6. Steinberg
6. Steinberg

6. Steinberg

Steinberg er muligens en av de eldste gårdene i Hovsherad, og her er det en del navn å spore fra 1500-tallet.

Steinberg i dag

Gården

Steinberg brukte på 1500-tallet to ødegårder: Kjørmo og Skårdal. Flatestøl var en støl som ble utskilt som gård mellom 1668 og 1678.

Helt øverst i skårdalsføret kommer Vigelandsvannet med flere stølsvann. Her har Steinberg hatt rikelig tilgang på beite og fiskevann, men en eller annen gang har det ligget en gård her . Det bærer navnet på ikke bare vannet preg av, men også et par tjern på sørsiden av innsjøen.

Det finnes ingen historiske opptegnelser om denne gården, noe som kan tyde på at den var avfolket allerede før svartedauen.

Takholt – markert på kartet under i hvitt – stammer høyst trolig ikke fra Steinberg. Mye tyder på at dette er en opprinnelig Viraksgård, og at gården i 1837 var så «heldig» å unngå å bli overført til Bakke.

Navnet til Steinberg kommer trolig ikke fra stein, det vil si det steinete berget. Det kan være et mannsnavn, Stein (som finnes fra flere runeinnskrifter), eller som i noen sammensatte gårdsnavn med stein: Peke på et berg der det var en bygdeborg i gammel tid. Her kan man tenke seg at Eik var det stedet som skulle beskyttes.

Som på kartet for Rusdal, er grensene i øst noe unøyaktige. Det skyldes litt teknisk trøbbel ved å tilpasse forskjellige kart til hverandre for å legge på markeringen av gårdsgrensene. Takholt i hvitt ligger derfor ikke så isolert til i forhold til Rusdal og Steinberg som det kan synes som.

Vi ser som på Rusdal de rette gårdsgrensene, men her bare i nord. Vigelandsvannet er en naturlig grense i øst, mens i vest og sør ser man klare spor av senere markeganger og grensejusteringer. Hakket ned mot Botnestølen mot Sætra, er et typisk eksempel på en slik justering.

Steinberg hadde tilgang til betydelig mer skog og grønnere lier enn naboen i nord, og det kan være med på å forklare den velstanden – nesten rikdommen – vi finner blant Steinbergsfolket på 1500-tallet.

Slekt

 På Steinberg finner vi to adskilte slektslinjer – og en bråte med navn! Mehus har i LH1 forsøkt seg på en oppstilling av disse, men kommer vel ikke i helt i mål. Det er allikevel relativt uproblematisk å sette opp en liten tavle over de første slektsleddene på gården:

Ståle er eneste mannn som får botskatt i 1519. Da betaler han rimelig brutale 60 mark, og det gjør han med sølv og penning – men også «4 nød oc 8 smale». Jeg regner med dette avspeiler hvordan man i Lund uttalte dyrenavnene på denne tiden. Nød er naut, som betyr kyr, Smale er selvfølgelig sau.

Ståle nevnes også i 1521. Da betaler han 5 lodd sølv. Samtidig finner vi Margrethe. Når kvinnenavn dukker opp i disse listene, tolkes dette vanligvis som enker. Pussig nok sitter det også ei Margrethe på Steinberg i Sokndal. De betaler derimot vidt forskjellig i skatt, så her er det høyst trolig ingen sammenblanding. Margrethe betaler 7,5 mark kobber.

Vi har altså to bruk på Steinberg så tidlig som i 1521, og skal det gi noen mening her må Margretes bruk være der vi senere finner Atlaks slekt fra 1563. Denne Atlak må trolig ha giftet seg inn på Skåland, siden vi finner flere av hans etterkommere der.

I 1563 nevnes Tarald og Atlak som brukere.

I 1567 betaler Steinberg i leidang 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 1 kalveskinn. Samme år havner Tarald i trøbbel. Fra sagefallet (dvs sak, ikke sag …) fra Bergenshus leser vi at «Hannd hug syn grannde» og fikk 3 daler i bot. Dette var nok ikke en batalje med Atlak på nabobruket, men nok heller med naboen nede på Eik. Også han fikk en bot for sammenstøtet.

I det hele tatt var Steinbergsfolket hyppige gjester for tinget, om det så gjaldt uskyldige krangler og små (kniv)stik, som adskillig verre saker som drap. Begge slektslilnjene opplevde å få sine familiemedlemmer henrettet. Det gjaldt Tarald (1624 i grafikken over) – og det gjaldt den mer kjente Idle-Sven, som først stod bak drapet på sin onkel, Gunnar.

Om Sven skal det sies at han også fikk et godt ettermæle i tillegg til det tragiske, og han var nok i alle fall innad i slekta en vel ansett mann.

Steinberg hadde også et nært forhold med gårder i Helleland. Dette gjelder Ståles etterslekt, og i alle fall tre av Reiers sønner – valgte å reise vestover.

Det ble etter hvert  Peder Atlaksen, sønn av Atlak P. i tavlen over, og hans slekt som ble sittende med begge brukene på Steinberg. Disse ble nokså raskt delt opp i flere bruk utover 1600-tallet. Peder svidde nok av både deler av arv og midler på dette kjøpet av nabobruket, men ble sittende igjen med en storgård med digre områder.

Inkludert her var også Kjørmo, som ble en selvstendig gård da hans etterkommere bosatte seg der.

Det skal sies at Kjørmo nok var bosatt under store deler av 1500-tallet, men disse var nok småfolk uten jord. Leilendinger enkelt og greit. 


Oppdatert: 20. september 2021

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *