De eldste gårdene 1519-1619
8. Hove
8. Hove

8. Hove

Oppdatert: 11. februar 2024

Det er ikke mulig å omtale Hove uten å dra inn Kjellesvik samtidig. Det er rett og slett helt nødvendig for å redde i land slektslinjene.

Hove i dag

Gården

Sett i forhold til de andre eldre gårdene i Hovsherad, var Hove en forholdsvis liten gård i utstrekning. Men den hadde noe av den beste jorda, og den opprinnelige Hove-gården hadde gode moer og eng å ta av. Når vi nærmer oss vår tid, ser vi at de største brukene i gamle Lund ligger nettopp på Hove.

I nord grenset gården til Eik, i øst til Handeland og i vest til Drange i daværende Hetland Skipreide. På kartet ser vi at gården en gang kan ha hatt en nokså rett rektangulær form. Unntaket er den forunderlige trekanten mot Drange og Drangsdalen. Dette er nødt til å være en senere grensejustering, for i det historiske(?) kartet over Lund Skipreide fra ca 1680 – finnes ikke denne trekanten.

Sett en linjal fra nord til sør, fra Skjeggestad og over vannet på kartet, så ser dere at her må det ha vært gjort noen justeringer i «nyere» tid.

I sør grenser Hove mot Hovsvatnet og Skjeggestad. I dag har Hove en stripe også på sørsiden av vannet, men slik var det ikke tidligere. Skjeggestad var en ødegård som ble liggende under Hove og ble nybygd nokså nøyaktig rundt 1650. Gården må i sin tid ha blitt skilt ut fra Moi (eller Haukland?) og ha kommet under Hove en gang i mellomalderen.

Navn, kulturminner og alder

Man skal være klar over at hov hadde to betydninger i norrønt:

Det kunne enkelt og greit bety gård, jfr Hof på tysk. Men det kunne også bety tempel – et hov. På Hove finnes det nok av muntlige tradisjoner, konkrete funn – og en særskilt skyld til prestegården til langt utpå 1800-tallet. Det er derfor vi finner gården oppgitt som «prestegods» i en årrekke – selv om Hove ikke var dette.
Naboskapet til Eik forsterker det faktum at det virkelig har vært et hov på Hove.

Det betyr også at gården ikke er blant de eldste i Hovsherad, den er vel heller nokså ny. Gudetroen til Odin ble etablert i merovingertiden (550-800), og det er ikke nok sannsynlig at hovet på Hove allerede da var etablert. Dette var imidlertid et hellig sted, og selvfølgelig drev man ikke med gårdsbruk der.

Kanskje ble ikke Hove etablert som egen gård før kristendommen gjorde sitt inntok både i Lund og Norge?

Flere steder i landet står også gårdsnavn på hov og lund i sammenheng med hverandre, men Krister Vasshus ved UiB avviser for Lund en sammenheng mellom disse to stedene i sin hovedoppgave om gårdsnavnet Lund og nærliggende før-religiøse steder. Avstanden Hove – Lund er for stor.

Utenfor de sentrale områdene regner man heller ikke med at det har bodd småkonger eller høvdinger på hov-gårdene. Store folk, ja – men ikke stormenn. På Hove må det hele derimot ha vært stort nok til å ha gitt hele bygda navn, selv om nyere forskning vel avspiser Mehus’ (LH1) uttrykk verdslig enhet noe. I vår landsdel betyr nok herad i Hovsherad enkelt og greit bygd.

Når det gjelder fortidsminnene på gården, inkludert steinkorset, siterer vi Arkeologisk Museum, Stavanger:

På og ved stedet skal det ha vært minst tre svære gravrøyser. Alle er nå fjernet. En av disse (den som skal ha ligget på stedet) skal ha vært Rathaugen og skal etter J.B. Eikeland ha vært over 3 meter høy og trolig over 25 meter i diameter. Restene av denne ble trolig fjernet i 1913. Eikeland opplyser videre at en annen haug kalles Hovshaugen. Dette navnet var imidlertid ingen på Hove kjent med nå. Olav Hove fortalte at far hans hadde snakket om en Grauthaugen og en Kjempehaugen, men det er bare navnene som kan huskes, ingen mål, beliggenhet o.l.
Åkeren ved elva ca 100 m nordøst for Rathaugen, kalles Krossåkeren. Her skal det ha stått et kors (Kyrkjeliv i Lund s.14). Dette ble senere flyttet, trolig 100 m mot norvest til Olav Hoves eiendom 32/1,3. Ingen opplysninger om korset var å få.

Mange av bøndene på Hove mener at samtlige oldfunn som er gjort på Hove er funnet i eller omkring området der Rathaugen låg. Fra denne haugen skal det også vært bevarte funn.

Det er ingen derfor ingen tilfeldighet at folket på Hove slik de fremstår i de første skriftlige kildene, både har sølv på kistebunnen og er blant både bygdas og skipreidets første kjente lensmenn.

Noe annet vi skal legge merke til når det gjelder Hove, var at gården alltid var einbølt i disse eldste tidene. Først rundt 1660 ble det skilt ut et bruk to på gården. Det vitnet om at lensmann og folk hadde andre steder å sette både barn og svigerbarn til, noe vi skal komme tilbake til senere i denne artikkelen.


Brukere 1519-1619

1. OMUND PÅ HOVE

Navnet er vel egentlig Ommund, men jeg holder meg til Mehus’ sedvane og originalkildene som konsekvent bruker «Omund».

Han betaler tilsynelatende formidable 99,5 mark i botskatt 1519. Det gjør han med penning, sølv, smør og kobber. Det er ikke engang mye, det er enormt. Jeg har så langt ikke kommet over tilsvarende tall i hele Dalane og Jæren. Unntaket er de rike laksebøndene ved kysten, men de er knapt sammenlignbare.

Nå skal det huskes at man skrev disse skattene med romertall, og kanskje var ikke alle like flinke til å følge reglene? For Omunds del er skatten skrevet slik: jC – med en strek over j-en, noe som betyr 1/2. Når man trakk noe fra på romertall, trakk man fra «tallet» som stod først. Her blir dette med andre ord 99,5.

Imidlertid kan det i dette tilfellet tenkes at det er ment som 1/2 av hundre, og ikke fra hundre. Det vil si 50 mark . Det stemmer mer overens med 1521-skatten. Hvorfor man da ikke like greit brukte det romerske tallet for 50 – L – er ikke enkelt å svare på. Hva som er riktig, for bli et videre tolkningsspørsmål.

I 1521 betaler Omund 6,5 lodd sølv. Det er høyt nok det også og tilsvarer grovt 65 mark. Dette forklarer kanskje hvordan han og etterkommerne tilsynelatende kan hatt midler til å kjøpe opp flere gårder videre dette århundret.

2. KARL (OMUNDSEN) HOVE

Han kalles av Mehus i LH1 for Karl Kjellesvik, men det er svært tvilsomt at han noensinne bodde på den gården. Her tar Mehus feil. Karl var odelsgutt til Hove, og har selvfølgelig bodd sammen med kona Ågot på denne gården. Vi vet han døde «ung», ut fra alderen på sønnen Asbjørn og senere etterkommere høyst trolig i 1550-årene. Han er heller aldri nevnt direkte i listene, og navnet hans stammer fra to saker på tinget fra 1686 og 1687.

Han og Ågot har nok hatt flere barn, men vi kjenner kun navnet på lensmann Asbjørn K. Hove. Vi vet heller ikke om at han har vært sønn eller sønnesønn av Omund i 1519, men jeg holder på det førnevnte siden Karl må ha vært en voksen kar og hatt barn allerede i 1550-årene.

3. BRYNILD PÅ HOVE

Brynild nevnes i 1563 og er artig nok mistolket til et jentenavn (Brynhild) store nettsteder innen slekt som Geni og MyHeritage. Men dette er et guttenavn som blant annet senere finnes på Eik og Surdal.

Det mest sannsynlige er at han er en sønn eller svigersønn av Omund. Vi har nemlig absolutt ingen indikasjoner av slekter utenfra på Hove.

Han bøter 1 daler i leiledinglisten for 1563.

4. BØRILD (VILLUMSEN) HOVE.

Børil nevnes også 1563, og om at han vet vi litt mer om. Han er gift med Karls enke, Ågot. Vi vet disse bodde på Hove, men som ektefelle to – hadde ikke deres felles barn arverett der. Det hadde de derimot til Kjellesvik, og det er også der deres fire felles barn slo seg ned. Disse fire vil bli omtalt under den senere artikkelen om Kjellesvik.

Som Brynild skatter han med 1 daler og er omtalt i listen over leilendinger. Dette betydde ikke annet enn at de skattet for den jorden de brukte, og sier ingenting om de eide jorda eller ikke. I alle fall eide Børild joda, det er sikkert gjennom hans ekteskap med Ågot. Og trolig gjorde Brynild det også. De har da trolig også brukt gården felles, da Hove ikke ble delt før uti 1660-årene.

5. ATLAK HOVE

Atlak nevnes 1566 da han forsøker å kjøpe opp gården Indre Jendal i Bakke, den gang i Lund. Mer vet vi ikke om ham, men han må ha vært i god voksen alder og i slekt med Karl. Kanskje en yngre bror? Atlak-navnet lever videre senere på Hove uten av vi finner noen sammenheng, men det finnes også i Hove-grenen som bosatte seg på Fintland i Sirdal. Det er derfor ikke helt utenkelig at denne Atlak i 1566 kan være et manglende mellomledd mellom Omund 1519 og Omund på Fintland som nevnes der fra 1599.

6. Leidang 1567: Hove skatter her 3 geiteskinn og 3 fåreskinn.

7. ASBJØRN K. HOVE

Lensmann i Lund fra 1590 til 1606. Mehus LH1 nevner han også på Skjerpe (Haukland), men dette finner jeg ingen holdepunkter for. Det må i så fall ha vært i forkant av 1602. Folket på Hove har imidlertid eid denne delen av Haukland.

Asbjørn er sønn av Karl og Ågot, og har høyst trolig vært gift to ganger. Vi kjenner hans andre kone, Ingrid Halvorsdatter, men hun er neppe mor til de fem barna av Asbjørn vi kjenner navnet på. Til det levde hun for lenge.

Asbjørn er oppført i skatten for 1602 med det følgende lett utolkelige notatet: «May anpart thiende oste 2 1/2 bismerpund».

I de påfølgende skattelistene er Hove utelatt fra de sedvanlige skattelistene, noe jeg antar har med lensmann-embetet å gjøre. Det forteller oss derimot at gården på Hove ikke var delt i disse årene, og Asbjørn var eneste bruker på gården

Grunnen til dette var at Asbjørn hadde gode plasser til de tre kjente sønnene. Eldstemann, Karl, fikk et lite bruk av Haukland, Torkel ble giftet inn på store Eik, mens Tosten kom til Kjellesvik da hovefolket måtte steppe inn og redde forholdene på den gården.

I 1606 har han overlatt lensmannsembedet til sønnen, Karl (9) og betaler da grønlandsskatten der han må ut med 1/2 daler. I 1610 og 1612 er denne forhøyet til 1 daler. Etter dette nevnes ikke Asbjørn, noe som gir et godt anslag på at han er falt fra nokså nøyaktig 1613.

8. INGRID HALVORSDTR HOVE

Enke etter Asbjørn. Nevnes i 1617 med 26 mark av gården. Det virker som hun fra 1613 drev gården for egen hånd. Deretter bor hun på Kjørmo noen år der hun betalte 18 merker smør i skatt for 1617. Vi finner henne der også i i 1624. før hun på sine eldre dager fra 1631 blir forært et bruk på Kjellesvik.
I 1617 står også som eier av Ytre Jendal, så her har Hoves forsøk av kjøp tydeligvis nådd gjennom på et senere tidspunkt.

9. KARL ASBJØRNSEN HOVE

Lensmann i Lund 1603 til 1634. Han var i sin tid nok mer kjent som Karl Haukland, da han i lang tid bodde på denne gården.

I følge Mehus vender han tilbake til Hove i 1621 eller like etter, da han stevnet sin stemor Ingrid i krav om et skifte på gården. Han har nok flyttet tilbake til Hove først i 1624, da han dette året opptrer vekselvis som både Haukland og Hove i kildene. Ofte med bare noen dagers mellomrom.

Karl vil bli mer omtalt under artiklene om Haukland.

10. OMUND (ASBJØRNSEN) MYDLAND

Her har vi nok den glemte «Omund» i søskenflokken, da det er nesten påfallende at ingen av Asbjørns barn har dette navnet. Det virker som om Omund har beholdt en ørliten arv i Hove på bare 18 mark smør, men han står like fullt som en av eierne – ved siden av lensmannen – i listene for 1617.

Vi finner ham igjen på Indre Mydland i Sokndal, der han nevnes i årene 1610-1620. Han er der nevnt som legdsmann (formann for et soldatlegd), som tyder på at han kanskje har forsvunnet ut av historiebøkene i en av krigene som herjet i disse tidene. På Indre Mydland var han leilending, og vi kjenner ikke hans tilknytning til denne gården eller hans videre historie.

11. TORKEL ASBJØRNSEN EIK

Lillebror Torkel virker å ha tatt over gårdsdriften i 1618, og han nevnes også på Hove i 1621. Begge årene med 1 daler i skatt. I 1622 er han lagmann til tinget.
Han flyttet så til Kjellesvik da store deler av denne gården ble ledig. Senere finner vi ham å Eik.


Slekt

Mehus (LH1) Har her gjort en solid innsats å koble sammen kilder med tradisjoner og eksisterende slektsstavler.

Jeg kan bare bygge videre på de opplysningene som han presenterer i LH1, med noen rettelser som har blitt oppdaget i etterkant av 1961 (LH1s utgivelsesår):

Usikre linjer er gjengitt med prikkete linjer.
Trykk for større graf

Utgangspunktet for hele rekken over, er ekteskapet mellom Ågot og Karl. Vi vet at Karl døde ung og han var arving til Hove. Ågot giftet seg 2 med Børild. Vi vet også at det var barn i begge ekteskapene.

Under kapitlet om Kjellesvik her går Mehus i LH1 også gjennom Ågot og Børilds felles barn. Mehus var svært flink og troverdig i å sette sammen kilder og bruddstykker, men han var kanskje ikke like flink til å forklare de konklusjonene han fant.

De fire barna vi finner er Villum, Sven, Peder og Anna. Det gikk vel ikke veldig bra for noen av brødrene, men de to første er viktige. De er viktige fordi det var disse som arvet Kjellesvik. Og de arvet Kjellesivk fordi Ågot var eneste arving. Det betyr at den Oluf vi finner både i 1521 og 1563, ikke hadde arvinger. Oluf i dette tilfellet er nok samme Oluf både i 1521 og 1563.

Olufs tilstedeværelse forklarer også hvorfor Ågot ble sittende på Hove i andre ekteskap. For det første hadde hun en (ung) arving til Hove, for det andre var det ikke plass til på Kjellesvik. Oluf holdt jo den gården.

Det andre vi ser av Kjellesvik-grenen på tavla over, er at her stemmer også normene rundt navneoppkalling. Eldste sønn er Villum, det vet vi, og da tyder alt på at Børild er en Villumsson – høyst trolig oppkalt etter en farfar med det navnet. Andre sønn er Sven, og han kalles opp etter morfar.

På selve Hove er det litt verre med linjene. Her har vi navnene, men ikke sammenhengen. Alt tyder på at Omund (1519) var, jeg holdt på å skrive eneboer, på gården. Slikt fortsatte det også å være helt frem til 1660. Hove ble aldri delt.

De navnene vi kjenner mellom Omund 1519 og lensmann Asbjørn K. er som vist over disse: 

Karl død før 1563, Brynild i 1563, Atlak i 1566 og Ommund på Fintland fra 1599.

Alle disse fire må stamme fra førstnevnte Omund, og et nå forsvunnet dokument fra 1610 hevdet også at Hove har fulgt far til far, sønn til sønn, i alminnelige generasjoner.

Da vi tydelig ser hvor liten klanen på Hove fortsetter å være også gjennom de første årene av 1600-tallet, bør de være liten tvil om at de fire navnene over må være i nær slekt.

Virak

Og hva har nå Virak å gjøre med Hove, vil noen spørre seg nå.

Det kommer fra denne Atlak Hove fra 1566. At han blir nevnt som Hove, tyder på at han i alle fall da bodde på gården. Det som er interessant, er at han dette året forsøker å kjøpe gården Indre Jendal – den gang en gård i Lund Skipreide på Bakke-siden. I 1590 forsøker Asbjørn K. seg på samme oppkjøp. Begge forsøkene strander da eieren, prestefrue – og senere enke –  Maren Jensdatter til Lund, setter ned både den ene og andre foten. *

 At både Atlak og Asbjørn fra Hove forsøker å kjøpe en, skal vi si forholdsvis liten fjellgård, var langt fra tilfeldig. Alt tyder nemlig på at Hove-folket bevisst forsøkte å få kontroll over hele den nordlige vestbredden av Sirdalsvatnet. Var den kanskje skogene der som lokket?

Det er nemlig her vi finner Virak. Denne gården er nevnt helt tilbake til 1269 og var da eid av Kongen (Kronen). Vi vet at både Kongen og kirken ifb. reformasjonen i 1537 solgte unna mange gårder i Norge til brukerne. Kanskje var det da Hove grep sjansen å kjøpe opp denne? Eller eide de den allerede i 1519? Var de store områdene på vestsiden av Sirdalsvannet en av grunnene til den høye skatten til Omund den gang?

Fra 1563 og til rundt 1600 satt en leilending på Virak. Det vet vi. Ikke lenge etterpå formelig innsatte lensmann Asbjørn K. to døtre med svigersønner på gården (deriblant Idle-Sven). Etterkommere av disse to bygget deretter videre ut nye bruk og bosatte seg også på nabo- og ødegården Liland og den nyere Stuhaug.

Også Skogestad i vest hadde Hove-folk bosatt, mens kun Visland i hva man kaller viraksgrenda ser ut til å ha unngått lensmannen fra Hoves innblanding. Alle disse nevnte gårdene ble nemlig skilt ut fra Virak på starten av 1600-tallet.

Når Hove eide Virak, eide de også de andre:

I tillegg dukker Ommund på Fintland opp fra 1599. Han vet vi også stammer fra Hove. Han hadde arv derfra, og vi vet fra tingbøkene at han var i nær slekt med Asbjørn K. Ommund kaller også opp navnene Atlak og Ommund videre. Sistnevnte navn – i samme kombinasjon som i 1599 –  lever ennå i dag i Sirdal.

Tegner vi opp et grovt kart over Virak og inkluderer Fintland og Indre Jendal, blir nedslagsfeltet nokså stort for Hoves interesser ved Sirdalsvatnet.

De tre andre gårdene både like utenfor og inni sirkelen var uoppnåelige. I sør var Skregeli og Ramsli eid av Kongen. Sørvest for Fintland lå/ligger Finsnes. Denne var akkurat som Aueland nede i Lund, et enkesete for Lund Prestegård.

Ommund på Fintland var heller ikke selveier, og her var jorden på private og utenbygds hender i overgangen til 1600-tallet. Ommund var leilending, men selv en leilending hadde rettigheter og opparbeidet seg denne statusen på samme måte som en arv. Det skulle svært mye til for å bli kastet ut fra en leiledinge-gård.

Den siste på Hove som eier jord i disse gårdene i dagens Sirdal, var lensmann Karl Asbjørnsen Hove. Etter ham virker det som all jord i disse gårdene ble på egne hender, men det gikk nok flere generasjoner før man glemte slektskapet til Hove helt.

Man ser dermed at Hove må ha hatt en betydelig og trolig akseptert posisjon i hele skipreidet på 1500-tallet. Man ser at de har hatt midler til å oppkjøp av gårder, og vilje til enda mer. Og jeg synes også å ane en taktisk klokskap som forespeilet at man trengte mer plass, jord og ressurser i årene som som skulle komme.

Tillegg.

Hove virker å ha hatt en rekke tjenestepiker og drenger på gården, i alle fall frem til 1640-årene. Det sier litt seg selv, at en enslig lensmann og bruker neppe kunne ha drevet en såpass god gård som Hove alene, selv med familie rundt seg. En dreng, Karl, blir for eksempel nevnt på Hove i 1617.

Dette er en liten, men viktig og litt glemt av historien vår som svært sjeldent kommer til syne i skriftlige kilder. Bare unntaksvis betalte disse drengene skatt og finnes nedtegnet i de listene vi har fra disse eldste tidene.

Fra Hove har vi spor av disse stort sett unge drengene og stuepikene fra en svært tragisk sak som ble bragt frem på tinget i på nettopp Hove i Lund, datert 4. september 1628. Stevnet var en femten år gammel gutt som virket som tjenestedreng på Hove, Tollak Nilsen fra Hytland i Bjerkreim. Han ble stevnet inn sammen den noe eldre Signe Nilsdatter, «et quindfolch» han søster. Hun hadde på Hove født et barn, der unge Tollak – broren – var barnefaren. Søsknene ble stevnet for blodskam og «sammenlej».

Signe blir der fremstilt som nokså «freidig» og uten anger, der hun innrømmet at det hele hadde foregått på farens gård på Hytland. Begge ble dømt til døden, og for Signe var det ingen vei utenom. Etter datidens lover – ble hun nok henrettet umiddelbart etter dommen på Hove.

For unggutten og bror, Tollak, tok tinget på tolv menn fra Lund, hans unge alder og «uforstandige ungdomsskyld» til følge og fremmet et ønske om benådning. Det ble diskutert å henvende se til Tollaks eget ting, det vil si Hetland Skipreide, samt undersøke lignende saker fra andre «Leenens Almue».

Det har foreløpig ikke lyktes meg å spore opp Tollaks videre skjebne, men det synes klart at han ikke umiddelbart måtte bøte med livet. Hvor barnet ble av, vites heller ikke. Men det var på denne ikke helt uvanlig å «sette bort» disse til koner som nylig hadde mistet sine egne nyfødte. Dette ble gjort helt diskret og uten kjente noteringer.

Kanskje er flere av oss lunddøler ætlinger av den unge Tollak og søsterens Signes «uforstandige ungdomsskyld». Det får vi aldri vite.


Merknad:
* Sven Pedersen Skåland står senere oppført med 12 mark i Ytre Jendal. Hvorfor vet vi ikke, men det er sannsynlig at han kan ha fått dette i konearv fra Hove. I så fall har folket på Hove allikevel ha klart å kjøpe opp deler av gården.

2 Comments

  1. Ingrid Engevik

    Interessant å lese. Du skriver godt. Jeg leitet etter info om gamle garder jeg finner i slektsforskning. Mulig du kan svare… Kanskje Hovsmo var i området utenfor ved Hove ? Jeg finner endel slekt i området før min tippoldemor Sofie Tonette Johannesdatter f Eik ,Moi- 1840 Hennes morfar Tønnes Tosteinson var født 1785 Hovsmo. Far finner jeg ikke fødested på,dessverre Tostein Ståleson dåp MOI 1732 og Inger Svendsdatter Handeland Gm 1775 Kjekt med ny kjennskap om slekt. Jeg er ny i feltet og visste ikke at vi hadde en gren i området Moi 🙂 mvh Ingrid Engevik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *