Artikkelen er publisert i Ætter-mål 2024 – Årskrift for Lund Historielag -> . Endringer i ettertid blir kun gjort i fotnoter. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: **
- Historisk kontekst: Gården Steinberg er en av de eldste gårdene i Hovsherad og hadde ved inngangen til 1600-tallet tilgang til moer, enger, skog, mark og flere fiskevann.
- Geografiske grenser: På 1500-tallet grenset Steinberg til Eik i sør, Rusdal i nord, Kjørmo i vest og Vigelandsvatnet i øst.
- Kulturminner og navn: Navnet Steinberg kommer trolig fra guttenavnet Steinar, og gården har flere kulturminner som gravfelt og jernvinneanlegg.
- Odelsjord: Steinberg har alltid vært odelsjord, noe som indikerer at gården har vært i samme slekt i århundrer.
- Brukere på 1500-1600-tallet: Brukere av gården fra 1519 til 1619, inkludert Ståle, Margrethe, Tarald, Reier og Peder Atlaksen.
- Slekt og arv: Slektslinjene på Steinberg viser til både velstand og konflikter, inkludert drap og arveoppgjør.
- Relasjoner til andre gårder: Steinberg hadde nære relasjoner med gårder i Helleland og på Skåland, og disse relasjonene påvirket eier- og arvemønstrene.
Steinberg
Gården Steinberg er høyst trolig av de eldste i Hovsherad. Der naboen i nord, Rusdal, nærest var stengt inne mellom fjell og hei – hadde Steinberg ved inngangen til 1600-tallet både moer og enger, skog og mark. Vi skal heller ikke glemme adskillige fiskevann gården hadde tilgang til. *1)
Folket på Steinberg hadde i disse eldste skriftlige tidene, sine næreste slektninger på Skåland. Men det synes også som de har hatt nære relasjoner til gårder i Helleland.
Gården
Steinbergs grenser på 1500-tallet var ikke stort forskjellig i sør og nord som i dag. Eik var nabo i sør, og gården hadde sine grander i Rusdal over Rusdalsvatnet i nord.
I vest hadde vi Kjørmo, som må ha vært en ødegård som muligens kom under Steinberg trolig utpå 1400-tallet. I årene rundt 1420 ble nemlig myndighetene så bekymret over den stadige fraflyttingen i landet, at det ble bestemt at en gård kunne bruke en forlatt nabogård slik at denne ikke forfalt helt for fremtidige generasjoner. Vi skal vel heller ikke se helt bort i fra at også skatteleggingen var et aldri så lite argument for denne beslutningen.
Kjørmo synes å ha noe spredt bosetning før år 1600, men som med Skjeggestad under Hove – er det fristende å anta at denne gården først og fremst ble brukt som slåtte- og beitemark.
På denne måten kan vi si at Steinberg også grenset helt til det gamle Hetland Skipreide i vest, der Ollestad synes å ha vært den nærmeste naboen på 1500-tallet.
Østover gikk grensen helt opp til Vigelandsvatnet. Her ble det etter vært skilt ut tre gårder: De to Skårdals-gårdene samt Flatestøl. Selv om vi har spor av forhistoriske minner på Øvre Skårdal, er det lite som tyder på at noen av disse var ødegårder. En liten stund hadde vi faktisk den pussige situasjonen der folket på Nedre Skårdal var selveiere, mens Øvre Skårdal var bebodd av husmenn. Flatestøl var ingen av delene, og opprettholdt lenge en noe underlig stilling som et eget underbruk av Steinberg.
Et eller annet sted ved Vigelandsvatnet, lå også den gamle gården Vigeland. Ingen spor finnes av denne i skriftlige kilder, noe som tyder på at denne gården var forlatt allerede før svartedauden.
Takholt, lengst i øst, var aldri noen gård tilknyttet Steinberg. Mye tyder på at denne gården i sin tid ble bygget ut fra Virak, og var kanskje noe «heldig» som ikke ble overført til Bakke da herredene oppstod.
Her i øst har det siden 1500-tallet oppstått et helt lappeteppe av gårder og grenser, og vi kan i bøker og dokumenter lese om et særlig vondt forhold til Austreim. Denne gården grenser til Steinberg gjennom en forunderlig passasje opp fra Botnestølen, og vi kan nesten uten å lese historien – se at denne grensen må ha vært en rot til krangel og bråk gjennom lange tider.
Steinberg hadde tilgang til betydelig mer skog og grønnere lier enn naboen i nord, og det kan være med på å forklare den velstanden – egentlig rikdommen – vi ser blant Steinbergs-folket på 1500-tallet.
Gården har alltid vært odelsjord, og det er grunn til å tro at slikt må det ha vært i århundrer.
Navn, kulturminner og alder
Navnet Steinberg har ingenting med et steinete berg å gjøre. Forstavelsen kommer trolig fra guttenavnet Stein, eller vel egentlig Steinar. Dette kan spores helt tilbake til urnordisk StainawarijaR og er ett av de eldste bevarte navnene vi har i Skandinavia.
Når det gjelder «berg», bruker nok mange i dag ordet om et lite fjell eller en fjellknaus. De gamle navneforskerne mener derimot at «berg» i sin opprinnelige form har betydd «klippegrunn». Så her har vi kanskje spor av en Steinar som har ryddet seg jord oppe blant klippene.
Det finnes flere, men ikke mange, Steinberg i landet. Den nærmeste av disse ligger så nære som i Sokndal. Et par steder i landet finner vi også formen Stenberg. Noen av disse gårdene har nok nyere opphav, men det er ikke vanskelig å finne en fellesnevner for flere av de antatt eldste Steinbergs-gårdene. Og denne fellesnevneren er beliggenheten.
Om ikke alle disse gårdene ligger markert i terrenget, har flere til felles at de ligger like i nærheten av store koller, åser eller «berg». Dette ser vi både fra Nord-Sel i Gudbrandsdalen og ved Prestbøl ved Rom i Lyngdal.
Ved disse to gårdene har man også funnet spor av bygdeborger, slik at man kan spekulere i om det er sammenheng mellom gårdsnavnet og forsvar av en nærliggende gård eller område.
Navnet Steinar – StainawarijaR – tolkes nemlig som spyd, kriger og/eller forsvarer. Så kanskje er det ingen tilfeldighet at Steinberg ligger og ruver i åsene over Eik, som en gang må ha vært den ubestridte hovedgården i bygda.
Kan det ha vært en forsvunnet bygdeborg på Steinberg? Kan gården i sin tid opprinnelig ha vært et forsvar for Eik?
Det finnes en rekke registrerte kulturminner fra gården, og disse er spredt over et forholdsvis stort område. Vi aner også et mønster her, der gården før svartedauden må ha hatt bosetning nokså nære dagens spredning av bruk. Det vil også på moene ut mot Rusdalsvatnet. På 1500-tallet må vi anta at folket på gården bodde på Eik-siden. Det vil si rundt dagens bruks nr. 7 og Åsen.
På Flåtmyr finner vi spor etter flere rundrøyser fra en udatert del av jernalderen. Ikke langt unna over elva, har vi rester av en jernvinneanlegg hvor det i 1955 også ble funnet en liten hustuft. På samme området er det også registrert en gravhaug. Disse funnene er ikke endelig datert, men hustuften virke å være betydelig yngre enn de resterende funnene.
Oppe i selve åsen finnes flere gravminner, derav et gravfelt på Hauan. Og som nevnt tidligere: Også på Øvre Skårdal har vi spor etter eldre aktiviteter.
Oppsummert har det trolig bodd folk på Steinberg godt tilbake i forkant av folkevandringstiden, og kanskje er vi helt tilbake til 200-300-tallet der folk slo seg ned i området.
Størrelse, plassering og gårdsnavn antyder at gården ved siden av Eik og Handeland er blant de aller eldste i denne delen av Lund.
Brukere 1519-1619
Som får de andre eldste gårdene i Lund, finnes det navn på Steinberg som ikke er oppgitt i Ingjald Mehus’ bygdebok. Høyst sannsynlig fordi han falt fra før han fikk anledning til å bearbeide disse. Disse refereres her fra originalarkivene, og brukerne presenteres i kronologisk rekkefølge med henvisninger til Mehus.
Navnene er forenklet, slik at man enkelt kan finne disse igjen i Mehus’ «Lund Historie».
1. STÅLE
Ståle er eneste mann som får botskatt i 1519. Da betaler han rimelig brutale 60 mark, og det gjør han med sølv og penning – men også «4 nød oc 8 smale». Nød er naut, som betyr kyr, Smale er selvfølgelig sau. Penning var myntenheten man brukte på denne tiden. I disse skattene betalte man med hva man hadde på gården, om det så var dyr, skinn eller eventuelle mynter. Men alt ble omregnet til standard enheter. For 1519 var dette myntenheten mark.
Ståle nevnes også i 1521. Da betaler han 5 lodd sølv. Dette tilsvarer grovt 50 mark, og skal ha vært en tiendedel av all formue i løst og fast. Sammen med en håndfull andre navn i Lund, står han også oppført senere i denne listen – da med 1 1/2 mark. Trolig er dette en restanse – restgjeld.
2. MARGRETHE
Nevnt 1521. Når kvinnenavn dukker opp i disse listene, tolkes dette vanligvis som enker. Pussig nok sitter det også ei Margrethe på Steinberg i Sokndal. De betaler derimot vidt forskjellig i skatt, så her er det høyst trolig ingen sammenblanding. Margrethe betaler 7,5 mark kobber. Her er nok «mark» vektenheten, ikke mynten.
Skal det gi noen mening i rekkene, er kanskje det mest trolige at hun må være Ståles mor – eller kanskje søster.
3. TARALD PÅ STEINBERG
Nevnt 1563. Han var høyst sannsynlig gift med Ståles datter, da han eide en såkalt «søsterpart» av gården. Dette står selvfølgelig ikke i 1563-listene, men det er allikevel helt riktig tolket av Mehus. Opplysningen på dette får vi vite gjennom senere kjøp og arveoppgjør, da Taralds slekt eide kun halvparten av hva den andre slektsgrenen på gården hadde i hendene.
En «søsterpart» vil si at kvinnene på denne tiden arvet kun halvparten av hva brødrene gjorde. Antonymet til «søsterpart» er selvfølgelig «brorpart», som er et uttrykk som stadig brukes i dag i godt norsk.
Tarald står oppført i begge listene dette året. Han betaler 1 daler i skatt som leilending, og 1/2 pund korn – også det tilsvarende 1 daler – i skatt i odelslistene. Det siste antyder at han må ha eid jord også utenfor Steinberg. Ser vi på relasjonene senere i slekten, er det slett ikke utenkelig at han kan hatt nære bånd til gårder i Helleland. Husk at ferdselsårene i denne tiden var ganske så annerledes enn i dag, og avstanden fra Steinberg over til Helleland var slett ikke så ille lang.
Tarald nevnes også i 1567 i sagefallet (dvs sak, ikke sag) fra Bergenhus. Der leser vi at «Hannd hug syn grannde» og fikk 3 daler i bot. Dette var nok en batalje med naboen nede på Eik, Torgrim. Også han fikk en bot for sammenstøtet.
4. Leidang 1567
Steinberg betaler denne med 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 1 kalveskinn. Ingen navn er nevnt i denne skatten.
5. REIER TARALDSEN
Sønn av ovenfornevnte (nummer 3), og nevnt fra 1591. Reier finnes i de fleste skattelistene frem til 1611, og står da oppført sammen med andre brukere på gården. I 1602 skatter han 1 skilling i kornskatten dette året, og i 1606 skatter han 4 spand korn sammen to andre brukere på gården.
Jeg regner med det er han («Roer») som i 1604 ble dømt for å ha stukket Vermund på Regevik (Sirdal) med en kniv. Boten kom på 4 1/2 daler.
Reier døde mellom 1611 og 1614, og det kjennes sju barn av ham. Mehus lister disse greit opp i LH1.
6. ENKEN PÅ STEINBERG
Hun skatter 1/2 skilling i kornskatten 1602. Den eneste hun kan være enke etter, er Tarald (3).
7. Korntienden 1603
I korntienden for 1603 betaler Steinberg 5 spand korn, men vi får ikke oppgitt navn på brukerne. Det samme gjelder året etter, da skatten betales med 3 spand talg.
8. PEDER ATLAKSEN STEINBERG
Peder skatter sammen med Reier (5) og Torger (9) 4 spand korn i 1606. Samme år skatter sammen med disse 5 daler i grønlandsskatten. I 1610 er skatten på 1 daler, det samme året etter. Han er død like før 1617.
Han er samme person som den Mehus i LH1 oppgir som Peder Atlaksen Skåland. Han må derfor ha flyttet fra Skåland til Steinberg nokså nøyaktig 1606. Det kjennes tre barn av Peder: Atlak, Sven (Idle-Sven) og Jon.
Det er ikke utenkelig at Peder også hadde ei datter, Ingrid, som ble gift med Tarald Leielsen Haukland/Moi.
Denne Peder er ikke den samme Peder Atlaksen som Mehus (LH1) oppgir på Steinberg, født 1598. Sistnevnte er betydelig yngre.
Faren, Atlak – eller vel helst Aslak – er av Mehus nevnt på gården i 1563. Dette er ikke riktig. Eneste navn dette året på Steinberg er Tarald (3). Aslak må da allerede ha vært død, og han er aldri nevnt direkte i listene.
Det er Aslak og Peder som må ha brukt den før nevnte brorparten av gården, da disse eier dobbelt så mye av gården som Taralds slektslinje. Disse må da også ha vært direkte etterkommere av Ståle i 1519.
Aslaks ukjente kone – og Peders mor – må ha vært fra Skåland. Det ser vi nokså klart ut fra arven til både til Peder og søsknene.
9. TORGER (ATLAKSEN) STEINBERG
Nevnt 1606-21. Skatter 4 spand korn sammen med andre brukere i 1606, og 1 daler videre i flere lister. Torger er aldri oppgitt av Mehus i LH1, og han er dermed noe av en nøtt å plassere.
Han må være en sønn av de to kjente navnene fra midten 1500-tallet, enten Tarald (3) eller Aslak. Da er nok førstnevnte et førstevalg, da navnet Torger går igjen andre steder i denne grenen, der Idle-Sven på Skåland hadde en sønn med dette navnet. Torger blir dermed en onkel til Sven.
Det virker som Torger må ha brukt delen av arven Idle-Sven ble sittende med. Sven hadde nemlig arverett i Steinberg, men han bodde aldri der. Og Torger finner vi heller ikke i listen over jordeiere fra 1617.
Torger er lagrettemann 1613-20. Siden finner vi ingen oppføringer om ham, og det er heller ingen spor etter kjente etterkommere.
10. LARS OLSEN STEINBERG
Dette er ikke den Laurs Olsen som Mehus oppgir på Åsen i LH1. Men de må være av samme slekt. Denne første Lars må være født langt inne på 1500-tallet og død mellom 1611 og 1614. Da overtar den høyst trolige sønnen Oluf (15).
Verken den eldre eller yngre Lars kan slik Mehus antyder være giftet inn på gården, da ville det neppe vært et ekteskap naboene imellom noe senere. Han kan ha vært en fjernere slektning som fikk seg et lite stykke jord å brødfø seg av. Noe som vil forklare hvorfor både Lars selv og sønnen, Oluf (16), skatter i den nederste skatteklassen i listene. De eide ikke jorden de brukte.
Lars og hans slekt har sannsynligvis hatt tilhold og våningshus bortenfor Aslak og Taralds (4) slekt. Han og etterkommerne er av Mehus i LH1 plassert på Åsen, og dette vitner om at vi på Steinberg kan ha hatt et lite klyngetun i disse tidlige dagene på gårdene. Hovedslekten på gården bodde og hadde hus og bruk i alle fall i nærheten av dagens heimegård, mens Lars og hans slekt trolig har hatt sitt område like ovenfor på Åsen.
11. IVER PÅ STEINBERG
Skatter 1/2daler i 1611 i laveste skatteklasse som ødegårdsmann, det samme året etter. Dette må være en yngre bror eller slektning av Peder, da vi legger merke til at han bærer samme navn som første kjente bruker av Skåland.
12. ØYU REIERSEN STEINBERG
Skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1612-14. Øyu slo seg om lag 1617 ned på Øvre Skårdal. Han er sønn av Reier (5). I 1619 sonet (bøtet) han for ei Astri Omundsdatter, som hadde hatt et leiermål med Torkild Skårdal. Han måtte samtidig bøte for å ha kommet hjelpende til da han og Ånen Austreim fant Omund på Handeland hengt i tuntreet.
13. GUNNAR (ATLAKSEN) STEINERG
Nevnt 1614 da han han hadde hoppet til køys med sin trolovede, noe man siden 1587 hadde slått hardt ned på. For dette ble det en bot på 1 daler. 1617 eier han 1/3 av gården, og samme år bygsler (leier) han jorden etter broren Peder (8), som da må ha falt rundt 1616.
Gunnar ble ikke lenge etterpå (før 1623) drept av sin nevø, Idle-Sven. Gunnar var sønn av Atlak (3).
14. ENKEN PÅ STEINBERG
Hun skatter med en 1/2 daler i 1614 og må være enken etter Reier (5). I 1617 står hun som eier av 1/3 av gården.
15. OLUF PÅ STEINBERG
Skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1614, det dobbelte i 1617. Samme år bøter han 1 daler for et leiermål med ei «Zire» Gunnarsdatter. Han er sønn av Lars (10), og far til den Lars/Laurs som i LH1 er oppgitt som første bruker av Åsen (men som vi ser her, trolig ikke var nettopp det).
16. OLUF OLSEN STEINBERG
Dette kan ikke være samme Oluf som (15), da vi har farsnavnet hans i de samme kildene. Han kan eventuelt være en onkel, og bror av Lars (10). Også denne Oluf ble stevnet 1617 for et leiermål med allerede nevnte Siri Gunnarsdatter, og vi skal være høflige å ikke si mer om det. I denne saken sonet Lensmann Karl Haukland og Peder på Grønning på Olufs vegne.
17. TARALD REIERSEN STEINBERG
Tarald kommer til syne fra landsskatten av i 1618, og nevnes videre til om lag 1628. Hans videre skjebne oppgis videre av Mehus i LH1, blant annet at han solgte odel og gård for 100 riksdaler til den yngre Peder Atlaksen Steinberg. Han er sønn av Reier (6).
Vi ser da i disse årene at Steinberg er delt i fem, men vi har bare tre eiere:
Tarald selv eier 1/3, Gunnar (14) eier 1/3 og Idle-Sven på Skåland, via farsarven, 1/3. Tarald må i 1618 nettopp ha overtatt sin 1/3 fra enken av Reier (14).
De to siste brukerne er Torger (9) og Oluf (15) som da tilsynelatende ikke har noen arverett til verken gård eller bruk. Torger ser og vet vi brukte Svens del, mens Oluf brukte Åsen.
Sistnevnte er far til den Lars/Laurs som opptrer som «forarmet» i 1638 og som er nevnte som første navn på Åsen i LH1. Han er dermed farfar til den Ole/Oluf som i 1678 omsider blir giftet inn til selve slekten på Steinberg.
Slekt
Vi ser vi har en hel bråte med navn fra Steinberg. Mehus har i LH1 forsøkt seg på en oppstilling av disse, men kommer vel ikke i helt i mål. Det er allikevel relativt uproblematisk å sette opp en liten tavle over de første og sikre slektsleddene på gården.
Vi tar med noen kommentarer videre:
Begge slektslinjene opplevde siden å få sine familiemedlemmer henrettet. Det gjaldt Tarald Reiersen (1624) – og det gjaldt den mer kjente Idle-Sven, som først stod bak drapet på sin onkel, Gunnar.
Også lensmannen Sigbjørn på Helleland måtte bøte må livet. Og i særdeleshet grenen på Skåland blir heller heftig referert til i saker på tinget de første to tiårene av 1600-tallet.
Som nevnt hadde Steinberg også et nært forhold med gårder i Helleland. Dette gjaldt Reiers etterslekt, og i alle fall tre av hans sønner valgte å reise vestover.
Det ble etter hvert Peder Atlaksen Steinberg (f. 1598) , sønn av Atlak P. i tavlen, og hans slekt som ble sittende med hele Steinberg etter nevnte kjøp av gården (utenom Åsen) i 1624. Disse ble nokså raskt delt opp i flere bruk utover 1600-tallet. Peder svidde nok av både deler av arv og midler på dette kjøpet av nabobruket, men ble sittende igjen med en storgård med solide områder å ta av.
Merknader:
*1) Utelatt fra publisert artikkel i Ætter-mål:
«I «Ætter-mål 2023» kunne vi lese om det gamle Lund Skipreide og gården Rusdal. I årets utgave skal vi reise videre sørover i den gamle skipreiden og hilse på de nære naboene Steinberg og Eik. Artiklene er utarbeidet med støtte fra NorDan Kulturfond, og originalkildene er transkribert («oversatt») av Hans-Eyvind Næss.«
Oppdatert: 17. januar 2024
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
