I dernne artikkelen: **
- Gårdens tidlige historie: Moi ble først nevnt i kilder fra 1390 og var eid av Rakkestad Kirke før den ble gitt til kirken av Jon Ragnvaldson før 1350.
- Grenser og naboer: Moi grenser til Eikeland, Haukland og Osen, og var tidligere knyttet til Skjeggestad.
- Navnets opprinnelse: Navnet Moi kommer fra gammelnorsk «mór» som betyr «tørr sandslette», og har en dativendelse som har festet seg som gårdsnavn.
- Kulturminner: Det er funnet perler og krukkeskår fra jernalderen nær dagens rådhus, som antyder eldre bosetning på Moi.
- Gårdens brukere: Flere personer fra 1557 til 1619, inkludert «Gamle-Tormod», Johannes (Tormodsen) Moi, og Sveinung Leielsen Moi.
- Gårdens status: Moi var opprinnelig et adelsgods, før det ble kirkegods i 1350 og senere en gård for leilendinger frem til 1627.
- Gårdens eiere: Hamre-folket kan ha kjøpt opp gården fra kirken, og gården kom senere i Hauklands eie gjennom ekteskap.
- Slektslinje: En slektslinje fra Tormod i 1519 til Tormod Johannsen i 1636 viser hvordan gården ble overført gjennom generasjoner.
- Tre arvinger fra Haukland: Rundt 1627 bosatte tre arvinger fra Haukland seg på Moi, og deres etterkommere bor fortsatt på gården i dag.
- Moi som senter: Moi ble et senter for de andre gårdene rundt Lundevatnet, og navnet Moi ble brukt allerede fra de tidligste kjente fotografiene på 1870-tallet.
MOI
Historien om Moi er historien om en tilsynelatende ødegård som med tiden ga navnet til hele tettstedet.
Gården var ikke en del av disse prosjektsidene, da den ikke var bebodd i årene 1519-21. Men grunnet sin betydning for andre gårders eldre historie, og at gården viste seg å skjule sine egne hemmeligheter, forsvarer Moi å få sin helt en egen bonus-artikkel.

Gården
Moi fremstår som en lillebror til naboen i øst, Haukland, når gården dukker opp i listene i 1563. På denne tiden var folkene på gården leilendinger, en status gården hadde frem til 1627.
Mois grenser er blant de mest oversiktlige i hele skipreiden. Eikeland i sør, Haukland i øst og Osen i nord. Helt i sør støter også et hjørne av Auelands grenser til Haukland ved utløpet av Moisåna.
I vest grenser Moi til heieområdene i Sokndal hvor vi har flere smågårder, men Orrestad er nærmeste nabo blant de eldre gårdene i området.
Osen var en nyrydning, tatt opp i årene 1563-67. Går vi enda lengre tilbake i tiden, må også Skjeggestad ha vært en del av det gamle Mois områder. En typisk vikinggård som ble avfolket i mellomalderen, og da brukt som slåttemark til naboen «over vannet» – Hove.
Naboen i sør, Eikeland, hører vi om både på 1300- og 1400-tallet. Den lå da under bispesetet, og vi hører om leilendinger på gården uten navn. Om denne gården i sin tid ble bosatt fra Moi, eller fra prestegården, er heller uklart.
Moi kommer første gang til syne i kjente kilder som «Mooe a Oghdhom (Agder)», senere presisert til Eikeland (sogn) i Sokndal. Dette finner vi i Biskop Eysteins Røde Bok fra rundt 1390, en oversikt over Oslo bispedømmes jordegods.
Det finnes ingen Mo-gårder i hele Sokndal, og den eneste Eikelands-gården i Sokndal var på denne tiden en liten heiegård som var både øde og forlatt. Oluf Rygh nevner også dette i sin «Norske Gaardnavne» og plasserer «Mooe» som Moi ved nabogården Eikeland i Lund, noe som virker å være åpenbart.
Moi var eid av Rakkestad Kirke ved Halden, og ble en gang før 1350 gitt til denne gården av Jon Ragnvaldson. Jon ser ut til å ha bodd i Bergen og døde under svartedauden. Han må ha vært en stormann, muligens i slekt med samtidige navnebrødre i Smør-slekten. Det vil si en av Norges mektigste slekter i disse årene. Denne forbindelsen er ikke bevist, men heller ikke avskrevet.
Opprinnelig var Moi deretter et adelsgods, før det ble kirkegods i 1350, en status som i alle fall vedvarte ut tiåret. Deretter er det lite informasjon om gården, før Gamle-Tormod dukker opp der i 1557.
