8. Hove
8. Hove

8. Hove

Det er ikke mulig å omtale Hove uten å dra inn Kjellesvik samtidig. Det er rett og slett helt nødvendig for å redde i land slektslinjene.

Hove i dag

Gården

Sett i forhold til de andre eldre gårdene i Hovsherad, var Hove en forholdsvis liten gård i utstrekning. Men den hadde noe av den beste jorda, og den opprinnelige Hove-gården hadde trolig adskillig moer og eng å ta av. Når vi nærmer oss vår tid, ser vi at de største brukene i gamle Lund ligger nettopp på Hove.

I nord grenset gården til Eik, i øst til Handeland og i vest til Drange i daværende Hetland Skipreide. På kartet ser vi at gården en gang kan ha hatt en nokså rett rektangulær form. Unntaket er den forunderlige trekanten mot Drange og Drangsdalen. Dette er nødt til å være en senere grensejustering, for i det historiske(?) kartet over Lund Skipreide fra ca 1680 – finnes ikke denne trekanten.

Sett en linjal fra Eik til Skjeggestad på kartet, så ser dere at her må det ha vært gjort noen justeringer i «nyere» tid.

I sør grenser Hove mot Hovsvatnet og Skjeggestad. I dag har Hove en stripe også på sørsiden av vannet, men slik var det ikke tidligere. Skjeggestad var en ødegård som ble liggende under Hove og nybygd nokså nøyaktig rundt 1650. Gården må i sin tid ha blitt skilt ut fra Moi (eller Haukland?) og ha kommet under Hove en gang i mellomalderen.

Når det gjelder navnet – Hove – skal man være klar over at hov hadde to betydninger i norrønt:

Det kunne enkelt og greit bety gård, jfr Hof på tysk. Men det kunne også bety tempel – et hov. På Hove finnes det nok av muntlige tradisjoner, konkrete funn – og et steinkors som førte til at gården betalte en særskilt skyld til prestegården til langt utpå 1800-tallet. Naboskapet til Eik forsterker det faktum at det virkelig har vært et hov på Hove.

Flere steder i landet står gårdsnavn på hov og lund også i sammenheng med hverandre, men Krister Vasshus ved UiB avviser en sammenheng mellom disse to stedene i sin hovedoppgave om navnet Lund og nærliggende førreligiøse steder. Avstanden Hove – Lund er for stor.

Utenfor de sentrale områdene regner man heller ikke med at det har bodd småkonger eller høvdinger på hov-gårdene.Storfolk, ja – men ikke stormenn. På Hove må det hele derimot ha vært stort nok til å ha gitt hele bygda navn, selv om nyere forskning vel avspiser Mehus’ (LH!) uttrykk verdslig enhet noe. I vår landsdel betyr nok herad i Hovsherad enkelt og greit bygd.

Slekt

I 1519 møter vi Omund på Hove. Navnet er vel egentlig Ommund, men jeg holder meg til kildene og Mehus’ sedvane.

Han betaler tilsynelatende formidable 99,5 mark i botskatt. Det gjør han med penning, sølv, smør og kobber. Det er ikke engang mye, det er enormt. Jeg har så langt ikke kommet over tilsvarende tall for hele Dalane og Jæren.

Nå skal det huskes at man skrev disse skattene med romertall, og kanskje var ikke alle like flinke til å følge reglene? For Omunds del er skatten skrevet slik: jC – med en strek over j-en, noe som betyr 1/2. Når man trakk noe fra på romertall, trakk man fra «tallet» som stod først. Her blir dette med andre ord 99,5.

Imidlertid kan det i dette tilfellet tenkes at det er ment som 1/2 av hundre, og ikke fra hundre. Det vil si 50 mark . Det stemmer mer overens med 1521-skatten. Hvorfor man da ikke like greit brukte det romerske tallet for 50 – L – er ikke enkelt å svare på. Hva som er riktig, for bli et videre tolkningsspørsmål.

I 1521 betaler Omund 6,5 lodd sølv. Det er høyt nok det også og forklarer kanskje hvordan han og etterkommerne tilsynelatende kan ha kjøpt opp flere gårder videre dette århundret.

1563 er året da vi møter Børild og Brynild på Hove. Man er rimelig sikre på at førstnevnte er giftet inn på gården. Brynild er artig nok mistolket til et jentenavn (Brynhild) på en stor side som MyHeritage, men dette er et mannsnavn som senere levde videre på Surdal.

I 1566 hører vi om en Atlak Hove, og han kan være interessant. Mer om ham senere.

