Oppdatert: 11. februar 2024
Steinberg er nokså trolig en av de eldste gårdene i Hovsherad, og her er det en god del navn å spore fra 1500-tallet.
Gården
Steinberg brukte på 1500-tallet to ødegårder: Kjørmo og Skårdal. Flatestøl var i tillegg en støl som ble et eget bruk på gården mellom 1668 og 1678.
Helt øverst i Skårdalsføret finner vi Vigelandsvannet med flere stølsvann. Her har Steinberg hatt rikelig tilgang på beite og fiskevann, men en eller annen gang har det ligget en gård her . Det bærer navnet på ikke bare vannet preg av, men også et par tjern på sørsiden av innsjøen.
Det finnes ingen historiske opptegnelser om denne gården, noe som kan tyde på at den var avfolket allerede før svartedauen.
Takholt – markert på kartet under i hvitt – stammer ikke fra Steinberg. Mye tyder på at dette er en opprinnelig Viraks-gård, og at gården i 1837 var litt «heldig» å unngå overføring til det da nyopprettede Bakke.
Som på kartet for Rusdal, er grensene i øst noe unøyaktige. Det skyldes en teknisk utfordring til å tilpasse forskjellige kart til hverandre. Takholt i hvitt ligger derfor ikke så isolert til i forhold til Rusdal og Steinberg som det kan synes som.
Vi ser som på Rusdal de rette gårdsgrensene, men her bare i nord. Vigelandsvannet er en naturlig grense i øst, mens i vest og sør ser man klare spor av senere markeganger og grensejusteringer. Hakket ned mot Botnestølen mot Sætra, er et typisk eksempel på en slik justering.
Steinberg hadde tilgang til betydelig mer skog og grønnere lier enn naboen i nord, og det kan være med på å forklare den velstanden – egentlig rikdommen – vi ser blant steinbergfolket på 1500-tallet.
Navn, kulturminner og alder
Navnet til Steinberg har ingenting med et steinete berg å gjøre. Forstavelsen kommer trolig fra guttenavnet Stein, eller vel egentlig Steinar. Dette kan spores helt tilbake til urnordisk StainawarijaR og er ett av de eldste bevarte navnene vi har.
Den opprinnelig betydningen til -berg har trolig vært «klippegrunn». Så her ser vi kanskje spor etter en Steinar som har ryddet seg til en plass på en klippegrunn. Så vil noen kanskje merke seg at vi har både -berg og -bjørg (Solbjørg) i Lund. Men her er trolig forklaringen at endelsen -bjørg først ble vanlig noe senere i norrønt, mens -berg er den eldste formen vi kjenner til.
Vi har her også det forunderlige sammentreffet at det urgamle navnet StainawarijaR kan bety «stein» (klippegrunn) pluss «kriger» eller forsvarer». Det bringer oss inn på tanken om Steinberg en gang i tiden kan ha fungert som et forsvar for Eik. Kan det ha ligget en bygdeborg her?. Vi finner et par eksempler på nettopp dette fra andre Steinbergs-gårder i landet, blant annet fra Nord-Sel i Gudbrandsdalen. og også ved Prestbøl ved Rom i Lyngdal.
Med tanke både på geografi og beliggenheten til Eik, er denne muligheten slett ikke utenkelig – selv om vi per i dag ikke har noen konkrete funn av slik forsvarsrekke.
Steinberg er deretter vanskelig å plassere i alder, men vi har flere fortidsminner som kan hjelpe oss noe på vei..
På Flåtmyr finner vi spor etter flere rundrøyser fra en udatert del av jernalderen. Ikke langt unna over elva, har vi rester av en jernvinneanlegg hvor det i 1955 også ble funnet en liten hustuft. På samme området er det også registrert en gravhaug. Disse funnene er ikke endelig datert, men hustuften virke å være betydelig yngre enn de resterende funnene.
Oppe i selve åsen finnes flere gravminner, derav et gravfelt på Hauan. Også på Øvre Skårdal har vi spor etter eldre aktiviteter.
Oppsummert har det trolig bodd folk på Steinberg godt tilbake i folkevandringstiden (200-550), og størrelse, plassering og gårdsnavn antyder at gården ved siden av Eik og Handeland er blant de aller eldste i denne delen av Lund.
