De eldste gårdene 1519-1619
7. Eik
7. Eik

7. Eik

Denne artikkelen er planlagt utgitt i Ætter-mål 2025 – Årskrift for Lund Historielag -> . Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .

I denne artikkelen: **

  • Historisk betydning: Eik har vært en sentral gård i Hovsherad, kjent for sin fine beliggenhet og rike ressurser som skog, elv og flate moer.
  • Slektslinjer og brukshistorie: Slektslinjer og brukere av gården fra 1519 til 1619, inkludert Jochild Jonsen, Torgrim, Torjus Olufsen Eik, og flere andre.
  • Kulturell betydning: Navnet «Eik» antas å ha en religiøs opprinnelse, knyttet til en hellig eik, noe som indikerer at gården er svært gammel.
  • Arkeologiske funn: Det er funnet flere fortidsminner på Eik, inkludert et gårdsanlegg datert til yngre jernalder og spor etter langhus og gravrøyser.
  • Endringer i gårdens struktur: Gårdsbrukene på Eik har blitt flyttet flere ganger på grunn av rovviltangrep og flom, men kjennskapen til eiendommene har bestått.
  • Skattesystem og eierskap: I 1886 ble dagens ordning med gårds- og bruksnummer innført, men historisk sett var det bruk 23 som huset den opprinnelige slekten på gården.
  • Postgård: Eik fikk en renessanse som postgård på 1700-tallet, da den tradisjonelle kongeveien gikk videre vestover over Skydalsheia.
  • Slektens betydning: Hovedslekten på Eik var familien til Torjus og Oluf, som eide mesteparten av gården, mens andre slektslinjer hadde mindre bruk.
  • Generasjonsskifte: Jordeboken fra 1624 viser et generasjonsskifte på gården, med nye navn som Osmund og Tarald som midlertidige brukere.

EIK

Eik må og ha vært sentrumsgården i Hovsherad: Det stedet og den gården som ga opphavet til alle andre gårder. Men der gården Eik er enkel å plassere, er de eldste slektslinjene nokså kaotiske.

Gården er ennå i dag senteret i Hovsherad, og den fine beliggenheten gjorde Eik alltid ettertraktet. Med sine flate moer, skog, hei og alltid tilgang til elv og vann – var gården i verdi den beste i Lund etter Haukland. Eller burde ha vært. For en gang på 1500-tallet synes noe å ha skjedd med den egentlige slekten på gården, noe som siden skulle prege gården i et århundre fremover.


Fra Eik i dag

Gården

Med Eik brytes det grensemønsteret vi ser fra Rusdal og Steinberg. Eik ligger riktignok også som disse på begge sidene av vassdraget, men det skyldes først og fremst at ved gården flater hele dalen seg ut og erstattes av grønne moer og småhøyder.

Den gode plassen og fine beliggenheten har høyst trolig gjort sitt til at folket på Eik aldri hadde behov for å ta til seg nabo- eller ødegårder: Man hadde tilgang på det man trengte. De to gårdene som er skilt ut fra Eik – Kjørberg og Hovsmo – er sannsynligvis begge nyrydninger fra 1600-tallet. I alle fall ikke mye lengre tilbake.

Bortsett fra i sørvest bærer grensene mot de andre gårdene spor av århundrer med grenseoppganger og justeringer. I nord grenset Eik kun til Steinberg og i sør til Hove. I vest hadde man store, nesten enorme, heieområder å ta av. Her møter Eik grensene til gårdene Heskestad og Ualand.

I øst (og sørøst) er det noe vanskeligere. Her møter Eik grensene til Surdal i fjellene over mot Svendstjørna. Det er ved første øyekast nesten opplagt at Surdal har vært en del av Eik, men her har trolig Mehus (LH1) rett i sin antagelse at Surdal opprinnelig var en del av Handeland.