I arbeidet med disse artiklene om det gamle Lund, er det funnet nokså sterke indikasjoner på at det var folket på Hamre, og ikke Haukland, som var de opprinnelige eierne av Moi; med «opprinnelig» ment som perioden før 1600-tallet. Moi kom trolig først i Hauklands eie da Leiel T. Haukland giftet seg inn på gården på 1570-tallet. I artiklene om Haukland -> og Hamre ->, kan dere lese mer om dette.
Hamre-folket må ha kjøpt opp gården fra kirken (Rakkestad?) på et tidspunkt. Det mest sannsynlige er etter reformasjonen i 1537, da kirken måtte selge unna mange av sine eiendommer.
Spørsmålet er: Ville Rakkestad Kirke hatt interesse av en gård som ikke ga inntekter, dersom Moi ble liggende øde?
De særdeles høye skattene på Hamre og Haukland i 1519, kan kanskje vitne om at de allerede da hadde kontroll over naboen på den andre siden av Moisåna.
Navn, kulturminner og alder
Navnet Moi kommer fra gammelnorsk mór, som betyr «tørr sandslette». ó-en kan ha vært en liten diftong mellom dagens -o og -å. Gårdens plassering og geografi er forunderlig lik andre Moi-gårder, som for eksempel i Kvinesdal, Bygland og Evje.
I-en er tradisjonelt tolket som en dativendelse av navnet. Gården het Mór, men man sa «til Mori» eller «på Mori», og denne endelsen festet seg som gårdsnavn. Bortfallet av r-en i navnet skyldes at denne konsonanten allerede i utgangspunktet var såkalt trykklett. Forenklet kan man si at den da var knapt hørbar, og at den forsvant under overgangen fra det gamle norske språket til mellomalderen.
Professor em. Jan Kristian Hognestad ved Universitet i Stavanger har derimot, i forbindelse med en artikkelserie i Dalane Tidene, påpekt at denne tolkningen synes noe «mystisk» og er ikke helt enig med den tradisjonelle tolkningen av gårdsnavnet.
Skrivemåten «Mooe» fra 1390 vitner om at den tradisjonelle forklaringen kanskje bør stå, i alle fall inntil videre.
De fleste Moi-gårdene i landet minner mye om vårt Moi i både størrelse og beliggenhet, men i Lund har man ikke registrert funn fra forhistoriske tider. Dette er tolket av Mehus (LH1) som at disse kan være ryddet bort, men det er likevel påfallende – og kan tyde på at «lillebror-statusen» gården hadde ved inngangen til 1500-tallet ikke var helt tilfeldig.
Det skal nevnes at rett ved siden av dagens rådhus kan det en gang ha vært en gravrøys. Her ble det en gang funnet både perler og krukkeskår fra jernalderen, og Moi må opplagt ha hatt eldre bosetning.
Samtlige Moi-gårder, med unntak av gården i Bjerkreim, har også hatt en «sterk» nabo. I Lund har vi i alle fall to: Lund og Haukland.
Det kan tyde på at Moi som gård må være noe yngre enn disse to, men samtidig peker mye på at vi rundt (tettstedet) Moi kan ha hatt flere gårder som vokste frem i noenlunde samme tidsepoke.

Brukere 1557-1619
Her har Mehus i LH1 hoppet over samtlige brukere fra 1557 og helt frem til folket fra Haukland bosetter seg på gården rundt 1627. Samtlige navn som følger er derfor hentet fra originalkildene, med referanser til hva vi til nå har avdekket gjennom artiklene fra de andre, gamle gårdene i Lund:
1. «GAMMELL THORMOU» PÅ MOI
Angående en rettsak på Eikeland i 1617 husker Atlak Olsen i Tronvik seksti år tilbake. De vil si rundt 1557. Ha nevner da ærverdige «gammell Thormou» på Moi. I disse sakene angående nabogården Eikeland, dukker det deretter opp flere vitner som husker Tormod – og bruker ham som vitne for grensetvistene rundt gården. Vitnemålene referer til Tormod gjennom flere tiår.
Vi får et klart inntrykk at Gamle-Tormod må ha vært en mann som man hørte og stolte på, en mann med et godt ettermæle.
Gamle-Tormod kan videre dokumenteres gjennom flere samtidige kilder, og det er rimelig å anta at dette er han som også kort nevnes med en bot på 2 1/2 daler i 1567 for «et frede brud».
I skattelistene finner vi ham med 1 daler skatt i 1563 som «leilending», og i denne sammenhengen er nok den benevnelsen bokstavelig. Han skatter imidlertid også i odelslisten av samme år. Dette med 1/2 vett korn, tilsvarende 1 ort. Da må han ha eid jord også utover å ha vært leilending på Moi. Disse gårdene må ha vært deler av både Haukland og Hamre.
Tormod er en av navnene vi finner i kongehyllesten fra Lund i 1591, og han er nevnt siste gang rundt 1597.
2. Leidang 1567.
Her skatter Moi 1 geiteskinn og 1 1/2 fåreskinn. Det er omtrent der en gård som Rusdal skattet, og litt rundt snittet for det gamle Lund. Men langt unna storgårdene som Haukland, Hamre, Hove og flere andre. Vi har nok her en pekepinn på at det kanskje ikke var så altfor mange år siden gården ble gjenopptatt.
3. OLUF PÅ MOI
Nevnt i 1602 med 1/2 skilling i skatt. Om han vet vi absolutt ingenting, men det behøver ikke være utenkelig at dette er den samme Oluf (Ole) som Leiels datter, Bergitte, blir gift med.
4. JOHANNES (TORMODSEN) MOI
Johannes – eller Johan – nevnes fra 1602-1610 i de fleste kjente skattelistene. Jeg vil anta han er sønn til Tormod (5), og far til den Tormod Johansen som i 1636 selger små deler av Haukland.
Johannes opptrer med en skatt på 1 spand korn i og 1/2 daler i grønnlandsskatt 1606. Han står videre oppført med sedvanlig skatt i 1610, men året etter er han flyttet ned til klassen for ødegårsmenn med en 1/2 daler i skatt. Han er oppgitt med det samme 1612-17. Johannes må falt like etter.
I 1603 skatter brukerne på Moi felles. Moi skatter da 3 spand korn, og dette er ikke så ille og vitner om at noe er «på gang» på gården. Kan det skyldes at eierne fra Haukland har blandet seg inn i både jord og gårdsbruk?
5. TARLD LEIELSEN HAUKLAND
Leiel Hauklands eldste sønn blir kort nevnt på gården i 1603. Da har han forlatt Eikeland, sannsynligvis i sammenheng med sokneprest Hans Matsens avskjed. Tarald dukker deretter opp på Gursli på tampen av tiåret.
6. TOJRUS PÅ MOI
Torjus nevnes som ødegårdsmann i 1606. Det er rimelig å anta at han er den som opptrer som Torjus i Osen, og som tiåret senere kom til Austreim. Se mer på om ham under denne gården.
7. SVEINUNG LEIELSEN MOI
Leiels tredje sønn kommer først til syne i listene for skatten i 1610, da på Moi med en skatt på 1/2 daler. Han skatter videre der 1611-14 og virker da å bruke storparten av den gården. I 1617/18 er han borte og har da flyttet til Gursli, gården broren Tarald ryddet.
Han er den første av Leiel-sønnene fra Haukland vi finner nevnt direkte på gården etter Tarald (7).
8. LAURITS PÅ MOI
Laurits – eller Lars – skatter i 1612 1 daler.
9. TORGER PÅ MOI
Nevnt som ødegårdsmann, kanskje husmann, på Moi i 1617. Er dette igjen vår venn, Torjus i Osen?
I 1617 får vi vite eierne av gårdene. I alle fall de med mest jord, såkalte bestemenn. Her er Leiel Haukland det aller meste av Moi, foruten en liten del som er eid av eldste datter, Askjer på Haneberg. At hun kunne en liten del, skyldes at hun var blitt enke – og arven etter ekteskapet trolig oppgjort.
10. ENKEN PÅ MOI «Enchen Moie» opptrer i skatten 1618. Hun kan ikke være noen andre enn enken etter Johannes (12) som da er borte fra listene. Enken skatter 1/2 daler i ødegårdsklassen.
11. TORMOD JOHANNESEN
Tormod må være født på Moi, og han må være sønn av Johannes (4). Vi vet ikke hvor han bodde eller reiste, men i 1636 selger han små deler av Haukland til Leiel Hauklands sønn, Bjørn. Ikke lenge etterpå selger han små deler av Hamre til folket på den gården. Begge salgene er signer og underskrevet på en av Slettebø-gårdene i distriktet. Vi vet ikke hvilken av dem.
Han kan ikke ha solgt jord i disse gårdene uten tilknytning til dem, i alle fall ikke på denne tiden. Og navnet røper langt på vei hvor han hører hjemme.
Tormods små salg er selve nøkkelen til at vi kan klare å koble sammen den gamle gårds- og slektshistorien på gårdene Moi, Hamre og Haukland. Dette fordi de andre små – og få – brikkene vi har fra disse gårdene i disse eldste kjente tidene da vil samsvare med hverandre.
Slekt
På Moi ser vi restene etter hel slektslinje som har blitt nesten borte både i originalkildene og i Mehus’ bygdebok.
Gjennom fragmenter som Mehus selv har oppgitt, ovenfornevnte skattelister, oppkallings-normer – og kjøp og salg gårdene mellom: Tavlen under må anses som rimelig sikker, og den viser også den mest «plausible» forbindelsen til Hove.
Unntak er et sannsynlig og ukjent mellomledd fra Gamle-Tormod til Tormod i 1519.

Hvordan Moi ble Moi
På Moi har vi en fascinerende historie der gammel og nesten glemt fortid veves sammen med nåtid. Moi verken kunne – eller ville – ha navngitt verken bygd eller tettsted uten denne historien.
Som nevnt i innledningen av denne artikkelen, må Moi ha vært eid av prominente personer utenbygds før gården ble kirkegods og deretter en gård for leilendinger. Fra 1627 og noen år utover velger tre arvinger fra Haukland å bosette seg på gården. Disse tre brukene ble liggende tett, og hver for seg eksisterer de også i dag. På ett av disse brukene har vi direkte etterkommere av denne delingen rundt 1627.
Disse tre søsknene, Tarald, Joren og Bergitte, var alle barn av Leiel på Haukland. Moi var kommet inn under denne gården via nettopp Leiel, som sannsynlig arv fra Hamre. Vi vet at Moi var Taralds farsarv, og han bosatte seg naturligvis på Moi fremfor Haukland, som var morens arv. Joren og Bergitte byttet siden til seg Moi fra yngstebror Omund, som valgte (kanskje fornuftig nok) det tryggere Åtland i Gyland/Flekkefjord.
Hvorfor gjorde søstrene – og Omund – dette?
I de kjente skattelistene lå Moi langt unna de andre gode gårdene i gamle Lund i verdi. Likevel må den ha vært ettertraktet. Og den kan ikke ha vært ettertraktet uten at de tre søsknene kan ha hatt kjennskap til gårdens forhistorie. Det må ha vært gjevt å ha jord og tilgang på Moi, selv om jorden der sannsynligvis var forfallen og udyrkbar etter å ha ligget øde i mange år.
Gamle-Tormod i 1567 betalte ikke store skatten, selv om han må ha hatt midler og arv fra sin velstående farfar(?) Tormod på Haukland i 1519. Sønnen, Johannes, synes å ha hatt det enda tråere. Dette er når Hauklands-folket forsiktig begynner å gjøre sin inntreden på gården.
Muntlige overleveringer fra Moi selv i dag, vitner om et «hus» som allerede sto på gården da søsknene fra Haukland kom dit. Dette stemmer med skriftlige kilder, da Gamle-Tormod og Johannes ikke kan ha bodd på samme sted som søsknene fra Haukland. Hvor dette «huset» (gården) lå, vet vi ikke.
Hva vi vet videre, er at det gikk dårlig for alle tre søsken i Leiel-flokken. Tarald havnet i gjeldsproblemer, og han og sønnene mistet sitt bruk på gården. Søstrene Joren og Bergittes familier ble begge involvert i rabalderet rundt Idle-Sven, som medførte betydelig bråk og trøbbel i mange år fremover.
Taralds etterslekt forsvant deretter helt fra Moi. Jorens slekt levde, med litt om og men, til midten av 1800-tallet på gården. I dag finnes det fortsatt direkte etterkommere av Bergitte på gården.
Der folket på naboen Haukland over elven hadde (stort sett) full kontroll på både jord og odel, ble Moi liggende litt åpent. Her var det plass, og her var det ikke andre gårders odel – sønn-til-sønn. Utenom de tre nevnte brukene, eksisterende ikke den tradisjonelle oppdelingen av gårdsbruk. Da tidene endret seg fra slutten av 1700-tallet og utover det påfølgende århundret, ble det på Moi rom for skolemestere (jf. Skulevold), ordførere, skrivere … det man kan kalle den såkalte «øvrigheden.»
På den måten ble Moi et lite senter for de andre gårdene rundt Lundevatnet, og skriftlig har vi Moi som et bygdenavn allerede fra de tidligste kjente fotografiene fra bygda på 1870-tallet.
Da jernbanen kom i 1904, ble et allerede pussig skille forsterket i området. Det meste av en raskt voksende industri og handel ble lagt til det kommende Moi sentrum på østsiden av elven, på Hauklands områder. Styre, verv, skoler og andre formelle myndigheter ble værende på vestsiden – på selve Moi.
En forunderlig forhistorie, fra trolig adelsgods via kirkelig eie til ødegård og leilendinger … På Moi ser vi hvordan historier fra århundrer siden via både ukjente og kjente omveier, har formet en hel bygd slik vi kjenner den i dag. Trolig ville ikke ha hatt «Moi» i dag, om ikke en eller annen Tormod – eller Sveinung – en eller gang hadde våget å kjøpe opp gården fra Rakkestad Kirke. Eller en annen kirke. En eller gang i en glemt tid.
Oppdatert: 2. februar 2025
** ** Oppsummering er KI-generert ved Co-Pilot og sikret av forfatteren.