Brukere 1519-1619
Navnene som følger her er normalisert. Det vil si, de er «fornorsket» ut fra skrivemåten i de originale dokumentene. Dette er ikke bare for å gjøre det enklere både å lese og forstå navnene, men det er også en sterk genealogisk anbefaling som gjør at man kan sammenligne navn og gårder uavhengig av kilder.
Jeg har i oversikten forsøkt å holde meg så langt som mulig til Mehus i LH1, slik at man enkelt kan finne navnene også i i hans bygdebok.
1. STÅLE
Ståle er eneste mann som får botskatt i 1519. Da betaler han rimelig brutale 60 mark, og det gjør han med sølv og penning – men også «4 nød oc 8 smale». Nød er naut, som betyr kyr, Smale er selvfølgelig sau. Penning var myntenheten man brukte på denne tiden. I disse skattene betalte man med hva man hadde på gården, om det så var dyr, skinn eller eventuelle mynter. Men alt ble omregnet til standard enheter. For 1519 var dette mark.
Ståle nevnes også i 1521. Da betaler han 5 lodd sølv. Dette tilsvarer grovt 50 mark, og skal ha vært en tiendedel av all formue i løst og fast. Sammen med en håndfull andre navn i Lund, står han også oppført senere i denne listen – da med 1 1/2 mark.
2. MARGRETHE
Nevnt 1521. Når kvinnenavn dukker opp i disse listene, tolkes dette vanligvis som enker. Pussig nok sitter det også ei Margrethe på Steinberg i Sokndal. De betaler derimot vidt forskjellig i skatt, så her er det høyst trolig ingen sammenblanding. Margrethe betaler 7,5 mark kobber.
Skal det gi noen mening i rekkene, er kanskje det mest trolige at hun må være Ståles mor – eller kanskje søster? Kan det ha vært to bruk på Steinberg allerede i denne tiden?
3. ATLAK PÅ STEINBERG
Atlak, eller vel helst Aslak, kjenner vi kun til fra en rettsak i 1622. Det er feil som oppgitt i LH1 at han nevnes på Steinberg i 1563. Og da har jeg saumfart de originale listene fra dette året både flere ganger.
Han der derimot eksistert, men han må da være død forkant 1563. Vi kan også ut fra flere referanser anta at han virkelig har hett Atlak, da etter senere navneoppkallinger. Hans sønn Peder (9) hadde P.A. i seglet som antyder farsnavnet.
Igjen i følge Mehus skal Atlak ha betalt dobbelt så mye skatt som naboen Tarald, og dette er også basert på senere arv og opplysninger. Man kan derfor anta nokså sikkert at han da må ha vært Ståles sønn. Konen er ukjent, men det er overhengende sannsynlig at hun må vært fra Skåland. To av de kjente sønnene, Peder og Gunnar, ser ut til å bosette seg nettopp på denne gården.
4. TARALD PÅ STEINBERG
Nevnt 1563. Han er høyst sannsynlig gift med Ståles datter, da han eier en såkalt «søsterpart» av gården. Det vil si halvparten av hva Atlak satt med. Kvinnene på denne tiden arvet kun halvparten av hva brødrene gjorde. Det vil si at han var ovenfornevnte Atlaks svoger.
Tarald står oppført på begge listene dette året. Han betaler 1 daler i skatt som leilending, og 1/2 pund korn – også det tilsvarende 1 daler – i skatt i odelslistene. Det siste antyder at kan ha eid jord også utenfor Steinberg. Ser vi på relasjonene senere i slekten, er det slett ikke utenkelig at han kan hatt nære relasjoner til gårder i Helleland. Husk at ferdselsårene i denne tiden var ganske så annerledes enn i dag, og avstanden fra Steinberg over til Helleland var slett ikke så ille lang.
Tarald nevnes også i 1567 i sagefallet (dvs sak, ikke sag …) fra Bergenshus. Der leser vi at «Hannd hug syn grannde» og fikk 3 daler i bot. Dette var ikke en batalje med Atlak på nabobruket, men vel heller med naboen, Torgrim nede på Eik. Også denne fikk en bot for sammenstøtet.
5. Leidang 1567
Steinberg betaler denne med 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 1 kalveskinn.
6. REIER TARALDSEN
Sønn av ovenfornevnte (nummer 4), og nevnt fra 1591. Ukjent kone. Reier finnes i de fleste skattelistene frem til 1611, og står da oppført sammen med andre brukere på gården. I 1602 skatter han 1 skilling i kornskatten dette året, og i 1606 skatter han 4 spand korn sammen to andre brukere på gården.