I 1567 betaler Hove i leidang 3 geiteskinn og 3 fåreskinn.

Neste gang jeg har oversikt over Hove er i 1590, da vi vet Asbjørn K. Hove er lensmann i Lund Skipreide.

Mehus (LH1) Har her gjort en solid innsats å koble sammen kilder med tradisjoner og eksisterende slektsstavler.

Jeg kan bare bygge videre på de opplysningene som han presenterer i LH1, med noen rettelser som har blitt oppdaget i etterkant av 1958 (LH1s utgivelsesår):

Usikre linjer er gjengitt med prikkete linjer

Kjellesvik

Utgangspunktet for hele rekken over, er ekteskapet mellom Ågot og Karl. Vi vet at Karl døde ung og han var arving til Hove. Ågot giftet seg 2 med Børild. Vi vet også at det var barn i begge ekteskapene. Den eneste feilen jeg kan se Mehus har gjort, er å skrive (under Hove i LH1)  at Karl bodde i Kjellesvik. Det gjorde de neppe, og Mehus motsier seg selv under kapitlet om Kjellesvik-gården.

Nettopp her går han også gjennom Ågot og Karls felles barn. Melhus var svært flink og troverdig i å sette sammen kilder og bruddstykker, men han var kanskje ikke like flink til å forklare de konklusjonene han fant.

De fire barna vi finner er Villum, Sven, Peder og Anna. Det gikk vel ikke veldig bra for noen av brødrene, men de to første er viktige. De er viktige fordi det var disse som arvet Kjellesvik. Og de arvet Kjellesivk fordi Ågot var eneste arving. Det betyr at den Oluf vi finner både i 1521 og 1563, ikke hadde arvinger. Oluf i dette tilfellet er nok samme Oluf både i 1521 og 1563.

Oluf forklarer dels også hvorfor Ågot ble sittende på Hove i andre ekteskap. For det første hadde hun en (ung) arving til Hove, for det andre var det ikke plass til på Kjellesvik. Oluf holdt jo den gården!

Det andre vi ser av Kjellesvik-grenen på tavla over, er at her stemmer også normene rundt navneoppkalling. Eldste sønn er Villum, det vet vi, og da tyder alt på at Børild er en Villumsson – oppkalling etter farfar. Andre sønn er Sven, og han kalles opp etter morfar.

Da vi vet at disse arver og deler Kjellesvik, vi vet at disse bor på Kjellesvik (og siden mister det – men det er en såkalt annen historie). I tillegg stemmer tradisjonene rundt navneoppkallingen: Dette står egentlig nokså greit også i Mehus avsnitt fra LH1, men er litt originalt og kinkig forklart.

Og så hive jeg ut en liten tråd og hint om at Villum er et typisk Sokndalsnavn på denne tiden.

Hove

Her er det litt verre med linjene. Her har vi navnene, men ikke sammenhengen. Alt tyder på at Omund (1519) var, jeg holdt på å skrive eneboer, på gården. I 1563 er gården tydeligvis delt, men dette er litt forvirrende for på lensmann Asbjørn K. Hoves tid, virker det som om det igjen kun er ett bruk her.

De navnene vi kjenner mellom Omund 1519 og lensmann Asbjørn K. er disse: 

Karl død før 1563, Brynild i 1563, Atlak i 1566 og Ommund på Fintland fra 1599.

Alle disse fire må stamme fra førstnevnte Omund.

Far-til-far-linjene fra Omund via Karl, til Asbjørn og Karl regnes som å være sikre. Det kan synes som et litt for stort sprang mellom de to første, men vi skal huske på at Karl var død før 1563. Og siden Ågot er gift på ny da, må sønnen – Asbjørn – i det minste være født noen år tidligere. Da nærmer vi oss et fødselsår for Asbjørn rundt 1550, og kanskje for Karl 1520.

Da er det ikke plass til noe mellomledd tilbake til Omund.

Et nå forsvunnet dokument fra 1510, hevdet også at Hove har fulgt far til far, sønn til sønn, i alminnelige generasjoner.

Hvor Brynild fra 1563 blir av, aner vi ikke. Men navnet lever videre på Surdal uten at det er noen klar sammenheng. Skal det bli noen mening i dette, er det rimelig å anta at Brynild må være en tenkt bror av Karl.

Virak

Atlak Hove er kun nevnt en gang, og det er i 1566. At han blir nevnt som Hove, kan tyde på at han i alle fall da bodde på gården. Det som er interessant, er at han dette året forsøker å kjøpe gården Indre Jendal – den gang en gård i Lund Skipreide på Bakke-siden. I 1590 forsøker Asbjørn K. seg på samme oppkjøp. Begge forsøkene strander da eieren, prestefrue – og senere enke –  Maren Jensdatter til Lund, setter ned både den ene og andre foten.

 At både Atlak og Asbjørn fra Hove forsøker å kjøpe en, skal vi si forholdsvis liten fjellgård, var langt fra tilfeldig. Alt tyder nemlig på at Hove-folket bevisst forsøkte å få kontroll over hele den nordlige vestbredden av Sirdalsvatnet.Var den kanskje skogen som lokket?

Her ligger nemlig Virak. Denne gården er nevnt helt tilbake til 1269 og var da eid av Kongen (Kronen). Vi vet at både Kongen og kirken på 1500-tallet rundt reformasjonen solgte unna mange gårder i Norge til brukerne. Kanskje var det da Hove grep sjansen å kjøpe opp denne? Eller eide de den allerede i 1519?

Var de store områdene på vestsiden av Sirdalsvannet en av grunnene til den høye skatten til Omund da?

Fra 1563 og til rundt 1600 satt en leilending på Virak. Det vet vi. Ikke lenge etterpå formelig innsatte lensmann Asbjørn K. to døtre med svigersønner på gården (deriblant Idle-Sven – se Steinberg ->). Etterkommere av disse to bygget deretter videre ut nye bruk og bosatte seg også på nabo- og ødegården Liland og den trolig nyere Stuhaug.

Også Skogestad i vest hadde Hove-folk bosatt, mens kun Visland i hva man kaller Vislandsgrenda ser ut til å ha unngått lensmannen på Hoves innblanding. Alle disse nevnte gårdene ble nemlig skilt ut fra Virak på starten av 1600-tallet.

Når Hove eide Virak, eide de også de andre:

I tillegg dukker altså Ommund på Fintland opp fra 1599. Han vet vi også stammer fra Hove. Han hadde arv derfra, vi vet fra tingbøkene at han var i nær slekt med Asbjørn K. – og han kaller opp navnene Atlak og Ommund videre. Sistnevnte navn – i samme kombinasjon som i 1599 –  lever ennå i dag i Sirdal.

Tegner vi opp et grovt kart over Virak og inkluderer Fintland og Indre Jendal, blir nedslagsfeltet nokså stort for Hoves interesser ved Sirdalsvannet.

De tre andre gårdene både utenfor og inni sirkelen var uoppnåelige. I sør var Skregeli og Ramsli eid av Kongen. Sørvest for Fintland lå/ligger Finsnes. Denne var akkurat som Aueland nede i Lund, et enkesete for Lund Prestegård.

Ommund på Fintland var heller ikke selveier, men her var jorden på private og utenbygds hender i overgangen til 1600-tallet. Ommund var leilending, men selv en leilending hadde rettigheter og opparbeidet seg leilending-statusen på samme måte som en arv. Det skulle bli mye til å bli kastet ut fra gården.

Den siste på Hove som eier jord i disse gårdene i dagens Sirdal, er Karl Asbjørnsen Hove – se nederst på slektstavlen. Etter ham virker det som all jord i disse gårdene ble på egne hender, men det gikk nok minst et par generasjoner før man glemte slektskapet til Hove helt.

Ommund på Fintland var trolig i samme generasjon som lensmann Asbjørn K. hjemme på modergården. Ser vi på navnetradisjonen, er det derimot rimelig å anta at i alle fall hans bestefar kom fra Hove – og det kan høyst sannsynlig ikke være noen annen enn Omund i 1519.Vi vet Ommund og Asbjørn ble benevnt «i nær slekt». I disse tidene betød det som regel søskenbarn.

Om den tidligere nevnte Atlak da er mellomleddet, og en mulig bror til Karl til Ågot og eventuelt Brynild: Det kan ikke bevises utover forsøket av oppkjøpet av Jendalsgården og senere oppkalling. Det er en mulighet, men ikke stort mer enn det. Jeg setter ham allikevel inn i slektstavlen, da det ikke er noen andre steder å samme ham inn på!.

Man ser dermed at Hove må ha hatt en betydelig og trolig askeptert posisisjon i hele skipreidet på 1500-tallet. Man ser at de har hatt midler til å oppkjøp av gårder, og vilje til enda mer. Og jeg synes også å ane en taktisk klokskap som forespeilet at man trengte mer plass, jord og ressurser i årene som som skulle komme.


Oppdatert: 20. september 2021

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *