Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Lund Historielag. Det vil ennå komme endringer frem til endelig publisering. Kopiering og viderebruk av tekst, bilder og grafikk er ikke tillatt uten avtale. For kilder: Se egen artikkel -> .
I denne artikkelen:
- Historiske grenser: Handeland har hatt oppstykkede og uoversiktlige grenser på grunn av mange grensejusteringer over hundrevis av år. På 1500-tallet var grensene mer oversiktlige, med Eik i nordvest og nord, Austreim i øst, Hove i vest, og en lang bredde mot Hovsvatnet.
- Opprinnelse og betydning: Handeland er en av de eldste gårdene i Hovsherad, og navnet kommer sannsynligvis fra de bratte fjellene over gården. Alternativt kan navnet referere til en flat mark der elver møtes.
- Tilbakegang og oppdeling: Gården opplevde en økonomisk knekk på begynnelsen av 1600-tallet, men på 1800-tallet var den blitt en meget god gård igjen. Handeland ble delt opp i mindre bruk tidlig, noe som førte til trangere forhold.
- Kulturminner: Det finnes få bevarte kulturminner på Handeland, men en rundhaug fra jernalderen er registrert og bevart. Det er også tradisjoner om flere gravhauger og et mulig steinalderfunn.
- Brukere på 1500-1600-tallet: Brukere 1519 til 1619, inkludert Klemen, Jøel, Omund Jøelsen, Sven Omundsen, Hoskuld Omundsen, og Halvor Omundsen. Mange av disse brukerne var i slekt og delte gården mellom seg.
- Slekt og arv: Handeland ble delt opp i mindre bruk tidlig, og Omunds sønner hadde sannsynligvis ingen vesentlig arv å falle tilbake på. De forholdsvis romslige forholdene på gården ble betydelig trangere
HANDELAND
I motsetning til gårdene nevnt til nå i denne artikkelserien, ligger Handeland på østsiden av det lille vassdraget som renner gjennom Hovsherad. Gården har i dag kanskje de rareste gårdsgrensene i Lund, og selvfølgelig har dette sin forklaring.
Det er også en meget gammel gård, selv om funn og kulturminner synes å ha blitt ryddet bort gjennom hundrevis av år.
Gården
Handelands grenser er oppstykket og lite oversiktlig. Det skyldes hundreår med grensejusteringer (markeganger). Tilbake på 1500-tallet var derimot grensene adskillig mer oversiktelige:
I nordvest og nord hadde man Eik, men også en stripe til Steinberg. Austreim lå i bakkene i øst, og Hove over Storåna i vest. Viktig var også den forholdsvis lange bredden mot Hovsvatnet.
Surdal er av Mehus (LH1) antatt som en ny gård. Den har ingen gammel skyld eller skatt og er heller ingen ødegård. Ser vi på dagens kart, er det fristende å anta Surdal er ryddet fra Eik. Men Mehus har trolig helt rett i at dette er en gård skilt ut fra Handeland.
Handeland må nemlig en eller annen gang ha vært en svært stor gård som også omfattet Austreim. Så seint som på 1400-tallet (i denne sammenhengen), får vi nemlig høre at Handeland er modergården til Austreim. Det viser oss at begge gårdene har overlevd uårene i mellomalderen, men det viser oss også at Austreim må ha hatt en slags sekundærstatus til naboen den gang.
Det er også Handelands-folk som bosetter seg på Surdal utover 1600-tallet, og ennå i dag har et par av brukene på Surdal små bruddstykker av jord nordøst for Austreims områder. Dette er ikke nyere kjøp, og stammer langt, lengre tilbake.
Handeland var alltid en «grønn» gård, men men med forholdsvis liten utmark. Skogen måtte man være forsiktig med, da tilgangen var begrenset. Gården fikk seg en økonomisk knekk ved inngangen til 1600-tallet, en historie som vi kommer tilbake til i gjennomgangen av brukerne.
Men på 1800-tallet var ny jord ryddet og generasjoners arbeid hadde gitt resultater. Handeland var på denne tiden oppgitt til en «meget god» gård, blant de beste i det gamle Lund.
Navn, kulturminner og alder
Tidligere regnet man samtlige -landgårder som rimelig unge. Det vil si omtrent fra starten av vkingtiden. I dag antar man at de aller eldste av disse kan spores lengre tilbake, og mye tyder på at Handeland tilhører denne eldste gruppen.
Gårdsnavn som ender på land var ofte utkantsområder som ble brukt som beiteområder, slått eller andre ressurser til modergården. Mange, om ikke brorparten, av slike gårder har derfor navn tilknyttet noe som var typisk for disse områdene. Mange har havn etter skog (Eikeland, Lindland), der andre har navn etter naturformasjoner. En del -landgårder blir i dag datert så langt tilbake til 200- til 600-tallet, mens brorparten nok er nyere inn mot vikingtiden. Man ser også i dag at selve navnene i alle i noen tilfeller kan være eldre enn selve gårdene.
Handeland hører nok til gruppen av de eldste land-navnene, og det gjør også gården til en av de tre eldste i Hovsherad ved siden av Eik og Steinberg. Austreim må i sin tid være bygget ut fra Handeland, noe vi faktisk kan se ut fra gårdsgrensene selv i dag. Slår man Handeland sammen med Surdal og Austreim, oppstår en forunderlig firkant som neppe er tilfeldig.
Hadde Austreim vært en eldre gård, ville neppe denne vært bygget oppe i bakkene, der Handeland ble værende nede i dalen med den beste jorda.
Gårdsnavnet har man etter hvert funnet ut kommer fra de bratte fjellene over gården. Nonåsen og klippene nedenfor er de som har gitt gården navn. Navnet kan bety gården under de hengende fjellene.
Inge Særheim (1999) utfordrer denne tolkningen, og viser til gammelnorsk «hond» – dvs ei hand, hender. Han tolker dette som en flat mark eller ei slette der to eller flere elver renner sammen – som fingre på ei hand. Han tenker nok da på området der Storåna og Litleåna omtrent kræsjer inn i hverandre på vei ut til Hovsvatnet ved Nesan.
På Handeland synes vel den tradisjonelle tolkningen til «hengende fjell» som den mest sannsynlige, og dette er noe vi også ser vi igjen fra flere Handelands-gårder i landet.
På gården har vi et velkjent sagn rundt flytting av tømmer og ei mulig kirke på Handeland, et opprinnelig og velkjent vandresagn også fra andre deler av landet. Man skal allikevel ikke se bort fra at det kan ha vært et eller annet på Kyrkjevodlen.
Ofte ble det i de første kristne tider reist nokså provisoriske «kirker» til forkynning. En slik kirke kunne like gjerne være en god og tørr heller, et eksempel vi finner spesielt innover i dalene.»Kyrkjevodler» finnes det nok av flere steder i landet, og i Åseral har man nylig funnet spor etter en lite kirke på en slik voll. Forfatter og arkeolog Jan Brendalsmo mener man deretter og slett ikke helt skal avskrive alle disse navnene fra opphav i gammel-kristen tid.
Mehus i LH1 gjengir tradisjoner om flere gravhauger på Handeland, deriblant Peperhaugen som det skal ha vært noe spesielt med. Det skal også ha eksistert et steinalderfunn fra gården.
Det er imidlertid ett kulturminne som er registrert og bevart. Det er en rundhaug som ligger omtrent midt i innkjørselen til bruksnr. 9, like ved fylkesvegen. Den er datert til jernalderen, men undersøkelser må til for å datere den nøyere.
Brukere 1519-1619
1. KLEMEN
I 1519 bøter han nokså godt fra seg med 40 mark. Det betaler ham med sølv, smør og kobber. To år senere skatter han hele 8 1/2 lodd sølv, grovt sett opp mot 80 mark. Klemen satt med andre ord mer enn godt nok i det. Pussig nok er han oppført to ganger i listene for 1521. I det andre tilfellet med 3 1/2 mark. Det står ikke oppført hvorfor.
Dette navnet ser vi aldri igjen verken på Handeland eller i Lund. Navnet er noe uvanlig, og det er mulig at det skal være «Klemet».
2. JØEL PÅ HANDELAND
Jøel er nokså sikkert far til neste bruker. Navnet er en lokal variant av det norrønte Ljot. Han opptrer interessant nok i begge listene for 1563, både i listen for leilendinger og for jordeiene bønder. Vi finner ham på Handeland med 1 daler i skatt, men han betaler også 3,5 vett korn utenom som jordeier. Dette tilsvarer 1,5 daler og 1 ort. 1 ort var 1/4 daler.
Skattet man i sistnevnte liste, regner man med at brukerne også eide jord andre steder. For Jøel dras da mistanken mot Austreim. Se mer om dette under sønnen, Omund (4).
3. Leidang 1567:
Her skatter Handeland 1 geiteskinn og 1 fåreskinn. Det er veldig lite i forhold til verdien vi ser Klemen satt på. Vi har ingen informasjon om hva som har hendt på Handeland i mellomtiden.
4. OMUND JØELSEN HANDELAND
Omund vet vi noe om. Vi vet at han eide hele Handeland og 1/3 av Surdal. Han er også nokså sikkert en sønn av Jøel 1563, og fra disse to flyter vi sikkert videre i slektsrekkene så å si til vår tid.
Det er interessant å se Omund-navnet på nabogården til Hove, men det er absolutt ingenting å hente kildene om noe eventuelt slektskap over til nabogården. Man kjenner sju barn av Omund, men rekkefølgen til Mehus i LH1 er neppe riktig.
Omund nevnes fra 1602 til han døde i 1619. I skattelistene finner vi ham i 1602 med 1 skilling,
Etter dette opptrer han ikke i listene for Handeland dette tiåret. Det virker som om han har overlatt både gård og bruk til sønnene og flyttet. Hvor vet vi ikke, men han må ha vendt tilbake tiåret senere. Det er mulig han er den samme som vi finner på Austreim i 1602-03. En av Omunds døtre blir i alle fall boende på Austreim og gifter seg der med en Ånen. Det gir oss en liten mistanke om at folket på Handeland må eid noe jord i nabogården i disse årene.
Mehus gir oss også en konkret dødsdato, 27. juni 1619, og skriver at han var en gammel mann med en del, men ikke trykkende gjeld. Her mistenker jeg Mehus for å ha utelatt det vesentlige fra kildene med vitende og vilje. Ble det ansett som for sterk kost for leserne på 50-tallet?
Omund Jøelsen tok sitt eget liv. Han hengte seg selv ute på tunet og ble vel trolig nokså desperat funnet av naboer fra Austreim og (Nedre) Skårdal. Disse to karene fikk senere en bot for ikke ha varslet «øvrigheden» i forsøket på å hjelpe. Slik var det den gang. Her skulle alt opp på tinget, eller i det minste via lensmannen. Omund ble deretter etter soknepresten anbefaling, gravlagt utenfor kirkegården.
Eiendelene hans var da omtrent ikke mer enn en sliten jerngryte, får vi høre om. Og det meste av hans gjenværende del av gården – og Surdal – var pantsatt bort.
Omund etterlot seg fire sønner, men Handeland ble ikke like oppdelt. Den eldste, Jøel, ser ut til å ha arvet jord også i Surdal foruten farsgården, men han virker å ha bosatt seg på sistnevnte gård. Jøel finner man også igjen nettopp på Surdal i LH1.
På Handeland blir gården delt i tre, der nok de to neste sønnene Sven og Hoskuld får hver sin halvdel. Yngste bror, Halvor, får deretter en adskillig mindre del. Handeland blir dermed veldig tidlig stykket opp, og utenom Svens del – virker forholdene nokså kummerlige for en periode.
I 1603 er kornskatten oppgitt felles for Handeland med 4 1/2 spand korn.
5. SVEN OMUNDSEN HANDELAND
Han er helt sikkert sønn av ovenfornevnte, og må være den nest eldste av sønnene. Skattene for ham viser følgende: 1602: 1 skilling. 1604: 3 spand talg. 1606: 1 daler i grønnlandsskatt. 1610 og 1611-14: 1 daler. Sven opptrer også i 1018.
Mehus antar han var gift med ei datter Øybrand på Bjunes i Sirdal. Dette virker å være helt riktig. Fra Sven flyter rekkene på Handeland fra far til sønn i generasjoner fremover.
6. HOSKULD OMUNDSEN HANDELAND
Hoskuld nevnes med følgende oppføringer: 1602: 1/2 skilling. 1606: 2 1/2 spand korn.1606: 5 daler i grønlandsskatt. 1610-14: 1 daler. Hoskuld opptrer også i 1618.
Han nevnes frem til 1639 og også fra ham kan vi følge slektsgrenene langt fremover. Kone ukjent.
Av disse skattene ser vi nokså klart at det er Hoskuld og eldrebror Sven som opptrer med like deler på gården. Eldstegutt Jøel må være på Surdal, mens yngtebroder Halvor kommer til noe senere som etterslenger og på et adskillig mindre bruk på gården.
I odelslisten for 1617, er det Hoskuld som er oppgitt som «bestemann». Det vil si han eier det meste av gården, noe som nok kan forklares med at Sven kan ha hatt mer gjeld enn lillebror. Skatten var ikke all verden på 1 løb smør, men gårdens totale sum var slett ikke så ille. Prestegården skattet adskillig mer for gården, slik at vi får en mistanke om det er her gjelden til faren, Omund, har hatt sitt opphav. Det et er ingen tradisjoner ellers på Handeland som forteller oss at gården har ligget under kirken.
Folket på Handeland opptrer særdeles sjeldent i ting og saker for Lund, men i 1615/16 gikk det noe vann over hodet for brødrene Sven og Hoskuld. Da havnet disse i et regelrett slagsmål der Sven først duret løs på Hoskuld med en kjepp. og deretter fikk en solid retur fra lillebror i hodet fra en såkalt «støver». De fikk en bot på 2 daler hver for sammenstøtet.
Hoskuld eier 16 1/2 mark i Sira. Det var en arv enn konen, som må ha vært datter av Sjur (Sivert) på Nedre Sira.
7. HALVOR OMUNDSEN HANDELAND
Skatt: 1606: 2 1/2 spand korn. Samme år som ødegårdsmann med 1 mark – pussig nok i samme år. Vi finner han også som ødegårdsmann (dvs. den laveste skatteklassen) i 1610 med 1/2 daler. Han svipper også innom Surdal i 1614 som trolig og forsøksvis nyrydder. Der holder han også til da faren dør i 1619, men er på Handeland to år senere som ødegårdsmann/husmann.
Halvor var blant desertørene som rømte fra Svinesund leir i 1619 og måtte bøte fire daler for dette.
Disse tre brødrene deler i 1624 Handeland sammen med eldstebror, Jøel. Brukene virker å være like store, da samtlige blir oppgitt til 18 mark i størrelse og verdi. Jøel bor riktignok på Surdal, der han bruker 33 mark av den gården.
8. TORKEL PÅ HANDELAND
En Torkel opptrer nokså plutselig i listene for 1617-21. Navnet er helt ukjent på Handeland, og han kan heller ikke være den Torkel som samtidig blir nevnt på Austreim. Kan han ha vært gift med ei datter av Omund (2)?
9. JØEL HANDELAND
Denne Jøel blir oppgitt som ødegårdsmann i 1617-21. Dette er trolig eldste sønn av Omund (2) som virker å vingle litt frem og tilbake mellom Handeland og Surdal. Surdal var ikke noe enkelt sted å rydde, og kanskje Jøel en stakkars stund forsøkte seg på noe bedre jord på hjemgården?
I 1623 ble han valgt som skyss-skaffer, slett ikke en dårlig beskjeftigelse i disse dager.
10. TRON HANDELAND
Jeg tar ham med her, da han må levd på samme tid som navnene over. Han var gift med datter av Joren Leielsdatter Haukland/Moi, og deres datter blir igjen gift med en sønnesønn av Omund (2). Tron kan dermed ikke være i slekt med disse andre navnene på gården.
Siden Jøel (den eldste) har bosatt seg på Surdal men like fullt har beholdt sin del av Handeland, er det fristende å sette Tron som leilending på hans bruk. Hvor Tron egentlig kom fra, vet vi ikke.
Slekt
Vi mangler en del informasjon om konenavn og arv på Handeland, men sistnevnte kan uansett ikke ha vært store greiene. Handeland ble også delt opp i mindre bruk nesten overraskende tidlig.
Omunds sønner hadde sannsynligvis ingen vesentlig arv eller andre gårder å falle tilbake på. To av sønnene fikk dermed overta om lag 1/2 hver av farsgården, mens eldstebror Jøel valgte å bosette seg på Surdal. Siste sønn, Halvor, ser ut som har fått en nokså begredelig jordflekk å ta av.
De forholdsvis romslige forholdene på Handeland, ble dermed på kort tid betydelig trangere.
Alle fire disse sønnenes grener kan følges videre i Lunds historie, og bortsett fra Tron Handeland som satt på Lunden – var kan de aller fleste på Handeland spore sine røtter tilbake til disse sønnene.
Oppdatert 25. januar 2025
** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.
