Denne artikkelen er planlagt utgitt i Ætter-mål 2025 – Årskrift for Lund Historielag -> . Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen: ***
- Historisk betydning: Eik har vært en sentral gård i Hovsherad, kjent for sin fine beliggenhet og rike ressurser som skog, elv og flate moer.
- Slektslinjer og brukshistorie: Slektslinjer og brukere av gården fra 1519 til 1619, inkludert Jochild Jonsen, Torgrim, Torjus Olufsen Eik, og flere andre.
- Kulturell betydning: Navnet «Eik» antas å ha en religiøs opprinnelse, knyttet til en hellig eik, noe som indikerer at gården er svært gammel.
- Arkeologiske funn: Det er funnet flere fortidsminner på Eik, inkludert et gårdsanlegg datert til yngre jernalder og spor etter langhus og gravrøyser.
- Endringer i gårdens struktur: Gårdsbrukene på Eik har blitt flyttet flere ganger på grunn av rovviltangrep og flom, men kjennskapen til eiendommene har bestått.
- Skattesystem og eierskap: I 1886 ble dagens ordning med gårds- og bruksnummer innført, men historisk sett var det bruk 23 som huset den opprinnelige slekten på gården.
- Postgård: Eik fikk en renessanse som postgård på 1700-tallet, da den tradisjonelle kongeveien gikk videre vestover over Skydalsheia.
- Slektens betydning: Hovedslekten på Eik var familien til Torjus og Oluf, som eide mesteparten av gården, mens andre slektslinjer hadde mindre bruk.
- Generasjonsskifte: Jordeboken fra 1624 viser et generasjonsskifte på gården, med nye navn som Osmund og Tarald som midlertidige brukere.
EIK
Eik må og ha vært sentrumsgården i Hovsherad: Det stedet og den gården som ga opphavet til alle andre gårder. Men der gården Eik er enkel å plassere, er de eldste slektslinjene nokså kaotiske.
Gården er ennå i dag senteret i Hovsherad, og den fine beliggenheten gjorde Eik alltid ettertraktet. Med sine flate moer, skog, hei og alltid tilgang til elv og vann – var gården i verdi den beste og høyeste i Lund etter Haukland. Eller burde ha vært. For en gang på 1500-tallet synes noe å ha skjedd med den egentlige slekten på gården, noe som siden skulle prege gården i et århundre fremover.
Gården
Med Eik brytes det grensemønsteret vi ser fra Rusdal og Steinberg. Eik ligger riktignok også som disse på begge sidene av vassdraget, men det skyldes først og fremst at ved gården flater hele dalen seg ut og erstattes av grønne moer og småhøyder.
Den gode plassen og fine beliggenheten har høyst trolig gjort sitt til at folket på Eik aldri hadde behov for å ta til seg nabo- eller ødegårder: Man hadde tilgang på det man trengte. De to gårdene som er skilt ut fra Eik – Kjørberg og Hovsmo – er sannsynligvis begge nyrydninger fra 1600-tallet. I alle fall ikke mye lengre tilbake.
Bortsett fra i sørvest bærer grensene mot de andre gårdene spor av århundrer med grenseoppganger og justeringer. I nord grenset Eik kun til Steinberg og i sør til Hove. I vest hadde man store, nesten enorme, heieområder å ta av. Her møter Eik grensene til gårdene Heskestad og Ualand.
I øst og sørøst grenser Eik mot Surdal, hvor grensen går over mot Svendstjørna. Ved første øyekast virker det nærliggende å tro at Surdal har vært en del av Eik. Imidlertid har Mehus (LH1) trolig et godt poeng når han antyder at Surdal opprinnelig var en del av Handeland. Likevel finnes det enkelte indikasjoner på at de første «navnløse rydningsmennene», som Mehus omtaler i LH1, faktisk kan ha vært folk fra Eik. Det er derfor mulig at Surdal var i bruk av Eik i en periode mellom svartedauden og 1600-tallet.
Hove var trolig et kultsted for gården i forhistorisk tid, men kanskje ikke helt som sagaene skriver. Det er fristende å se for seg at Eik i lang tid utgjorde hele vestsiden ned mot Hovsvannet, og at Hove først ble egen gård da kristendommen kom til landet.
På Eik har gårdsbrukene etter tradisjonen vært flyttet flere ganger frem og tilbake over elven. Dette dels grunnet stadige angrep fra rovdyr, men også grunnet den lokale «Storofsen» som rammet Lund og i særdeleshet Hovsherad i 1846. Vi har ingen skriftlige kilder som forteller oss noe om førstnevnte flytting, noe som kan indikere at dette er en svært gammel tradisjon. «Storofsen» og flommen fra 1846 har vi derimot riktig så bra dokumentert.
Flyttingene av brukene kan uansett ikke ha omfattet samtlige bruk på gården, trolig kun de nordligste. Det vil si rundt dagens sentrum og ovenfor.
Først i 1886 fikk vi dagens ordning med gårds- og bruksnummer. Den gangen fikk det største bruket, selve heimegården, gjennomgående bruksnummer 1. På Eik ser dette ikke ut til å stemme historisk, da det er bruk 23 (På Vodlen) som synes å ha huset den opprinnelige slekten på gården.
Eik fikk i overgangen til 1700-tallet en slags «renessanse» som postgård. Naturlig nok, da det var her den tradisjonelle kongeveien gikk videre vestover over Skydalsheia.
Navn, kulturminner og alder
Man er nokså sikre på at gårdsnavnet «Eik» har en sammenheng med et religiøst motiv i form av en helligdom – en hellig eik. Det tyder på at Eik er særdeles gammel, lenge før den norrøne religionen satte seg.
Selve navnet er ikke uvanlig rundt om i landet, og mange steder referer «Eik» nettopp til et sted med frodig eller iøynefallende eikeskog. I noen tilfeller har man da man fått en ending bak gårdsnavnet, som Lunds «egen» Eike – eller Eiken i Hægebostad. Andre steder har denne endingen falt bort, og man står igjen med kun «Eik». Uten at disse gårdene nødvendigvis er så veldig gamle.
Når man er sikre på at Eik i Lund sikter til en helligdom, skyldes det ikke bare plasseringen som hovedgård i bygda – men også referansen til Hove som nabogård. Noe vi ikke skal langt unna for å finne sammenligningsgrunnlag for:
De to andre Eik-gårdene i Dalane har nemlig nabogårder som spiller på det samme, en referanse til et kultsted som nabo: Eik i Sokndal har Frøyland, og Eik i Ørsdalen har Hovland. Når vi ser dette mønsteret flere steder, er det alt annet enn tilfeldig.
Professor Magnus Olsen satte Eik-gården(e) senere i sammenheng med guden Ull(r). Det fordi Ull trolig var den viktigste guden før Odin fikk sin plass. Hans teori virker imidlertid ikke å ha fått fotfeste i ettertid.
Det finnes en rekke fortidsminner fra Eik, men de fleste er ikke tilstrekkelig undersøkt. Det er et helt gårdsanlegg ved Lonnan der deler er datert til yngre jernalder – dvs. fra 550 og ut vikingtiden. Her sees tydelig spor etter det eneste kjente langhuset fra Lund. Like sørvest finnes også en mindre gårdsanlegg, som virker å være av noe nyere dato. Kanskje bebodd uti mellomalderen.
Ved Lunnan Litt lengre nord er det i tillegg funnet et streif-funn fra steinalderen.
På Hovsmo har vi spor etter en rydning fra eldre jernalder, og i samme område her har det også vært en gravrøys som ble fjernet i 1944. Spor av eldgamle røyser finnes også litt nord for Hovevegen, der enkelte funn kan være daterbare tilbake til bronsealderen.
Det er liten tvil i at Eik er den eldste gården i Hovsherad, og her kan det gjerne ha bodd folk sammenhengende i godt over to tusen år om ikke lengre.
Brukere 1519-1619
På Eik har Ingjald Mehus i bygdeboken rent oversett hele brukshistorien fra 1602 og i alle fall tjue år fremover, så her starter vi så og si uten hjelpemidler.
Jeg vil allikevel forsøke å få både historie og navn på plass, med nødvendige henvisninger til Mehus og LH1 som dere kan finne i hans bok.
1. JOCHILD JONSEN
I 1519 skatter Jochild 26 mark. Det betaler han med penning, sølv, kobber og smør. Det er omtrent ti ganger så mye som gjennomsnittet for Jæren og Dalane. To år senere opptrer han med solide 5 1/2 lodd sølv i tiendepengeskatten. Det kan tilsvare grovt 50 mark*. Mark er her mynten, ikke vektenheten (bismermark) som ble brukt senere.
I 1519-opptellingen er navnet stavet Jokell. Jeg antar dette er svært nær den lokale uttalen den gang. Det er et særdeles uvanlig navn og finnes ingen andre steder i Norge, verken i disse eldste kildene eller senere. Navnet er derimot kjent fra vikingtiden og antas å være opphavet til gården Jakobsrød (*Jokelruð) i Nøtterø, Tønsberg.
Navnet finnes imidlertid i nærheten. Først i 1522 på «Røselandt», som er Rossland i Sokndal. Deretter på Grøsfjell i 1603, tidligere i Hetland/Heskestad – i dag i Eigersund. Jochild Jonsen på «Røselandt» betaler en restskatt på 1 «mordskinn» dette året, men til tross for gårdsnavnet – står han oppført under Lund i listene. Kan han ha flyttet fra Eik til Rossland? Navnet er så særdeles sjeldent, at det er veldig tvilsomt om vi har med to personer å gjøre.
Sammen med 1603-oppføringen på Grøsfjell gir dette oss et lite hint om at folket på Eik. har hatt forbindelser i disse eldste tidene sør- og vestover.
Det kan også nevnes at farsnavnet – patronymikonet Jon – finner vi siden igjen på Rossland også senere.
2. TORGRIM
Torgrim nevnes i 1563 med en skatt på 1 daler som «leilending». Dette betyr ikke annet at han brukte jorden han bodde på selv. Jeg vil anta at Torgrim kan være far til den senere Tosten (9) og Tore (14), og at deres familiegren er noe adskilt fra de andre på gården.
Som vi vil se fra senere navn og brukere, utgjorde Torgrims del omtrent 1/4 av gården.
3. TORJUS OLAVSEN EIK
Dette er den samme som Torger nevnt av Mehus i LH1. Det er også som «Torger» vi finner ham i 1563-listen, men dette er nok feil. Navnene Torger og Torjus ble ofte blandet sammen, selv om de navne-historisk har helt forskjellige opphav. Denne Torger finner vi siden som «Torjus» i senere referanser, og navnet lever også videre på Eik.
Da Torjus skatter side om side med Torgrim i listene for 1563, får vi et klart inntrykk av at det nå er to bruk på gården. Også Torjus står oppført i leilendingskatten med 1 daler.
Farsnavnet til Torjus får vi oppgitt i en sak om Solbjørg i 1626. Der synes det som om Torjus har vært pantsetter for den ene delen av Solbjørg, og sønnen Olav (7) krever senere odelen av gården mot at gjelden blir slettet. Det lyktes han også med.
Torjus var i 1567 noe amper og «Hug syn grannde och wor fred». Bot: 6 daler. Granden var naboen Tarald på Steinberg, for han måtte samtidig bøte 3 daler for sammenstøtet. At Torjus fikk dobbelt så høy bot, skyldes nok at han «wor fred» – det vil si, var vred – amper – rett og slett.
Av listene videre ser vi nokså klart at veldig mange av folket på Eik synes å ha forbindelser bak til denne Torjus. Da tyder mye på at Torjus og hans slekt var folket brukte det aller meste av Eik, det vil si de 3/4 av gården Torgrims slekt ikke rådde over.
4. Leidang 1567
Her skatter Eik samlet behagelige 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 2 kalveskinn.
5. TORMOD
Denne Tormod vet vi ingenting om utenom at han nevnes med en liten bot i sagefallet for 1567.
De fire neste brukerne (6 til 9) har deretter brukt Eik samtidig i en årrekke fremover. I 1604 skatter disse fire felles med 3 spand talg.
6. TORJUS PÅ EIK
Dette er ikke den samme Torjus som nummer 3. Han lever altfor lenge til det. De må nødvendigvis allikevel være i samme familie. Torjus nevnes i regnskapene fra 1602 til 1612. Han er far til Atlak (13), og det er denne Torjus som er nevnt i LH1 som første bruker på Vodlen. Det er en sannsynlig link fra Torjus tilbake til Jochild i 1519 uten at vi vet hvordan.
1602 skatter han med 1 skilling i kornskatt. 1606 med 5 spand korn og samme år 1 daler i grønnlandsskatt. Skatten i 1610 og 1611 er på i daler.
I 1614 må han ut med en bot på 1 daler for å ha forsynt seg av sin nabos åker.
Torjus ser ut til å havnet i uføre frem mot 1614, og eide da trolig ikke en knappenål av noe som helst. Han eide nok aldri jorden selv, og var høyst trolig leilending under neste navn:
7. OLAV TORJUSEN EIK
Olav ** skatter 1 skilling i kornskatt 1602 og 1 spand korn 1606. Grønnlandsskatten samme år er på 1 daler. Samme beløp nevnes 1610-14.
Han er sønn til Torjus Olavsen Eik (3), og det er denne Olav (Oluf) som rundt 1610 flytter til konens gård på Bilstad ved Heskestad. I følge Petrus Valand i boka for Heskestad nevnes han på den gården allerede i 1609, men han er tilbake på Eik året etter. Olav ble ikke eier av Bilstad og var kun leilending på den gården. Derfor er han også nevnt vekselvis nevnt som Bilstad og Eik i en årrekke fremover.
Olav er nevnt som bestemann av Eik, det vil si han eide mest, i jordeboken for 1617. Skatten var på 2 pund og 6 merker smør. . Samlet er hele gårdens verdi dette året oppgitt til 3 geiteskinn, 2 fåreskrinn og 2 kalveskinn. Det er det nest høyeste i Lund etter Haukland.
Samme år opptrer Olav som «Oluf Bilstad» i en sak på tinget i Hetland Skipreide.
Han er av Mehus og flere andre siden forvekslet med en (tenkt?) sønn av Ståle Flikka i Nes (Flekkefjord). Ståle skal i 1613 ha fremmet for tinget og fått medhold i at han eide hele gårdene Eik og Surdal.
Dette stemmer ikke, da Olavs sønn Lasse Bilstad senere eier hele 90 mark av Eik. Det vil si omtrent halvparten av hva som opprinnelig var Olavs del av gården.
Skatten i 1617 og Lasse Bilstads arv bare bekrefter at Torjus og hans slekt har hatt kontroll på om lag 3/4 av hele Eik i disse tidene.
Vi vet ikke hvor Olav i sin tid bodde på Eik, men jorden hans må ha inkludert både «Vodlen» og Hofsmo.
8. KNUT (OLAVSEN?) EIK
Knut skatter 1 skilling i kornskatten 1602. I 1606 er skatten på 1 spand korn og 1 daler i grønnlandsskatt. Vi finner ham også i årene 1610-17 med 1 daler. Han er for gammel til å være sønn av Olav nevnt over, og det er mer trolig han er i generasjonen foran. Det vil si bror av Torjus (3).
I 1610 da ble han en god del daler fattigere, hele 20 i tallet. Det gjaldt en eskapade med hans «thieniste piige».
9. TOSTEN PÅ EIK
Også Tosten skatter 1 skilling i 1602 og 1 spand korn 1606. I grønnlandsskatt samme år bidrar han med 1 daler.
Vi har ingen indikasjoner på hvem han var, men det er sannsynlig at alle disse fire brukerne i 1602 må ha linker tilbake til de to navnene fra 1563. Da må Tosten stamme fra Torgrim (2). Jeg antar også at han er samme person oppført som «Tholeff» i 1603, da han skatter med 1 1/2 spand korn.
Tosten nevnes ikke fra 1621 og utover. Siste år (1621) betaler han 1,5 mark sammen med den trolige broren, Tore (15). Det er lite sett mot hva vi har fra årene frem til 1613. Samtidig styrker det mistanken mot to hovedgrener på Eik, der Torjus’ slekt eide brorparten. Og Tostens familie en adskillig mindre del.
Bruksmønsteret på Eik på denne tiden, er veldig interessant. Det virker som om Olav (7) og hans slekt og leilendinger må ha hatt tilhold fra dagens sentrum og sørover mot Hovsmo, kanskje til og med på begge sider av elven. Da Torgrim og Tostens slekt ser ut til å forsvinne fra gården, kan dette vitne om at deres bruk må ha ligget lengre øst og nord mot dagens Lunnan. Vi har ingen indikasjoner om noe klyngetun på Eik i denne tiden, og det var nettopp øst for både sentrum og elv – at mange nyere bruk med tid og stunder ble ryddet. Kanskje på restene etter Torgrim og Tostens jord?
10. LASSE
Han er nevnt i laveste skatteklasse som ødegårsmann med 1/2 daler 1609-21. Det tyder på at bruket hans ikke var store greiene, men det hadde han nok ikke behov for heller. Jeg vil tippe at dette er Olavs (7) eldste sønn, som med tid og stunder tok over gården på Bilstad.. Det interessante er han i 1621 skatter sammen med Børild som vi da finner på Eik. Se under denne på nummer 18.
11. LILLE LARS EIK
Han skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1609 og 1611. Navnet er nok gitt for å unngå forveksling med Lasse (10).
12. JOCHILD PÅ SURDAL
Her sniker Surdal seg inn. Jochild er kun nevnt indirekte på den gården av Mehus i 1611, og han gjenfinnes ikke i noen skattelister i disse årene. På Surdal er han nok blant disse «navnløse rydningsmennene» Mehus i LH1 nevner på gården, folk som har hatt så dårlige vilkår at de ikke en gang har vært skattepliktige.
Jochild må være død før 1636, da hans høyst trolige datter Mette (20) blir henrettet.
Han er nødt til å være i samme generasjon som Torjus (6) og Olav (7), og kan fint annet ikke være noen annen enn en bror av førstnevnte. Begge må være direkte etterkommere av Jochild i 1519, og disse få opplysningene gir oss sterke indikasjoner på at noe har gått fullstendig galt med den opprinnelige slekten på gården. Og det bringer oss direkte videre til neste navn:
13. STÅLE ERIKSEN FLIKKA
Som nevnt under Olav (7) krever Ståle i 1613 odel og eie ikke bare for Eik, men også naboen Surdal. Dette skjer på tinget på Hove 15. januar samme år. Mehus antar han fikk medhold i dette, og forklarer nettopp Olavs eie av gården fire år seinere med at Ståle vant frem med dette kravet. Som allerede oppgitt under Olav er dette ikke riktig. Det står heller ingen dom angående saken i tingboken, og trolig har Ståles «sønn» Olav aldri eksistert.
Et par år senere ser vi også at folket på Handeland rådde over hele gården på Surdal, og dermed faller hele Mehus’ teori fra hverandre. Det har aldri skjedd noe eierbytte i 1613, og det er Olav Eik/Bilstad (7) som har hatt eid de allerede nevnte 3/4 av Eik i en årrekke. Også etter dette tinget.
Allikevel, Ståle må ha hatt en grunn for å hevde seg dette kravet, og det er interessant nok til å gå noe nærmere inn på:
Ståle Flikka var en en storbonde og en nokså kranglevoren kar som visste akkurat hvor skapene skulle stå. På godt og vondt. Antok han hadde en god sak, da hadde han en god sak. Ikke alle av disse gikk like godt hjem, og til tider ble han både en og tjue daler fattigere grunnet sine helt bastante meninger. Han var nok helt bevisst på at han var gift med ei lensmannsdatter, og dette utnyttet han. Ikke helt usannsynlig også i saken om Eik.
Vi har skiftet fra konens far, lensmannen Olav (Oluf) Torgersen Tengs, fra 1624, men det er ingenting der som antyder noe forbindelse til Eik. Heller ikke av tidligere brev eller hva vi kjenner fra Tengs, nevnes noen som helst forbindelse til Lund og Eik. Men siden vi har samme navnekombinasjon på begge gårdene, er det slett ikke utenkelig at det har eksistert et fjernt slektskap mellom Jochild på Eik 1519 og Tengs: Slektskap som i dag er forduftet i kildene.
Da vi også også har Jochild og Torjus’ slekt på Surdal før denne gården ble egentlig ryddet, gir det oss en god grunn til å tro at det ikke bare var et odel og eie bak Ståles krav, men høyst sannsynlig gjeld eller pant. Det vil forklare Ståles krav over begge gårdene. Han var trolig ikke direkte ute etter gårdene, men etter gjeld og Torjus og Jochilds familier. Dette vil forklare hvorfor disse gikk fra å være nesten velstående i 1519 – til å bli satt ned som ødegårdsfolk og til og med utenfor skatteklassene ved inngangen til 1600-tallet. De var trolig satt i gjeld til ørene!
Som vi ser av Olav (7), lyktes imidlertid ikke Ståle Flikka med kravet sitt. Og den opplagte grunnen til det, var vel nettopp at det var Olav – og ikke Jochilds slektsgren – som da eide det aller meste av Eik.
14. ATLAK TORJUSEN EIK
Atlak bøter i 1614 1 daler for et leiermål med sin «throloffuede festemøe». Dette er første gang han nevnes i kildene. Han er Torjus’ (6) sønn, og festemøen var Tora – datter av Reier på Steinberg. Han er siden nevnt i 1617-21 i laveste skatteklasse.
15. TORE TORJUSEN HOVSMO
Tore er nevnt som ødegårdsmann på Eik 1614-21 med 1/2 daler i skatt. Han må være bror til Tosten (9), og i 1621 betaler de skatt sammen. Høyst sannsynlig er det denne Tore vi finner på Hovsmo fra 1624. Han må ha vært gift med ei sannsynlig datter av Jochild på Surdal (11), og her smelter da de to slektene på Eik sammen med hverandre. Tores slekt kan fint følges videre på Hovsmo i Mehus’ bygdebok.
16. ATLAK OLAVSEN EIK
I 1615/16 må en «Atlak Olufsen paa Egge» ut med 5 daler for å påført Peder på Heskestad en liten «ribbell» i hodet med en kniv. Dette kan være en yngre bror av Knut (8). Han er også oppgitt i skattemantallet fra 1621, og er også skyss-skaffer i 1617. Slett ikke en dårlig «tittel» i disse tide.ne
17. PEDER S. EIK
S-en er fra bumerket og indikerer at han nok er en Svensen . Han skatter 1 daler i skatt 1617-21, og opptrer også i galleiskatten 1619. Peder er også lagrettemann 1617-20, og i 1624 eier han 36 mark av gården.
Han var noe uhøflig i 1621 da han ble 1 daler fattigere for «slog it quindfolck med it Riiss». To år tidligere sonet han på Torkel Skårdals vegne for en leiermål. I 1622 er han blant Lunds lagmenn på fjerdingstinget i Egersund, det vil si det samlende tinget for hele Dalane.
Mehus antar Peder må ha vært gift med ei datter av Børild (18), men dette henger ikke på greip da de lever både for lenge og for samtidig. Trolig er begge svigersønner av Olav Bilstad, gift med hver sine søstre.
Sønnen er Sven – nevnt som første bruker av Mehus på bruksnummer 1.
18. BØRILD (BRYNILD) EIK
Også ham finner vi i listene for 1624, da med 24 mark av gården. I 1617 skatter han 1 daler i skatt. Mehus oppgir ham som en Børild, men vi finner ham stort sett omtalt som Brynild i listene. I den såkalte galleiskatten fra 1619 skatter han 7 mark og 15 skilling – det samme som Peder (17). Skatten fikk navn etter Christian IVs behov for en galei til 30-årskrigen.
Han er nevnt som skyss-skaffer i 1617.
Børild, er i følge Mehus bindeleddet videre til senere navn på Eik, da det er hans etterkommere vi kan følge videre på gården. Det er også svært interessant at han i 1621 betaler skatten sammen med Lasse (10). Det gir mening om Børild har vært gift med hans søster. Skatten deres er dette året på 1 daler til sammen,
19. OLAV LARSEN EIK
Her kommet nok en Olav, og denne Olav er oppgitt i lensregnskapet for «odelsbønder og musketter» 1617/18. Patronymikonet antyder at han kan være en sønn av Lille Lars Eik, det vil si Lars (11).
Man skal være klar over at det er dette tiåret det slår inn et rent takras av nye folk på gårdene. Den første generasjonen som hadde overlevd en rekke av pester og uår, også gjennom 1500-tallet, var vokst opp. Disse pestene hadde kommet gjerne med sju års mellomrom, og selv i starten av 1600-tallet fant man epidemier ikke lengre unna enn Stavanger. Selvfølgelig hadde også flertallet av disse nådd Lund. Når denne vonde rekken av stadige tilbakeslag for folk og familier omsider stanset opp, var det kanskje hovedgrunnen til at man plutselig finner nokså store barneflokker i inngangen til det nye århundret.
Den nye generasjonen måtte jo ha behov for steder å bo. I Lund og Sirdal finner vi så ikke bare en mengde nyryddere i de mer perifere utkantene, men også en rekke veldig små og til tider midlertidige bosteder på de større gårdene. Flere av disse ødegårdsmennene har sannsynligvis bodd på slike mer stakkarslige bruk. Og det var noen av disse små jordflekkene som bare noen få år senere utviklet seg til de første husmannsplassene.
En navn som denne Olav var nok sannsynligvis bare en av nokså mange utover tiåret, som måtte grunnet plassmangel ta seg til å takke med en adskillig mindre jordflekk enn den forrige generasjonen.
I 1624 er det trolig han som står oppført med et bruk på 33 mark, så noe må han allikevel ha bygd seg opp. Deretter forsvinner han ut fra historiebøkene.
20. METTE
I 1636 blir Mette Jochildsdatter dømt til døden for «blodskam» med sin stefar, Nils på Surdal. Den eneste hun kan være datter av, er Jochild på Surdal (1611).
SLEKT
Som vi ser kryr det nesten over av navn fra det gamle Eik. Og i motsetning til de fleste av de andre eldste gårdene i Lund, mangler vi også spor fra gamle arveoppgjør og skifter fra disse brukerne.
I tillegg er Eik delt blant fire brukere allerede i overgangen til 1600-tallet, og som ikke det var nok: Vi har også klare indikasjoner på folk på gården som aldri nådde opp i skattelistene.
Det kan derfor virke særdeles vanskelig å koble navnene sammen, men vi skal allikevel ikke gjøre ting for komplisert. Hva som hjelper oss er skattene brukerne mellom, Torjus og Olufs slekt der det i det minste finnes noe informasjon – samt det særdeles sjeldne navnet Jochild.
På tavlen under er jeg nokså sikker på relasjonene, der alle må ha sitt utspring i den første Jochild på starten av 1500-tallet. Hvordan vet vi ikke, men linkene tilbake til ham må være der.
I tillegg har jeg utlatt Torgrim og Tosten/Tore, som jeg anser som en selvstendig gren. Det har heller ikke lykkes meg å plassere Lille Lars på denne oversikten. Tavlen under er ikke oppdatert etter nyeste oppdateringer.
Oppdatert: 9.april 2025
* Å konvertere fra «lodd sølv» til mark er egentlig ganske håpløst, da verdiene kunne variere fra landsdel til landsdel – og vi har ingen klar fasit på tallene. Vi har brukt 1 lodd sølv = 1 mark (som i noen eksempler fra Nordvestlandet) da tallene bøndene i mellom da samsvarer med hverandre fra 1519-skatten. Men tallene er nok trolig noe for høye.
Her er det også viktig å tenke over at 1 lodd med sølv var betydelig mer verdt enn selve vektenheten «lodd».
** Navnet «Olav» er konsekvent stavet som «Oluf» i disse eldste listene. Ingenting tyder på noe annet enn at vi i Lund uttalte navnet i god norsk tradisjon som «Olav» eller kanskje «Olaf» – med F. «Oluf» er den danske varianten av navnet. Ingen av variantene levde uansett videre i Lund, og ble raskt erstattet av den forenklende Ola/Ole.
*** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