Jeg regner med det er han («Roer») som i 1604 ble dømt for å ha stukket Vermund på Regevik (Sirdal) med en kniv. Boten kom på 4 1/2 daler.
Reier døde mellom 1611 og 1614, og det kjennes sju barn av ham. Mehus lister disse greit opp i LH1.
7. ENKEN PÅ STEINBERG
Hun skatter 1/2 skilling i kornskatten 1602. Den eneste hun kan være enke etter, er Tarald (3).
8. Korntienden 1603
I korntienden for 1603 betaler Steinberg 5 spand korn, men vi får ikke oppgitt navn på brukerne. Det samme gjelder året etter, da skatten betales med 3 spand talg.
9. PEDER ATLAKSEN STEINBERG
Peder skatter sammen med Reier og Torger 4 spand korn i 1606. Samme år skatter sammen med disse 5 daler i grønlandsskatten. I 1610 er skatten på 1 daler, det samme året etter. Han er død like før 1617.
Han er samme person som den Mehus i LH1 oppgir som Peder Atlaksen Skåland, dvs. han er sønn av Atlak fra 1563. Han må således ha flyttet hjem fra Skåland til Steinberg nokså nøyaktig 1606. Det kjennes tre barn av Peder: Atlak, Sven (Idle-Sven) og Jon.
Denne Peder er ikke den samme Peder Atlaksen som Mehus (LH1) oppgir på Steinberg, født 1598. Sistnevnte er betydelig yngre.
10. TORGER (ATLAKSEN) STEINBERG
Nevnt 1606-21. Skatter 4 spand korn sammen med andre brukere i 1606, og 1 daler videre i flere lister. Torger er aldri oppgitt av Mehus i LH1, og han er dermed noe av en nøtt å plassere.
Han må være en sønn av de to kjente navnene fra midten 1500-tallet, enten Atlak (3) eller Tarald (4). Da er nok førstnevnte et førstevalg, da navnet Torger går igjen andre steder i denne grenen, der Idle-Sven på Skåland hadde en sønn med dette navnet. Torger blir dermed en onkel til Sven.
Det virker faktisk som om Torger kan ha brukt delen av gården Sven selv ble sittende med. Sven hadde nemlig arverett i Steinberg, men han bodde aldri der. Og Torger finner vi heller ikke i listen over jordeiere fra 1617.
Torger er lagrettemann 1613-20. Siden finner vi ingen oppføringer om ham, og det er heller ingen spor etter kjente etterkommere.
11. LARS OLSEN STEINBERG
Dette er ikke den Laurs Olsen som Mehus oppgir på Åsen i LH1. Men det må være samme slekt. Denne første Lars må være født langt inne på 1500-tallet og død mellom 1611 og 1614. Da overtar den høyst trolige sønnen Oluf.
Verken den eldre eller yngre Lars kan slik Mehus antyder være giftet inn på gården, da ville det neppe vært et ekteskap naboene i mellom noe senere. Han kan ha vært en fjernere slektning som fikk seg et lite stykke jord å brødfø seg av. Noe som vil forklare hvorfor både Lars selv og sønnen, Oluf (16), skatter i den nederste skatteklassen i listene. De eide ikke jorden de brukte.
Lars og hans slekt har sannsynligvis hatt tilhold og våningshus utenfor Atlak (3) og Taralds (4) slekt. Han og etterkommerne er av Mehus i LH1 plassert på Åsen, og dette vitner om at vi på Steinberg kan ha hatt et lite klyngetun i disse tidlige dagene på gårdene. Hovedslekten på gården bodde og hadde hus og bruk i alle fall i nærheten av dagens heimegård, mens Lars og hans slekt trolig har hatt sitt område like ovenfor på Åsen.
12. IVER PÅ STEINBERG
Skatter 1/2daler i 1611 i laveste skatteklasse som ødegårdsmann, det samme året etter. Dette må være en yngre bror eller slektning av Peder, da vi legger merke til at han bærer samme navn som første kjente bruker av Skåland.
13. ØYU REIERSEN STEINBERG
Skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1612-14. Øyu slo seg om lag 1617 ned på Øvre Skårdal. Han er sønn av Reier (6). I 1619 sonet (bøtet) han for ei Astri Omundsdatter, som hadde hatt et leiermål med Torkild Skårdal. Han måtte samtidig bøte for å ha kommet hjelpende til da han og Ånen Austreim fant Omund på Handeland hengt i tuntreet.
14. GUNNAR (ATLAKSEN) STEINERG
Nevnt 1614 da han han hadde hoppet til køys med sin trolovede, noe man siden 1587 hadde slått hardt ned på. For dette ble det en bot på 1 daler. 1617 eier han 1/3 av gården, og samme år bygsler (leier) han jorden etter broren Peder (9), som da må ha falt rundt 1616.
Gunnar ble ikke lenge etterpå (før 1623) drept av sin nevø, Idle-Sven. Gunnar er sønn av Atlak (3).
15. ENKEN PÅ STEINBERG
Hun skatter med en 1/2 daler i 1614 og må være enken etter Reier (6). I 1617 står hun som eier av 1/3 av gården.
16. OLUF PÅ STEINBERG
Skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1614, det dobbelte i 1617. Samme år bøter han 1 daler for et leiermål med ei «Zire» Gunnarsdatter. Han er sønn av Lars (11), og far til den Lars/Laurs som LH1 er oppgitt som første bruker av Åsen.
17. OLUF OLSEN STEINBERG
Dette kan ikke være samme Oluf som (16), da vi har farsnavnet hans. Han kan eventuelt være en onkel, og bror av Lars (11). Denne Oluf blir stevnet 1617 for et leiermål med Siri Gunnarsdatter. Lensmann Karl Haukland og Peder på Grønning soner på hans vegne.
18. TARALD REIERSEN STEINBERG
Tarald kommer til syne fra landsskatten av i 1618, og nevnes videre til om lag 1628. Hans videre skjebne oppgis videre av Mehus i LH1, blant annet at han solgte odel og gård for 100 riksdaler til den yngre Peder Atlaksen Steinberg. Han er sønn av Reier (6).
Vi ser da i disse årene at Steinberg er delt i fem, men vi har bare tre eiere. Tarald selv eier 1/3, Gunnar (14) eier 1/3 og Idle-Sven på Skåland, via farsarven, 1/3.Tarald må i 1618 nettopp ha overtatt sin 1/3 fra enken på nummer 15.
De to siste brukerne er Torger (10) og Oluf (16) som da tilsynelatende ikke har noen arverett til verken gård eller bruk. Torger ser og vet vi brukte Svens del, mens Oluf brukte en nokså liten del av gården som ødegårdsmann.
Sistnevnte er far til den Lars/Laurs som opptrer som «forarmet» i 1638 og som er nevnte som første navn på Åsen i LH1. Han er dermed farfar til den Ole/Oluf som i 1678 omsider blir giftet inn til selve slekten på Steinberg.
Slekt
Vi ser vi har en hel bråte med navn fra Steinberg. Mehus har i LH1 forsøkt seg på en oppstilling av disse, men kommer vel ikke i helt i mål. Det er allikevel relativt uproblematisk å sette opp en liten tavle over de første og sikre slektsleddene på gården.
Begge slektslinjene opplevde siden å få sine familiemedlemmer henrettet. Det gjaldt Tarald Reiersen (1624 i grafikken over) – og det gjaldt den mer kjente Idle-Sven, som først stod bak drapet på sin onkel, Gunnar.
Også lensmannen Sigbjørn på Helleland måtte bøte må livet. Og i særdeleshet grenen på Skåland blir heller heftig referert til i saker på tinget de første to tiårene av 1600-tallet.
Steinberg hadde også et nært forhold med gårder i Helleland. Dette gjaldt Reiers etterslekt, og i alle fall tre av hans sønner valgte å reise vestover. Det kan derfor spekuleres i om Tarald (1563) kan hatt sine røtter i Hellelands-området.
Det ble etter hvert Peder Atlaksen Steinberg (f. 1598) , sønn av Atlak P. i tavlen over, og hans slekt som ble sittende med de to beste brukene på Steinberg etter et kjøp av gården (utenom Åsen) i 1624. Disse ble nokså raskt delt opp i flere bruk utover 1600-tallet. Peder svidde nok av både deler av arv og midler på dette kjøpet av nabobruket, men ble sittende igjen med en storgård med digre områder å ta av.
Det må også nevnes at Steinberg brukte Kjørmo i alle disse årene. Noen av navnene, som kanskje Olufs gren, kan ha hatt sine bruk på denne parten.