Hove var trolig et kultsted for gården i forhistorisk tid, men kanskje ikke helt som sagaene skriver. Det er fristende å se for seg at Eik i lang tid utgjorde hele vestsiden ned mot Hovsvannet, og at Hove først ble egen gård da kristendommen kom til landet.

På Eik har gårdsbrukene etter tradisjonen vært flyttet flere ganger frem og tilbake over elven. Dette dels grunnet stadige angrep fra rovvilt, men også grunnet den lokale «Storofsen» som rammet Lund og i særdeleshet Hovsherad i 1846. Det er allikevel sannsynlig at selv om brukene ble flyttet, bestod kjennskapen til eiendommene.

I 1886 fikk vi dagens ordning med gårds- og bruksnummer. Den gangen fikk det største bruket, selve heimegården, gjennomgående bruksnummer 1. På Eik ser dette ikke ut til å stemme historisk, da det er bruk 23 (På Vodlen) som synes å ha huset den opprinnelige slekten på gården.

Eik fikk i overgangen til 1700-tallet en slags «renessanse» som postgård. Naturlig nok, da det var her den tradisjonelle kongeveien gikk videre vestover over Skydalsheia.



Navn, kulturminner og alder

Man er nokså sikre på at gårdsnavnet «Eik» har en sammenheng med et religiøst motiv i form av en helligdom – en hellig eik. Det tyder på at Eik er særdeles gammel, lenge før den norrøne religionen satte seg.

Selve navnet er ikke uvanlig rundt om i landet, og mange steder referer «Eik» nettopp til et sted med frodig eller iøynefallende eikeskog. I noen tilfeller har man da man fått en ending bak gårdsnavnet, som Lunds «egen» Eike – eller Eiken i Hægebostad. Andre steder har denne endingen falt bort, og man står igjen med kun «Eik». Uten at disse gårdene nødvendigvis er så veldig gamle.

Når man er sikre på at Eik i Lund sikter til en helligdom, skyldes det ikke bare plasseringen som hovedgård i bygda – men også referansen til Hove som nabogård. Noe vi ikke skal langt unna for å finne sammenligningsgrunnlag for:

De to andre Eik-gårdene i Dalane har nemlig nabogårder som spiller på det samme, en referanse til et kultsted som nabo: Eik i Sokndal har Frøyland, og Eik i Ørsdalen har Hovland. Når vi ser dette mønsteret flere steder, er det alt annet enn tilfeldig.

Professor Magnus Olsen satte Eik-gården(e) senere i sammenheng med guden Ull(r). Det fordi Ull trolig var den viktigste guden før Odin fikk sin plass. Hans teori virker imidlertid ikke å ha fått fotfeste i ettertid.

Det finnes en rekke fortidsminner fra Eik, men de fleste er ikke tilstrekkelig undersøkt. Det er et helt gårdsanlegg ved Lonnan der deler er datert til yngre jernalder – dvs. fra 550 og ut vikingtiden. Her sees tydelig spor etter det eneste kjente langhuset fra Lund. Like sørvest finnes også en mindre gårdsanlegg, som virker å være av noe nyere dato. Kanskje bebodd uti mellomalderen.

Ved Lunnan Litt lengre nord er det i tillegg funnet et streif-funn fra steinalderen.

På Hovsmo har vi spor etter en rydning fra eldre jernalder, og i samme område her har det også vært en gravrøys som ble fjernet i 1944. Spor av eldgamle røyser finnes også litt nord for Hovevegen, der enkelte funn kan være daterbare tilbake til bronsealderen.

Det er liten tvil i at Eik er den eldste gården i Hovsherad, og her kan det gjerne ha bodd folk i totusen år om ikke lengre.


Brukere 1519-1619

På Eik har Ingjald Mehus i bygdeboken rent oversett hele brukshistorien fra 1602 og i alle fall tjue år fremover, så her starter vi så og si uten hjelpemidler.

Jeg vil allikevel forsøke å få både historie og navn på plass, med nødvendige henvisninger til Mehus og LH1 som dere kan finne i hans bok.

1. JOCHILD JONSEN

I 1519 skatter Jochild 26 mark. Det betaler han med penning, sølv, kobber og smør. Det er omtrent ti ganger så mye som gjennomsnittet for Jæren og Dalane. To år senere opptrer han med solide 5 1/2 lodd sølv i tiendepengeskatten. Det tilsvarer grovt 50 mark. Mark er her mynten, ikke vektenheten (bismermark) som ble brukt senere.

I 1519-opptellingen er navnet stavet Jokell. Jeg antar dette er svært nær den lokale uttalen den gang. Det er et særdeles uvanlig navn og finnes ingen andre steder i Norge, verken i disse eldste kildene eller senere. Navnet er derimot kjent fra vikingtiden og antas å være opphavet til gården Jakobsrød (*Jokelruð) i Nøtterø, Tønsberg.

Navnet finnes imidlertid i nærheten. Først i 1522 på «Røselandt», som er Rossland i Sokndal. Deretter på Grøsfjell i 1603, tidligere i Hetland/Heskestad – i dag i Eigersund. Jochild Jonsen på «Røselandt» betaler en restskatt på 1 «mordskinn» dette året, men til tross for gårdsnavnet – står han oppført under Lund i listene. Kan han ha flyttet fra Eik til Rossland? Navnet er så særdeles sjeldent, at det er veldig tvilsomt om vi har med to personer å gjøre.

Sammen med 1603-oppføringen gir dette oss et nokså godt hint om at folket på Eik. har hatt forbindelser i disse eldste tidene sør- og vestover. Dette samsvarer med kravet Ståle Flikka senere kom med i 1610-årene. Se mer om nettopp den saken under Ståle selv (12).

Det kan også nevnes at farsnavnet – patronymikonet Jon – finner vi siden igjen på Rossland også senere.

2. TORGRIM

Torgrim nevnes i 1563 med en skatt på 1 daler som «leilending». Dette betyr ikke annet at han brukte jorden han bodde på selv. Jeg vil anta at Torgrim kan være far til den senere Tosten (9) og Tore (14), og at deres familiegren er noe adskilt fra de andre på gården.
Som vi vil se fra senere navn og brukere, utgjorde Torgrims del omtrent 1/4 av gården.

3. TORJUS OLUFSEN EIK

Dette er den samme som Torger nevnt av Mehus i LH1. Torger var en normalisering, fordanskning kan man si, av navnet Torjus. Navnet Oluf er av samme grunn, det samme som Olav. I Lund spør det ikke om uttalen var midt på: «Olaf» – med «F». Ingen av variantene fikk noen videre tradisjon i Lund, og ble raskt avløst av det enklere Ola/Ole.

Da også Torjus skatter i listene for 1563, får vi et klart inntrykk av at det nå er to bruk på gården. Også han står oppført i leilendingskatten med 1 daler.

Farsnavnet til Torjus får vi oppgitt i en sak om Solbjørg i 1626. Der synes det som om Torjus har vært pantsetter for den ene delen av Solbjørg, og sønnen Oluf (7) krever senere odelen av gården mot at gjelden blir slettet. Det lyktes han også med.

Torjus var i 1567 noe amper og «Hug syn grannde och wor fred». Bot: 6 daler. Granden var naboen Tarald på Steinberg, for han måtte samtidig bøte 3 daler for sammenstøtet. At Torjus fikk dobbelt så høy bot, skyldes nok at han «wor fred» – det vil si, var vred – amper – rett og slett.

Av listene videre ser vi nokså klart at veldig mange av folket på Eik synes å ha forbindelser bak til denne Torjus. Da tyder mye på at Torjus og hans slekt var folket brukte det aller meste av Eik, det vil si de 3/4 av gården Torgrims slekt ikke rådde over.

4. Leidang 1567

Her skatter Eik samlet behagelige 1 geiteskinn, 6 fåreskinn og 2 kalveskinn.

5. TORMOD

Denne Tormod vet vi ingenting om utenom at han nevnes med en liten bot i sagefallet for 1567.

De fire neste brukerne (6 til 9) har deretter brukt Eik samtidig i en årrekke fremover. I 1604 skatter disse fire felles med 3 spand talg.

6. TORJUS PÅ EIK

Dette er ikke den samme Torjus som nummer 3. Han lever altfor lenge til det. De må nødvendigvis allikevel være i samme familie. Torjus nevnes i regnskapene fra 1602 til 1612. Han er far til Atlak (13), og det er denne Torjus som er nevnt i LH1 som første bruker på Vodlen. Det er en sannsynlig link fra Torjus tilbake til Jochild i 1519 uten at vi vet hvordan.

1602 skatter han med 1 skilling i kornskatt. 1606 med 5 spand korn og samme år 1 daler i grønnlandsskatt. Skatten i 1610 og 1611 er på i daler.

I 1614 må han ut med en bot på 1 daler for å ha forsynt seg av sin nabos åker.

7. OLUF TORJUSEN EIK

Oluf skatter 1 skilling i kornskatt 1602 og 1 spand korn 1606. Grønnlandsskatten samme år er på 1 daler. Samme beløp nevnes 1610-14.

Han er sønn til Torjus Olufsen Eik (3), og det er denne Oluf (Olav) som etter hvert blir gift til og flytter til Bilstad på Heskestad. I følge Petrus Valand i boka for Heskestad nevnes han på den gården allerede i 1609, men han er tilbake på Eik året etter. Oluf ble ikke eier av Bilstad og var kun leilending på den gården.

Oluf er nevnt som bestemann av Eik, det vil si han eide mest, i jordeboken for 1617. Skatten er på 2 pund og 6 merker smør, som til sammenligning er det samme som naboene hver for seg på Steinberg betaler. Samlet er allikevel hele gårdens verdi dette året oppgitt til 3 geiteskinn, 2 fåreskrinn og 2 kalveskinn. Det er det nest høyeste i Lund etter Haukland.

Samme år opptrer Oluf som Oluf Bilstad i en sak på tinget i Hetland Skipreide.

Han er av Mehus og flere andre siden forvekslet med en (tenkt?) sønn av Ståle Flikka i Nes (Flekkefjord). Ståle skal i 1613 ha fremmet for tinget og fått medhold i at han eide hele gårdene Eik og Surdal.

Dette stemmer ikke, da Olufs sønn Lasse Bilstad arver hele 90 mark av Eik. Det vil si over halvparten av de 150 mark som opprinnelig var Olufs del av gården, en verdi vi får oppgitt i 1617.

Skatten i 1617 og Lasse Bilstads arv bare bekrefter at Torjus og hans slekt har hatt kontroll på om lag 3/4 av hele Eik i disse tidene.

8. KNUT (OLUFSEN) EIK

Knut skatter 1 skilling i kornskatten 1602. I 1606 er skatten på 1 spand korn og 1 daler i grønnlandsskatt. Vi finner ham også i årene 1610-17 med 1 daler. Han er for gammel til å være sønn av Oluf nevnt over, og det er mer trolig han er i generasjonen foran. Det vil si bror av Torjus (3).

I 1610 da ble han en god del daler fattigere, hele 20 i tallet. Det gjaldt en eskapade med hans «thieniste piige».

9. TOSTEN PÅ EIK

Også Tosten skatter 1 skilling i 1602 og 1 spand korn 1606. I grønnlandsskatt samme år bidrar han med 1 daler.

Vi har ingen indikasjoner på hvem han var, men det er sannsynlig at alle disse fire brukerne i 1602 må ha linker tilbake til de to navnene fra 1563. Da må Tosten stamme fra Torgrim (2). Jeg antar også at han er samme person oppført som «Tholeff» i 1603, da han skatter med 1 1/2 spand korn.

Tosten nevnes ikke fra 1621 og utover. Siste år (1621) betaler han 1,5 mark sammen med den trolige broren, Tore (14). Det er lite sett mot hva vi har fra årene frem til 1613. Samtidig styrker det mistanken mot to hovedgrener på Eik, der Torjus’ slekt eide brorparten. Og Tostens familie en adskillig mindre del.

10. LASSE

Han er nevnt i laveste skatteklasse som ødegårsmann med 1/2 daler 1609-21. Det tyder på at bruket hans ikke var store greiene. Lasse-navnet heller ikke vanlig i distriktet, men Torjus Eik/Bilstad (7) har en sønn med dette navnet. Det interessante er han i 1621 skatter sammen med den Brynild (Børild) som vi da finner på Eik. Se under denne på nummer 18.

11. LILLE LARS EIK

Han skatter 1/2 daler som ødegårdsmann i 1609 og 1611. Navnet er nok gitt for å unngå forveksling med Lasse (10).

12. STÅLE ERIKSEN FLIKKA

Som nevnt under Oluf (7) krever Ståle i 1613 odel og eie ikke bare for Eik, men også naboen Surdal. Dette skjer på tinget på Hove 15. januar samme år. Mehus antar han fikk medhold i dette, og forklarer nettopp Olufs eie av gården fire år seinere med at Ståle vant frem med dette kravet. Som allerede oppgitt under Oluf, er dette ikke riktig. Det står heller ingen dom angående saken i tingboken, og trolig har Ståles «sønn» Oluf aldri eksistert.

Et par år senere ser vi også at folket på Handeland rådde over hele gården på Surdal, og dermed faller hele Mehus’ teori fra hverandre. Det har aldri skjedd noe eierbytte i 1613, og det er Oluf Eik/Bilstad (7) som har hatt eid de allerede nevnte 3/4 av Eik i en årrekke. Også etter dette tinget.

Allikevel, Ståle må ha hatt en grunn for å hevde seg dette kravet, og det er interessant nok til å gå noe nærmere inn på:

Ståle Flikka var en en storbonde og en nokså kranglevoren kar som visste akkurat hvor skapene skulle stå. På godt og vondt. Antok han hadde en god sak, da hadde han en god sak. Ikke alle av disse gikk like godt hjem, og til tider ble han både en og tjue daler fattigere grunnet sine helt bastante meninger. Han var nok helt bevisst på at han var gift med ei lensmanns-datter, og dette utnyttet han. Ikke helt usannsynlig også i saken om Eik.

I Ståles farsslekt finner vi har vi ingen forbindelser til Lund, men konen var datter av lensmannen og den lokale handelsmannen og «laksemogulen» Oluf Torgeirsen på Tengs i Egersund. Han var en av Dalane og Jærens rikeste menn, og vi ser med en gang samme navnekombinasjon som på Eik: Oluf og Torger/Torjus.

Folket på Tengs kjenner kanskje flere igjen om man som har forsket på slektene bakover i Dalane. Tengs er kjent fra mellomalderen blant fra flere gamle brev, der slekten i sin tid byttet til seg gårdene Sandsmark og Bakke. De første årene av 1600-tallet eide ennå folket på Tengs hele Bakke gård samt nabogårdene.

Vi har skiftet fra lensmann Oluf på Tengs fra 1624, og der er nettopp Bakke oppgitt. Men det er ingenting der som antyder noe forbindelse til Eik. Heller ikke av tidligere brev eller hva vi kjenner fra Tengs, nevnes noen som helst forbindelse til Lund og Eik.

Allikevel må det ha vært en forbindelse fra Eik til gårder i både sør og vest for Lund, deriblant Grøsfjell som henvist til under den første Jochild (1). Folket på Grøsfjell var inngiftet i de fineste familier i distriktet, og det er mye trolig at Ståle Flikka har fanget opp en slik sammenheng og – for oss – ukjente og fjerne slektsforhold.

På Eik lyktes han derimot ikke.

13. ATLAK TORJUSEN EIK

Atlak bøter i 1614 1 daler for et leiermål med sin «throloffuede festemøe». Dette er første gang han nevnes i kildene. Han er Torjus’ (6) sønn, og festemøen var Tora – datter av Reier på Steinberg. Han er siden nevnt i 1617-21 i laveste skatteklasse.

14. TORE PÅ EIK
Nevnt som ødegårdsmann i 1614-21 med 1/2 daler i skatt. Det er verdt å anta at han har en relasjon til Tosten (9). Trolig en bror. I 1621 betaler de skatt sammen.

15. ATLAK OLUFSEN EIK

I 1615/16 må en Atlak Olufsen «paa Egge» ut med 5 daler for å påført Peder på Heskestad en liten «ribbell» i hodet med en kniv. Dette kan være en yngre bror av Knut (8). Han er også oppgitt i skattemantallet fra 1621, og er skyss-skaffer i 1617.

16. PEDER S. EIK

S-en er fra bumerket og indikerer at han nok er en Svensen . Han eier 36 mark av gården noe senere i 1624, Han skatter 1 daler i skatt 1617-21, og 7 mark, 15 skilling i galleiskatt 1619. Han er lagrettemann 1617-20.

Peder var noe uhøflig i 1621 da han ble 1 daler fattigere for «slog it quindfolck med it Riiss». To år tidligere sonet han på Torkel Skårdals vegne for en leiermål. I 1622 er han blant Lunds lagmenn på fjerdingstinget i Egersund, det vil si det samlende tinget for hele Dalane.

Peder må ha vært gift med ei datter av Børild (17), og sønnen er Sven – nevnt som første bruker av Mehus på bruksnummer 1.

17. BØRILD (BRYNILD) EIK

Også ham finner vi i listene for 1624, da med 24 mark av gården. I 1617 skatter han 1 daler i skatt. Mehus oppgir ham som en Børild, men vi finner ham stort sett omtalt som Brynild i listene. I den såkalte galleiskatten fra 1619 skatter han 7 mark og 15 skilling. Skatten fikk navn etter Christian IVs behov for en galei til 30-årskrigen.

Han er nevnt som skyss-skaffer i 1617.

Brynild, er i følge Mehus bindeleddet videre til senere navn på Eik, da det er hans etterkommere vi kan følge videre på gården. Det er også svært interessant at han i 1621 betaler skatten sammen med Lasse (10). Disse to har da antagelig da hatt et nært slektskap. De kan ha vært brødre, svogere, eller til og med far og sønn. Skatten deres er dette året på 1 daler til sammen,

Da vi har navnet Lasse også i Oluf Eik/Bilstads videre etterslekt, kan det være en indikasjon på at Børild ikke var en helt fremmed på gården. Da kan han, og de to Lars/Lasse-ene hatt et ukjent og felles slektskap til Torjus og Jochild på slektstreet.

18. OLUF LAURITSEN EIK

Her kommet nok en Oluf, og denne Oluf er oppgitt i lensregnskapet for «odelsbønder og musketter» 1617/18. Patronymikonet antyder at han kan være en sønn av Lille Lars Eik, det vil si Lars (11).

Man skal være klar over at det er dette tiåret det slår inn et rent takras av nye folk på gårdene. Den første generasjonen som hadde overlevd en rekke av pester og uår, også gjennom 1500-tallet, var vokst opp. Disse pestene hadde kommet gjerne med sju års mellomrom, og selv i starten av 1600-tallet fant man epidemier ikke lengre unna enn Stavanger. Selvfølgelig hadde også flertallet av disse nådd Lund. Når denne vonde rekken av stadige tilbakeslag for folk og familier omsider stanset opp, var det kanskje hovedgrunnen til at man plutselig finner nokså store barneflokker i inngangen til det nye århundret.

Den nye generasjonen måtte jo ha behov for steder å bo. I Lund og Sirdal finner vi så ikke bare en mengde nyryddere i de mer perifere utkantene, men også en rekke veldig små og til tider midlertidige bosteder på de større gårdene. Flere av disse ødegårdsmennene har sannsynligvis bodd på slike mer stakkarslige bruk. Og det var noen av disse små jordflekkene som bare noen få år senere utviklet seg til de første husmannsplassene.

En navn som denne Oluf var nok sannsynligvis bare en av nokså mange utover tiåret, som måtte grunnet plassmangel ta seg til å takke med en adskillig mindre jordflekk enn den forrige generasjonen.

I 1624 er det trolig han som står oppført med et bruk på 33 mark, så noe må han allikevel ha bygd seg opp. Deretter forsvinner han ut fra historiebøkene.

19. JOCHILD OG METTE

I 1636 blir ei Mette Jochildsdatter dømt til døden for «blodskam» med sin stefar, Nils på Surdal. Mettes far Jochild må vi da anta har levd i det minste i overgangen til 1600-tallet. Denne Jochild er aldri nevnt i skriftlige kilder som vi kjenner til.


SLEKT

Som vi ser kryr det nesten over av navn fra det gamle Eik. Og i motsetning til de fleste av de andre eldste gårdene i Lund, mangler vi også spor fra gamle arveoppgjør og skifter fra disse brukerne.

I tillegg er Eik delt blant fire brukere allerede i overgangen til 1600-tallet, og som ikke det var nok: Vi har også klare indikasjoner på folk på gården som aldri nådde opp i skattelistene.

Det kan derfor virke særdeles vanskelig å koble navnene sammen, men vi skal allikevel ikke gjøre ting for komplisert. Hva som hjelper oss er skattene brukerne mellom, Torjus og Olufs slekt der det i det minste finnes noe informasjon – samt det særdeles sjeldne navnet Jochild.

På tavlen under er jeg nokså sikker på relasjonene, der alle må ha sitt utspring i den første Jochild på starten av 1500-tallet. Hvordan vet vi ikke, men linkene tilbake til ham må være der.

I tillegg har jeg utlatt Torgrim og Tosten/Tore, som jeg anser som en selvstendig gren. Det har heller ikke lykkes meg å plassere Lasse og Lille Lars på denne oversikten.



Hovedslekten på Eik var familien lengst til venstre, Torjus og Oluf. De eide mest. Brorparten av de andre var småbrukere med til tider nesten kummerlige bruk på gården. Det ser vi fra listene, da flere i alle fall tidvis blir satt i den laveste skatteklassen.

Vi vet ikke for eksempel ikke sikkert at de tre Oluf-sønnene (Torjus, Knut og Atlak) var brødre, men alt tyder på det. Torjus beholdt som eldste odelsønn den beste parten av gården, de to andre fikk smådeler eller kanskje helst en halvpart på deling.

Vi tar til slutt med jordeboken fra 1624. Summert viser denne at verdien på Eik var til sammen på hele 225 mark. Det desidert høyeste i Lund etter Haukland.:

Peder S. Eik (16) bruker 36 mark.
Børild Eik (17) bruker 24 mark
Oluf Lauritsen Eik (18) bruker 33 mark
Osmund Eik (med sine søsken) bruker 54 mark og
Tarald Eik (med sine søsken) bruker 54 mark
og
Oluf Bilstad bruker nå kun 24 mark.

Her har det trolig inntruffet et rent generasjonsskifte på gården, og vi har et par navn (svigersønner?) i Osmund og Tarald som vi ikke finner igjen på Eik verken før eller siden. Oluf Bilstad må siden ha kjøpt opp eller overtatt jord etter disse brukerne, og da er antagelsen at disse to har vært av Bilstad-slekt.

Ved siden av Torjus og Jochilds etterkommere, er det kun Peder og Børild som fikk videre etterslekt på gården.


Oppdatert: 17. januar 2025

** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *