

4. TARALD PÅ STEINBERG

Nevnt 1563. Høyst sannsynlig gift med Ståles datter, da han eier en såkalt «søsterpart» av gården. Det vil si halvparten av hva Atlak satt med. Kvinnene på denne tiden arvet kun halvparten av hva brødrene gjorde.

Han nevnes også i 1567 i sagefallet (dvs sak, ikke sag …) fra Bergenshus. Der leser vi at «Hannd hug syn grannde» og fikk 3 daler i bot. Dette var nok ikke en batalje med Atlak på nabobruket, men vel heller med naboen, Torger, nede på Eik. Også denne fikk en bot for sammenstøtet.

5. Leidang 1567

Steinberg betaler denne med 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 1 kalveskinn.

6. REIER TARALDSEN

Sønn av ovenfornevnte (nummer 4), og nevnt fra 1591. Ukjent kone. Reier finnes i de fleste skattelistene frem til 1611, og står da oppført sammen med andre brukere på gården. I 1602 skatter han 1 skilling i kornskatten dette året, og i 1606 skatter han 4 spand korn sammen to andre brukere på gården.

Jeg regner med det er han («Roer») som i 1604 ble dømt for å ha stukket Vermund på Regevik (Sirdal) med en kniv. Boten kom på 4 1/2 daler.

Det kjennes sju barn av Reier, og Mehus lister disse greit opp i LH1.

7. ENKEN PÅ STEINBERG

Hun skatter 1/2 skilling i kornskatten 1602. Høyst trolig er hun enken etter Atlak (nummer 3).

I korntienden for 1603 betaler Steinberg 5 spand korn, men vi får ikke oppgitt navn på brukerne. Det samme gjelder året etter, da skatten betales med 3 spand talg.

8. PEDER ATLAKSEN STEINBERG

Skatter sammen med Reier og Torger 4 spand korn i 1606. Samme år skatter sammen med disse 5 daler i grønlandsskatten. I 1610 er skatten på 1 daler, det samme året etter.

Han er samme person som den Mehus i LH! oppgir som Peder Atlaksen Skåland, dvs. sønn av Atlak fra 1563. Han må således ha flyttet hjem fra Skåland til Steinberg i årene rundt 1602-06. Det kjennes tre barn av Peder: Atlak, Sven (Idle-Sven) og Jon.

Denne Peder er IKKE den samme Peder Atlaksen som Mehus (LH1) oppgir og som skal være født i 1598. Se mer om dette under slektstavlen.

9. TORGER PÅ STEINBERG

Nevnt 1606-10. Skatter 4 spand korn sammen med andre brukere i 1606, og i daler i 1610. Torger er ikke oppgitt av Mehus i LH1, og skal det gi noen mening – er han enten en bror av Peder eller kanskje en svoger.

10. LARS OLSEN STEINBERG

Nevnt 1611 i skattelistene og frem til 1664. Mehus antar han er giftet inn på gården og angir 1603 som et fødselsår. Dette er altfor høyt. Jeg tror mer han er en innflytter som har fått et lite stykke jord, da sønnen siden gifter seg inn i Steinbergs-familien.

11. IVER PÅ STEINBERG

Skatter 1/2daler i 1611 i laveste skatteklasse som ødegårdsmann, det samme året etter. Dette må være en bror eller slektning av Peder, og vi legger merke til at han bærer samme navn som første kjente bruker av Skåland.

12. ØYU REIERSEN STEINBERG

Skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1612. Øyu slo seg senere ned på Øvre Skårdal.


Slekt

Vi ser vi har en hel bråte med navn fra Steinberg. Mehus har i LH1 forsøkt seg på en oppstilling av disse, men kommer vel ikke i helt i mål. Det er allikevel relativt uproblematisk å sette opp en liten tavle over de første og sikre slektsleddene på gården.

Begge slektslinjene opplevde siden å få sine familiemedlemmer henrettet. Det gjaldt Tarald Reiersen (1624 i grafikken over) – og det gjaldt den mer kjente Idle-Sven, som først stod bak drapet på sin onkel, Gunnar.

Steinberg hadde også et nært forhold med gårder i Helleland. Dette gjaldt Reiers etterslekt, og i alle fall tre av hans sønner valgte å reise vestover. Det kan derfor spekuleres i om Tarald (1563) kan hatt sine røtter i Hellelands-området.

Reiers sønn, Sigbjørn, ble for øvrig lensmann i Helleland. Dette førte alt annet enn godt med seg, og det endte med at (også) han ble henrettet etter et drap i 1637.

Det ble etter hvert  Peder Atlaksen Steinberg (f. 1598) , sønn av Atlak P. i tavlen over, og hans slekt som ble sittende med de to beste brukene på Steinberg. Disse ble nokså raskt delt opp i flere bruk utover 1600-tallet. Peder svidde nok av både deler av arv og midler på dette kjøpet av nabobruket, men ble sittende igjen med en storgård med digre områder å ta av.

Inkludert her var også Kjørmo, som først ble en selvstendig gård da Peders etterkommere bosatte seg der.


Oppdatert: 4. september 2022

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *